Kulturhistorie

Publisert av Riksantikvaren Lag rapport

Driften ved Kongsberg Sølvverk startet i 1623 – det året det første sølvfunnet ble gjort. Sølvverket var landets første bergverk i varig drift, og den gang Norges viktigste bergverk. En tid var det også et av de største sølvverkene i Europa.

Sølvverket ble nedlagt i 1805, men deler av produksjonen forsatte likevel uavbrutt fram til det ble gjenåpnet i 1816. Deretter ble verket drevet kontinuerlig fram til 1950-årene. I 1955 vedtok Stortinget at verket skulle legges ned, og avviklingsperioden strakk seg litt utover i 1960-årene. Den siste sølvsmeltingen foregikk i 1958.

Gruvesamfunn med spesiell status

På det meste (rundt 1770) jobbet over 4000 mennesker i gruvene. I tillegg var rundt 2000 bønder sysselsatt med skogsarbeid og hestekjøring i tilknytting til gruvedriften.

Gruvesamfunnet hadde en spesiell status i middelalderens og renessansens Europa: Bergmennene utgjorde en egen stand, og bergmannssamfunnene, eller bergstedene, hadde sine egne privilegier og friheter. På grunn av gruvedriften, vokste Kongsberg raskt. I 1769 hadde byen over 8000 innbyggere og var landets nest største – etter Bergen.

Sølvverkets lønnsomhet varierte sterkt, blant annet på grunn av at sølvforekomstene var uregelmessige og at gruvedriften var teknisk svært krevende. Likevel var verkets økonomiske betydning for sysselsettingen og for forbruket av varer og tjenester stor. Men det var denne vekslende lønnsomheten og tider med store underskudd, som førte til at verket delvis ble nedlagt i 1805.