Klimagassutslipp fra olje- og gassutvinning

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Olje- og gassutvinning er den nest største kilden til klimagassutslipp i Norge, etter transport – det vil si veitrafikk og annen transport.

Olje - 2018.png

 

Størst utslipp fra energiproduksjon

Klimagassutslippene kommer fra utvinning av olje og gass på kontinentalsokkelen, prosessering av gass i landanlegg (Kollsnes, Kårstø, Nyhamna og Melkøya ), og fra lasting, lagring og transport av råolje og andre petroleumsprodukter.

Størsteparten av klimagassutslippene er CO2 fra gassturbiner som produserer energi til:

  • plattformene når olje og gass utvinnes
  • transport av gass i rørledninger 
  • prosessering av gass på land

Nest størst er utslippene fra fakling, som er brenning av gass. Fakling skjer blant annet når produksjonen stanses, eller når det utføres vedlikeholdsarbeid.

I tillegg kommer metan og andre hydrokarboner, som damper av i forbindelse med produksjon og transport av olje. Bruk av flyttbare rigger til leteboringer og produksjonsboringer gir også utslipp.

Figuren under viser utslippene fra olje- og gassutvinning i 2017 sammen med Norges totale klimagassutslipp. 

Bokser - Olje- og gassutvinning-2018.png

 

Økning i utslippene, deretter stabilisering

Klimagassutslippene fra olje- og gassutvinning økte kraftig fra 1990 fram til omkring årtusenskiftet, og har deretter vært relativt stabile.  

Utslippsutviklingen framover vil være knyttet til:

  • energibehov
  • teknologiutvikling og kraftløsninger på eksisterende og nye felt og landanlegg
  • samlet aktivitetsnivå på sokkelen

I dag bruker flere felt kraft fra strømnettet på land, det gjelder blant annet Troll A, Valhall og Ormen Lange/Nyhamna prosessanlegg. Kraft fra land er også bestemt brukt for feltene Martin Linge, Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

CO2-avgift og kvotesystem

Hovedvirkemiddelet for å redusere utslipp av CO2 fra olje- og gassutvinning er CO2-avgiften, som ble innført for norsk sokkel i 1991. Avgiften ga mer bevissthet rundt utslippsreduserende tiltak og energieffektivisering på sokkelen, og flere kostnadseffektive tiltak for å redusere CO2-utslippene ble gjennomført.

Kvotesystemet, som ble opprettet i 2005, gjaldt i første omgang bare gassterminalene på land. I 2008 ble også offshore-installasjonene, samt Hammerfest LNG, underlagt kvoteplikt. I dag er 93 prosent av utslippene fra olje- og gassvirksomheten underlagt kvoteplikt.

Kvoteplikten innebærer at olje- og gassvirksomheten må levere inn kvoter som tilsvarer CO2-utslippene fra virksomheten.