Fremmede skadelige arter

Publisert av Miljødirektoratet

På verdensbasis regnes fremmede skadelige arter som en av de største truslene mot naturmangfoldet. Økt handel og globalisering bidrar kraftig til at fremmede arter sprer seg. De pågående klimaendringene og økt økonomisk aktivitet vil forsterke spredningen og effekten i tiden fremover.

Mink er en fremmed skadelig art i Norge. Den ble innført til Norge i forbindelse med pelsdyroppdrett, men etter å ha blitt sluppet ut og rømt, har minken etablert livskraftige bestander i alle deler av landet. Dette har ført til en nedgang i bestandsstørrelsen av flere arter, spesielt sjøfugl som hekker på bakken. Terje Kolaas, naturspesialisten.no
Brunskogsnegl har spredd seg med jord og planter og blitt tallrik over store deler av Sør-Norge. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no
Hagelupin er en introdusert hageplante som ofte vokser langs veikanter og i andre enger. Arten er i sterk spredning og utkonkurrerer naturlig hjemmehørende vegetasjon. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no
Signalkreps ble innført fra Nord-Amerika, og satt ut i Sverige i 1960. Innførselen av arten har vist seg å være en katastrofe for andre ferskvannskrepsarter i Europa. Signalkreps er nå påvist i Norge, og det er satt i gang tiltak for å minske utbredelsen av arten. Med signalkrepsen kom også den parasittiske soppsykdommen krepsepest, som utgjør en stor trussel for den norske ferskvannskrepsen. Foto: Anne Lise Sørensen
Mårhunden kommer opprinnelig fra østlige deler av Asia. Den ble satt ut i Sovjetunionen, og har nå etablert seg i store deler av Finland. Det er fryktet en etablering av arten også i Norge, noe som kan medføre uheldige følger for arter som hører naturlig hjemme hos oss. Mårhunden er altetende og kan gjøre store innhogg på bestander av for eksempel frosk, padder og salamander eller fugl som hekker på bakken. Foto: Pekka J. Nikkander
Stillehavsøsters hører naturlig hjemme i Stillehavet, men har nå etablert seg i norske farvann. Det forventes at den vil klare seg enda bedre etter hvert som klimaendringene gjør Norge varmere. Den regnes som skadelig, fordi den ødelegger for arter som hører naturlig hjemme i Norge. I tillegg kan den føre med seg sykdommer. Det er uklart om oppblomstringen skyldes oppdrett i Norge, eller om østerslarver har drevet med havstrømmer fra sørlige områder. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no
Gjedde finnes naturlig i noen områder av landet, men kan gjøre stor skade når den spres til områder hvor den ikke hører hjemme. Introduksjon av gjedde kan medføre en betydelig nedgang i bestanden av stedegen ørret. Ørret er dessuten en er en obligatorisk mellomvert for elvemusling, som er vurdert som sårbar i den norske rødlisten. I visse vassdrag kan introduksjon av gjedde derfor indirekte påvirke bestanden av denne muslingen. Foto: Børre Dervo
Regnbueørret er en nordamerikansk art, som ikke finnes naturlig i vår natur. Men spredning har i mange tilfeller likevel skjedd fra oppdrettsanlegg. Om regnbueørreten skulle etablere formeringsdyktige bestander i vassdrag med vill fisk, kan dette medføre store negative konsekvenser for de naturlige fiskebestandene. I tillegg kan rømt regnbueørret være bærere av lakselus og andre sykdommer. Foto: Asbjørn Borge

En økende trussel mot norsk natur

Hvert år dukker det opp en rekke arter som ikke hører hjemme i norsk natur. Den økte globaliseringa, med økt handel og reiseliv, er en viktig årsak til dette. Klimaendringene er en annen viktig årsak. Høyere temperaturer, lengre vekstsesonger samt kortere og mildere vintre gjør det lettere for fremmede arter å etablere seg i Norge.

Bare det siste årene er arter som smal vasspest, signalkreps, mårhund og villsvin oppdaget i Norge. Dette er arter som kan gjøre stor skade i våre naturlige økosystemer og true norske arter dersom de etablerer seg i naturen.

Kartet viser forekomst av fremmede arter. Klikker du på symbolene får du opp navnene på artene. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere, eller gå til "Utforsk kart" for å se på situasjonen i andre deler av landet.

Mange kommer som blindpassasjerer

Mange fremmede skadelige arter har kommet til Norge ved hjelp av mennesker uten at man har vært klar over det, ofte i forbindelse med internasjonal handel. Ofte sier man at de kom til landet som blindpassasjerer, ofte transportert til landet f.eks. på bilene våre, på fly, tog eller båter, i skipenes ballastvann eller ballastsand, i containere eller på fiskeutstyr.

Den beryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom til Norge som blindpassasjer på lakseunger i forbindelse med utviklingen av lakseoppdrett. Harlekin-marihøna ble første gang oppdaget i en forsendelse med hageplanten tuja. Hageeiernes mareritt, brunskogsneglen, har kommet til landet som blindpassasjer ved import av blant annet grønnsaker.

