Internasjonale konvensjoner for naturmangfold

Publisert av Miljødirektoratet

Norge har underskrevet flere internasjonale avtaler som har som mål å sikre bedre bevaring av arter og/eller deres leveområder.

Isbjørn (Ursus maritimus) ble i 2014 ført på Bonnkonvnensjonens liste II. Lista omfatter trekkende arter som ikke er truet av utryddelse, men som trenger internasjonalt samarbeid for å sikre et tilstrekkelig vern. For disse artene skal medlemslandene bestrebe seg på å inngå regionale avtaler som kan fremme dette formål. Her ser vi en isbjørn som ruller seg på isen for å vaske seg. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Blåstrupe (Luscinia svecica) i fjellbjørkeskog. Blåstrupe er en av 700 dyrearter som er oppført på Bernkonvensjonens liste II over arter som skal beskyttes mot fangst, jakt og innsamling av egg. Foto: Bård Bredsen, naturarkivet.no

Naturen kjenner ingen grenser. Derfor er det utviklet internasjonale avtaler for å beskytte miljøet på tvers av landegrensene. Her kan du lese mer om følgende internasjonale konvensjoner for arter og leveområder:

  • Konvensjonen for biologisk mangfold er en global avtale om vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold. Den omhandler dessuten rettferdig fordeling av godene ved bruk av genetiske ressurser.
  • Bern-konvensjonen  har som formål er å verne om europeiske arter av ville dyr og planter og deres levesteder.
  • Bonn-konvensjonen er en global avtale om beskyttelse av trekkende arter av ville dyr som regelmessig krysser nasjonale grenser. 
  • CITES-konvensjonen er en global avtale der formålet er å regulere den internasjonale handelen med ville dyr og planter som står i fare for å bli utryddet.
  • Ramsarkonvensjonens formål er ivaretakelse og bærekraftig bruk av våtmarksområder.