Kulturhistorie

Publisert av Riksantikvaren Lag rapport

Landskapet på Klosterøy og nordre deler av Fjøløy er rikt på kulturminner fra middelalderen og tidligere som er automatisk fredet etter kulturminneloven. Deler av Utstein kloster er automatisk fredet, mens andre deler er vedtaksfredet. Kulturminnene rundt klosteret gjør det mulig å følge bosettingshistorien nesten ubrutt fra forhistorisk tid. De eldste funnene skriver seg fra eldre steinalder.

Tidligere høvdingsete og kongsgård

I vikingtiden og tidlig middelalder var Utstein høvdingsete og kongsgård. Utstein nevnes første gang i skriftlige kilder i Torbjørn Homkloves kvad etter slaget i Hafrsfjord omkring år 900. Her blir det nevnt at kong Harald bodde på Utstein. Snorre forteller også at Utstein var et av de stedene der kong Harald bodde da han ble gammel.

Det er grunn til å tro at Utstein var kongsgård fram til Magnus Lagabøter startet byggearbeider før han i 1264 flyttet til Bergen. Like etter 1264 må Utstein ha blitt gitt til Augustinerordenen, som i årene etter bygde anlegget ferdig som kloster. Under utgravninger ved klosteret er det funnet steinmurer og helleganger som er eldre enn klosteret, og som trolig stammer fra kongsgården.

Etter reformasjonen ble klosteret delvis ombygd. På ulike tidspunkt har det i varierende grad blitt restaurert. Slik klosteret står i dag, ble det åpnet 10. august 1965 av H. M. kong Olav V. Årstallet ble regnet som 700-årsjubileet for klosteret. Klosteret ble oppmålt og skildret så tidlig som i 1859 av arkitekt Chr. Christie. Senere var arkitekt Gerhard Fischer engasjert for å gjennomføre restaureringen av klosteret.

Landskapet og landskapskvaliteter

Klosterøya skiller seg ut fra kyst- og øylandskapet ellers i Ryfylke med en stort sett avrundet og myk terrengform, i skarp kontrast til det harde og opprevne kystlandskapet ellers. Området har spor etter menneskelig bosetning og aktivitet gjennom lang tid. Delvis er det et moderne jordbrukslandskap med store fulldyrkede areal, dels er det et karakteristisk åpent og storlinjet landskap med lav vegetasjon og mange bevarte kulturminner.

Mangfoldet rommer fulldyrkede flater nord og sør for Klostervågen og lengst nordøst, kulturskapte lyngheier i nordvest og beitepåvirkede fjellskråninger. Bare i hagen rundt klosteret og på et felt på nordsiden av Klosterøy er det plantet trær som har vokst seg høye.

De lave og knausete partiene lengst vest og søraust på Klosterøy inneholder gravminner, rydningsrøyser og hustufter. Mange og lange steingarder, som er godt vedlikeholdt, deler landskapet i ulike teiger, og bidrar til å trekke opp linjer og prege det åpne landskapet. En nennsom jordbruksdrift de siste generasjonene har bidratt til å bevare og prege dette særpregede kulturlandskapet.

Klostervågen

I eldre tid har det vært mulig å seile i sundene inn til Klostervågen. Derfor er Klostervågen et sted med stort potensiale for å finne kulturspor. Med tidligere bosetning og aktivitet, hyppige besøk av små og større fartøy til til høvdingsetet, kongsgården, klosteret og herregårdens brygge innerst i vågen, må det ha samlet seg mye avfall og annet materiale der.

For at det skal være mulig å undersøke dette materialet nærmere, er det viktig at Klostervågen blir vernet mot inngrep som kan ødelegge rekkefølgen på lagene og kultursporene.