Arter flytter seg raskt nordover

Forskning viser at verdens arter flytter seg nordover langt raskere enn tidligere antatt. Rundt 2 000 arter flytter seg mer enn 4,5 meter hver dag, og globalt sett nærmer artene seg polpunktene med omtrent 1,6 kilometer i året i gjennomsnitt.

Åpent lavland utsatt for etablering av fremmede arter

Åpent lavland er utsatt for etablering av fremmede arter. I åpent lavland finner man for eksempel kulturmark, bostedsområder, veikanter og industriområder, berg og ur og åker. Disse områdene kjennetegnes av forstyrret vegetasjonsdekke. I mark med etablert og naturlig vegetasjonsdekke har ikke fremmede plantearter store så muligheter til å etablere seg, mens i åpent lavland der marken ofte forstyrres av for eksempel maskiner og dyretråkk, er sannsynligheten for etablering av fremmede plantearter større. Et eksempel på dette er alle fremmede planteartene som finnes langs landets veikanter.

Hvordan kan fremmede arter skade?

Fremmede arter kan være problematiske på mange måter. De kan utgjøre en trussel mot menneskers helse, medføre store kostnader for samfunnet og utgjøre en trussel mot naturmangfoldet.

Når en fremmed skadelig art inntar nye områder kan den skade naturmangfoldet på flere måter. Den kan endre leveområder, fortrenge arter som finnes naturlig på stedet, for eksempel ved utkonkurrering av næring eller leveområder, være bærer av parasitter og sykdommer eller krysse seg med arter som finnes naturlig på stedet. Ved å krysse seg med arter som finnes naturlig på stedet kan det genetiske mangfoldet i arten som finnes naturlig på stedet minskes.

Fremmede skadelige arter kan øke faren for utryddelsen av allerede truede arter.

Hvert femte år utgir Artsdatabanken er risikovurdering av fremmede arter. Dette har de gjort for 2007 og 2012, mens den siste kom i juni 2018. Artsdatabanken har kalt den for Fremmedartslista 2018. Rapporten inneholder en oversikt over fremmede arter som finnes i Norge og på Svalbard, i tillegg til en vurdering av hvilken påvirkning disse artene har på norsk natur.

På bakgrunn av vurderingene klassifiseres artene til en av følgende fem risikokategorier: ingen kjent risiko (NK), lav risiko (LO), potensielt høy risiko (PH), høy risiko (HI) eller svært høy risiko (SE). Økologisk risiko kvantifiserer hvilken påvirkning fremmede arter har på naturmangfoldet.

Artsdatabanken har vurdert 1473 fremmede arter for Fastlands-Norge med havområder. Av disse er det knapt halvparten som ikke har noen kjent risiko for naturmangfoldet, mens 233 fremmede arter regnes å utgjøre svært høy økologisk risiko eller høy økologisk risiko. Disse artene regnes for å ha størst negativ påvirkning på landets naturmangfold. Eksempler på arter som er vurdert til å ha svært høy økologisk risiko er brunskogsnegl, mink og hagelupin. Se fordeling mellom de ulike kategoriene i grafen under.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

I risikovurderingen er 65 prosent av alle artene som er vurdert karplanter (960). I tillegg er 200 insekter, 110 sopper og 18 pattedyr vurdert. Figuren under viser hvordan disse artsgruppene fordeler seg på de ulike risikokategoriene. Størst andel arter i kategoriene høy risiko (HI) eller svært høy risiko (SE) finner vi i pattedyrgruppen.  

figur_fremmede arter_artsgruppe_18.png

 

Fordeling på risikokategori i ulike artsgrupper. NK angir ingen kjent risiko, LO lav risiko, PH potensielt høy risiko, HI høy risiko og SE svært høy risiko. Kilde: Artsdatabanken 2018.

 

Hvordan håndtere fremmede arter?

Folkeopplysning, forebyggende og skadebegrensende tiltak

Når en fremmed art først har slått seg ned i et område, er det ofte vanskelig og kostnadskrevende å bli kvitt den. Det er derfor viktig å forebygge introduksjon av nye fremmede arter for å unngå at fremmede arter etablerer seg i landet eller i nye områder av landet. Kunnskap om hvilke arter som er fremmede og hvilken skade de kan medføre, er derfor svært viktig. Dersom du ønsker å ta med dyr og planter hjem fra utlandet, må du sette deg inn i hvilke regler som gjelder for innførsel av den aktuelle arten. Er du i tvil om artens skadepotensial og hvilke bestemmelser som gjelder, bør du ikke ta med arten hjem.

Hvis en fremmed skadelig art likevel har kommet inn i landet, bør den i mange tilfeller utryddes, dersom det lar seg gjennomføre. Da er det viktig å komme i gang med tiltak tidlig, slik at arten ikke får tid til å spre seg. Å oppdage arten tidlig, er derfor viktig.

