Fremmede arter og klima

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

I Norge vil klimaendringene gi høyere temperaturer, økt nedbør, lengre vekstsesonger og kortere, mildere vintre. I takt med klimaendringene vil flere av de introduserte fremmede artene kunne etablere og spre seg, og dermed gjøre skade på naturmangfoldet vårt.

Klimatiske forhold er en vesentlig faktor for at fremmede arter skal klare å etablere seg i norsk natur. Norsk klima er forbundet med flere måneder med snø og frost, i tillegg til en kort aktiv sesong. Dersom artene ikke er tilpasset, eller klarer å tilpasse seg det norske klimaet, vil de ikke kunne etablere seg i vår natur.

De globale klimaendringene gir store konsekvenser for innvandringsmulighetene til nye fremmede arter, samt sprednings- og etableringsmuligheter for de fremmede arter vi allerede har i landet.

Etablering av nye fremmede arter

De siste tiårene har sjøtemperaturene blitt høyere gjennom sommerhalvåret. Dette har allerede ført til endringer i vår marine flora og fauna. Stillehavsøsteren (Crassostrea gigas), som er vurdert til svært høy økologisk risiko, har for eksempel etablert seg på mange steder langs kysten i Sør-Norge. Den har sannsynligvis spredd seg til Norge gjennom larvedrift fra Europa. Høyere sjøtemperatur har ført til at østersen klarer å formere seg i Norge. 
 
Fremmede arter som i dag overlever innendørs kan klare å etablere seg utendørs dersom klimaforholdene endres. For eksempel kan mange av de plantene som innføres hyppig, og som i dag ikke klarer å formere seg i naturen, begynne å formere seg i et varmere og våtere klima.
 
Mange arter står på trappene til å etablere seg i norsk natur dersom klimaet endres tilstrekkelig. Dette kaller vi dørstokkarter. Eksempler på dørstokkarter er insekter som i dag lever innendørs og hageplanter. Med dagens klimatiske forhold klarer ikke disse å etablere seg utendørs eller utenfor hagens grenser. Men dersom klimaet endrer seg tilstrekkelig kan situasjonen bli en annen.