Ulv

Publisert av Miljødirektoratet

Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia døde ut i løpet av 1960-årene. Dagens bestand stammer fra tre ulver av finsk-russisk opprinnelse som etablerte seg i Sør-Skandinavia på 1980- og 90-tallet - i tillegg til nye ulver som kom vinteren 2006-2007 og to i 2013. Den skandinaviske ulven er derfor i nær slekt, og er regnet som kritisk truet i Norge.

Ulv fotografert under kontrollerte forhold i innhegning. Dyret har gått kraftig tilbake i antall som følge av jakt. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no

Ulv (Canis lupus) fotografert under kontrollerte forhold i innhegning på Langedrag. På slutten av 1960-tallet telte den felles svenske, nord-finske og norske bestanden trolig mindre enn dyr, og i 1973 ble ulven totalfredet i Norge. Her er det en ulv som har funnet seg en god hvilestilling. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Ulven er et utpreget rovdyr som jakter i flokk og som lever av større pattedyr. Elg er det vanligste byttedyret i Norden. Her er den fotografert under kontrollerte forhold i innhegning på Langedrag. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no
En ung ulvetispe fra Galven-reviret i Sverige fotografert øst i Hedmark fylke etter at den ble merket med GPS-sender i begynnelsen av 2010. Foto Lars Gangås, Statens naturoppsyn

Den skandinaviske ulvebestanden i vekst

Bestanden av ulv i Skandinavia hadde en betydelig vekst i 1990-årene, fra færre enn ti dyr til nesten hundre i 1999. Veksten har fortsatt på 2000-tallet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Den skandinaviske ulvebestanden er relativt isolert fra andre bestander. De genetiske forholdene - med et ekstremt høyt innavlsnivå - er en stor utfordring for forvaltningen. Slike arvemessige forhold kan avgjøre om bestanden er levedyktig på sikt.

Ulv som vandrer fra den finsk/russiske bestanden i framtida kan derfor ha stor betydning for den skandinaviske ulvebestanden.

Ulv i Skandinavia i 2017-2018

Vinteren 2017-2018 ble totalbestanden av ulv i Skandinavia beregnet til 410 ulver. Det ble registrert totalt 41 familiegrupper og 31 revirmarkerende par. 70-71 ulver ble klassifisert som helnorske. Det vil si at de ble registrert på vandring i Norge eller holdt til i revir med hele sin utstrekning innenfor Norges grenser.

45 ulver ble registrert på begge sider av grensen mot Sverige, hovedsakelig i grenserevir, men også noen få på vandring. Til sammen ble det påvist 115-116 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge.

Våren 2017 ble det født valpekull i åtte helnorske revir, fem kull i grenserevir og 28 kull i helsvenske revir. Totalt i Skandinavia ble det dermed født 41 valpekull i 2017.

Ulv Skandinavia flokker og par 2017_2018.jpg

Få naturlige fiender

Dødeligheten hos ulvevalper er høy, men voksne ulver har få naturlige fiender.

Sykdom, ulykker og påkjørsler kan skje, men den viktigste dødsårsaken hos ulv i Skandinavia er lovlig og ulovlig jakt. Forskning viser at ulovlig jakt er av et betydelig omfang, og i dag er ulovlig jakt på ulv en stor utfordring for å sikre en forsvarlig forvaltning av arten.

Intensiv jakt gjorde at ulven ble utryddet i Norge på 1960-tallet.

Ulvebestanden overvåkes tett

Ulven ble midlertidig fredet i 1971, og varig fredet 15. mai 1973. I Norsk rødliste for arter 2015 er ulv karakterisert som kritisk truet.

Mål om fire til seks valpekull i Norge

Norge har som nasjonalt mål at vi skal ha fire til seks årlige ungekull av ulv. Av disse skal tre ungekull være helnorske. Ungekull i grenserevir deles med Sverige og teller med en faktor på 0,5. Bestandsmålet oppnås innenfor forvaltningsområdet for ulv i Norge, men også ungekull utenfor ulvesonen teller med.

Kartet viser forvaltningsområdet for ulv. Klikk deg rundt i kartet for å utforske nærmere.

Overvåking av ulvebestanden

For å kartlegge hvor mange ulver det er innenfor et revir og finne slektskapet mellom dem, samler vi ekskrement- og hårprøver fra ulven. Innsamlingen av prøver og tradisjonell sporing og registrering av valpekull danner grunnlaget for overvåking av ulvebestanden.

Regulering av bestanden ved lisensfelling

Ulvebestandens størrelse reguleres i dag ved lisensfelling. Lisensfelling er ikke ordinær jakt, men felling som er motivert av behovet for å redusere skader på husdyr og tamrein. Dersom forvaltningen åpner for lisensfelling, fastsettes en kvote for felling av et bestemt antall individer innenfor geografisk avgrensede områder.

Dersom det oppstår akutte situasjoner hvor ulv gjør skade på husdyr eller tamrein, kan forvaltningen fatte vedtak om skadefelling av den bestemte ulven som har gjort skade.

Internasjonale avtaler som omfatter ulv

Ulven står på Bern-konvensjonens liste II. Det vil si at land som har undertegnet Bernkonvensjonen forplikter seg til å frede arten og å sikre dens leveområder. Ulv er også ført opp i CITES-konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter. Den står oppført i vedlegg II som omhandler arter det er viktig å kontrollere omsettingen av.