Hvis arten har kommet til landet, og det ikke er mulig eller hensiktsmessig å utrydde den, er det viktig å forsøke å begrense spredningen for å hindre uheldige følger for naturmangfoldet. For eksempel er det mange hageeiere som ønsker å fjerne planten parkslirekne (Reynoutria japonica) fra hagen og området rundt. Da er de med på å begrense spredningen av planten og skaden den kan forårsake.

Samarbeide, følge med og si i fra

Miljømyndighetene følger med på hva som skjer i naturen, blant annet ved å registrere hvor i landet de fremmede artene finnes. Miljømyndighetene igangsetter også forskning på hvilke effekter fremmede arter har på naturmangfoldet og overvåker hvilken påvirkning artene har på naturmangfoldet. Det er viktig å ha nok kunnskap om artene, slik at vi kan igangsette tiltak for å hindre at naturmangfoldet blir negativt påvirket. Et viktig mål er å bevare økosystemenes form, funksjoner, mangfold og produksjon.

Regelverk om fremmede arter

Det er en rekke lover og forskrifter som regulerer innførsel eller utsetting av fremmede organismer i Norge i dag. Det er vedtatt tre forskrifter med rettsgrunnlag i naturmangfoldloven:

Gjennom forskrift om fremmede organismer  har Norge fått på plass et helhetlig regelverk for innførsel og utsetting av de fleste fremmede arter. Forskriften skal gjøre det lettere å forhindre at skadelige fremmede arter kommer inn i landet, og at de sprer seg ut i naturen og truer naturmangfoldet. I praksis betyr det blant annet at man må ha tillatelse fra Miljødirektoratet for å ta med seg en rekke fremmede arter til Norge. Man må også som hovedregel ha tillatelse for å sette ut fremmede arter i naturen, i parker og i dyrkede områder, men det finnes en del unntak fra dette kravet. Det er også forbudt å importere, selge og plante en del hageplanter, som for eksempel kanadagullris (Solidago canadensis), kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) og kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum).

Forskrift om fremmede organismer stiller dessuten krav til at man skal opptre med aktsomhet. Kravet til aktsomhet gjelder de som importerer arter eller driver med aktiviteter som kan føre til at fremmede arter blir spredd til naturen. Man må ha kjennskap til hvilken type trussel arten eller aktiviteten kan utgjøre og gjøre forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten gir skader på naturmangfoldet.

For en som driver med for eksempel planteimport, kan et forebyggende tiltak være å jevnlig ta stikkprøver av importsendinger for å undersøke om de inneholder blindpassasjerer. Med blindpassasjer mener vi her en organisme som følger med en importsending uten at man er klar over det og som kan true naturmangfoldet dersom den slipper ut i naturen. Dersom en importsending inneholder slike blindpassasjerer, må man sette i gang tiltak for å hindre at de slipper ut.

Flytting av jordmasser er en annen aktivitet som kan medføre spredning av fremmede arter uten at man er klar over det. Massene kan inneholde frø av skadelige fremmede plantearter som for eksempel hagelupin (Lupinus polyphyllus) og boersvineblom (Senecio inaequidens). Før jordmassene flyttes, bør man undersøke om massene kan inneholde skadelige fremmede arter. Deretter må man vurdere hva man kan gjøre for å hindre at slike arter spres.


Hvem har ansvar?

Miljømyndighetene har et viktig ansvar for å gjennomføre tiltak mot fremmede skadelige arter som truer naturmangfoldet. Men også andre sektormyndigheter har en rolle i å følge opp med tiltak. I tillegg gjør mange privatpersoner og frivillige organisasjoner et viktig arbeid med å bekjempe fremmede skadelige arter. Samspill mellom myndigheter, fagmiljøer og frivillige organisasjoner er nødvendig for å nå målene. Deling av erfaringer og kunnskap er verdifullt for å få til gode tiltak i hele landet. Hvilket ansvar de ulike myndighetene har for å utføre tiltak mot fremmede arter, er fastlagt i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter.

Hvert femte år gjennomfører Artsdatabanken en økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge. Artsdatabanken har gjennomført tre ulike risikovurderinger, den første i 2007, deretter i 2012,  og den siste kom i 2018. Fremmedartslista 2018 inneholder en oversikt over hvilke fremmede arter som finnes i landet. Den omhandler dessuten spredningsveier, etablering og spredning i ulike naturtyper og hvilken samlet risiko de ulike artene utgjør mot naturmangfoldet i Norge. Neste versjon av rapporten kommer i 2023.

Fremmedartslista inneholder ingen vurdering av om artene er uønskede i Norge, eller hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes for å bekjempe disse. Den er derimot et sentralt kunnskapsgrunnlag når Miljødirektoratet skal veilede og informere om artens risiko, i tillegg til å vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes.

Fylkene hjelper til med å veilede og samordne tiltakene. En del fylker har utarbeidet egne fylkesvise handlingsplaner for hvordan man best skal arbeide mot fremmede skadelige arter regionalt.

I tillegg driver mange kommuner med informasjonstiltak og tiltak for å bekjempe fremmede skadelige arter. Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. De skal passe på naturmangfoldet i sine områder.