Lokal luftforurensning

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Luftkvaliteten i Norge har blitt bedre de siste 20 årene. Lokal luftforurensning er likevel en utfordring flere steder, og nasjonale mål for lokal luftkvalitet ble ikke nådd i 2017.

Grenseverdier og mål overskrides hvert år

I Norge er det svevestøv og NO2 som bidrar mest til lokal luftforurensning. På Luftkvalitet i Norge kan du se luftkvaliteten akkurat nå i ulike deler av landet.

Vi har nasjonale mål både for svevestøv (PM 10 og PM 2,5) og NO2, og flere steder er ikke målene nådd. Vi har også juridisk bindende grenseverdier i forurensningsforskriften. Svevestøvnivåene har hatt en nedadgående trend i flere byer, men i andre varierer nivåene fra år til år og grenseverdien overskrides enkelte år. Grenseverdien for NO2 har blitt brutt jevnlig i Oslo og Bergen.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Mennesker, dyr og vegetasjon tar skade

Helserisikoen avhenger av hvor forurenset lufta er, og hvor lenge vi blir utsatt for den. Barn, gravide, eldre og personer med underliggende sykdommer (astma, hjerte- karsykdommer og luftveislidelser) er spesielt sårbare for luftforurensning. Det er godt dokumentert at luftforurensning bidrar til død og tapte friske leveår, også i Norge.

Størst helserisiko knyttet til svevestøv, NO2 og ozon

Luftforurensning, som svevestøv, nitrogendioksid og ozon, gjør at folk blir sykere og dør tidligere av luftveissykdommer og hjerte- og karlidelser. Les mer om helseeffekter av luftforurensningLuftkvalitet i Norge. Der finner du også varsling av luftkvaliteten i dag og i morgen med tilhørende helseråd.

Lokal luftforurensning kan gi effekter på økosystemer og vegetasjon

Lokal luftforurensning kan gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon. Både NO2 og SO2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO, NO2 og VOC bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter på vegetasjon og materialer. SO2 medfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner.

Veitrafikk største kilde til lokal luftforurensning

Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensning. Både utslipp av eksos og asfaltslitasje fra piggdekkbruk bidrar til utslipp av svevestøv. Vedfyring er også en viktig utslippskilde.

Utslipp fra veitrafikk

Svevestøv fra eksos og oppvirvling av veistøv varierer med tid og sted. I tørre perioder om vinteren og våren utgjør oppvirvling av veistøv hovedandelen av konsentrasjonsnivået av svevestøv.

Eksos fra biltrafikk fører til NOx-utslipp, og er det klart viktigste bidraget til konsentrasjonsnivåene av NO2. Dieselbiler har høyere utslipp av både NOx og eksospartikler enn bensinbiler. Strengere europeiske utslippskrav til både bensin- og dieselbiler har ført til en nedgang i NOx-utslippene. Andelen NO2 av NOx-utslippene har imidlertid økt, derfor ser vi ikke en tilsvarende nedgang i NO2-konsentrasjonene.

Vedfyring, industri og langtransporterte forurensninger

Vedfyring fører til betydelige utslipp av svevestøv og PAH, spesielt på kalde dager om vinteren når det fyres mye. Andre viktige kilder til lokal luftforurensning er utslipp fra industri, utslipp fra skip og langtransportert forurensning fra andre europeiske land.

Tiltak og virkemidler

Vi har nasjonale mål for konsentrasjoner av ulike forurensende stoffer i utendørsluft. I tillegg har vi juridisk bindende grenseverdier. Disse er beskrevet i kapittel 7 i forurensningsforskriften.

Det er kommunen som er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Kommunene har satt i verk en rekke tiltak for å bedre den lokale luftkvaliteten. Eksempler på tiltak mot svevestøv er restriksjoner på bruk av piggdekk, hastighetsreduksjoner, vedlikehold av veier og utskiftning av gamle vedovner. Eksempler på tiltak mot NO2 er lavutslippssoner og tids- og miljødifferensierte bompenger. I tillegg kan tiltak som reduserer utslipp fra skip ha effekt i havnenære områder.

Trafikkreduserende tiltak som gjøres med tanke på å redusere klimagassutslipp, støy eller øke
framkommeligheten for kollektivtrafikken, vil også redusere NO2-nivåene. For å oppnå gode resultater er det viktig med en helhetlig virkemiddelbruk, og et godt samarbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Trafikkreduserende tiltak

Trafikkreduserende tiltak er mest effektive når flere brukes samtidig, for eksempel kombinasjoner av rushtidsavgifter, parkeringsrestriksjoner og kollektivtransport. Andre virkemidler kan være aktiv bruk av plan- og bygningsloven knyttet til lokalisering av virksomheter og boliger, både for å unngå at folk oppholder seg nær utslippskildene og for å redusere transportbehovet.

Redusere utslipp fra kjøretøy

Tekniske tiltak kan brukes for å redusere eksosutslippene fra kjøretøyene. De europeiske utslippskravene til nye kjøretøy skjerpes stadig, samtidig med at kvaliteten på bensin og diesel forbedres. Bruk av piggdekk kan reduseres blant annet gjennom lokale forskrifter om piggdekkgebyr. Eksosutslipp fra veitrafikken kan også reduseres gjennom økt bruk av eksosfrie kjøretøy, som elbiler og hybridbiler.

Redusere utslipp fra vedovner

I 1998 ble det innført krav til utslipp av svevestøv fra nye vedovner som selges.

Kommunene kan innføre panteordninger for å stimulere til at gamle over byttes ut med nye ovner med lave utslipp. Dette er forsøkt for eksempel i Oslo og Bergen.

Andre aktuelle tiltak er installering av renseenheter på pipa eller montering av en etterbrenner i eldre forurensende ovner.

Redusere langtransportert forurensning

Langtransportert forurensning reduseres gjennom internasjonale avtaleverk og EU-direktiver. Gøteborgprotokollen og EUs takdirektiv er eksempler på dette. Begge skal begrense nasjonale forurensende utslipp.