Klimaendringer og naturmangfold

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Endringer i klima påvirker naturmangfoldet, fordi de påvirker levekårene til arter og samspillet i naturen. Dersom endringene skjer raskere enn naturen rekker å tilpasse seg, kan sårbare arter og økosystemer reduseres eller forsvinne.

Økosystemer over hele verden er påvirket

Klimaendringer er en av de største truslene mot naturmangfoldet i verden. Endringer i for eksempel temperatur og nedbør forandrer levekårene for arter, og kan påvirke både naturmangfold og hvordan økosystemene fungerer.

Arter og økosystemer har ulik evne til å tilpasse seg og reagerer ulikt på klimaendringer.

Lengre vekstsesong på grunn av varmere klima vil for eksempel gjøre at mange planter kan vokse seg større eller formere seg mer. Samtidig kan et varmere klima gi de samme plantene mer konkurranse fra fremmede eller sørlige arter. Det kan derfor være vanskelig å forutsi akkurat hvordan arter og økosystemer blir påvirket av klimaendringene.

Andre påvirkninger som fysiske inngrep og forurensning kan også være med på å endre forholdene for arter og økosystemer - og mulighetene de har for å tilpasse seg klimaendringene. Slike påvirkninger endrer så vel samspillet mellom arter og miljøet de lever i som samspillet mellom arter.

Endringer i naturmangfoldet 

Arter og økosystemer over hele verden, både på land og i vann, er allerede påvirket av klimaendringer. FNs klimapanel kom i 2014 med en rapport som bl a beskriver endringer i naturmiljøet som skyldes klimaendringer for hele verden. De viktigste endringene for hvert kontinent er:

  • Afrika: Det har vært nedgang i korallrev og tettheten av trær i noen områder, og utbredelsen av sørlige dyr og plantearter er endret. Fjellet Kilimanjaro har opplevd flere branner.
  • Europa: Trærne får blader tidligere, og frukttrær blomstrer tidligere enn før, spesielt i nordligere strøk. Tregrensa har trukket seg oppover. Trekkfuglene kommer tidligere, og spredningen av fremmede arter på land har økt. Dyreplankton, fisk og sjøfugl har flyttet seg nordover, og planteplankton har forandret livssyklus. Flere varmekjære arter har spredd seg inn i Middelhavet. Land i Sør-Europa har fått større områder ødelagt av skogbranner.
  • Asia: Vekstsesongen er endret i mange områder, og trærne får blader tidligere. Mange planter og dyr har flyttet seg nordover og oppover i terrenget, særlig i nordlige deler. Busker har spredt seg i tundraen i Sibir, og lerkeskogen i Sibir har blitt invadert av andre treslag. Korallrev i tropiske områder er blitt redusert, og det har vært forandring i utbredelse av koraller og fisk nordover.
  • Australasia: Utbredelse og livssyklus er endret for bl a fugler, sommerfugler og planter. Noen våtmarker og regnskoger har økt sin utbredelse, mens andre skogsområder og savanne- og slettelandskap har trukket seg sammen. I det store barriererevet er det blitt mer vanlig med skader på koraller på grunn av høy vanntemperatur, noe som kalles korallbleking. Marine arter har flyttet mot sør, og årlig trekk av sjøfugl har endret seg.
  • Nord-Amerika: Mange arter har flyttet nordover og oppover i terrenget og har fått endrede livssykluser. Områder med både skog og tundra har opplevd flere branner. Tredødelighet og insektangrep har økt. Atlantiske fiskearter har flyttet seg nordover, laks i Stillehavet har forandret sin migrasjon og overlevelse, og muslingsbestanden langs USAs vestkyst har endret seg.
  • Sentral- og Søramerika: Det er blitt flere skogbranner i Amazonas, og flere trær dør. Både regnskog og mangroveskog har fått dårligere forhold. Det er blitt mer korallbleking i deler av Karibia.
  • Polområdene: I Arktis har tregrensa har flyttet seg, både i høyde over havet og nordover. Buskvekster dekker større områder av tundraen. Økosystem som er avhengig av snø eller treløs tundra, har blitt færre og mindre. Mer regn og snø har skapt flere islag på tundraen, noe som gir problemer for artene som lever der. Hekkeområder og fuglebestander har endret seg som følge av dette. Både ikke-migrerende arter og sjøfugl er negativt påvirket. I Antarktis har noen plantearter økt sin utbredelse, planteplankton har fått økt produksjon, bestander av sel, sjøfugl og krill har minket, og noen planteplankton er negativt påvirket av havforsuring.

Arter og økosystemer kan forsvinne

Konsekvensene av klimaendringer på naturmangfold er avhengig av hvor godt rustet arter og økosystemer er for endringer, og hvor store klimaendringene blir.

Nøkkelart

En nøkkelart er en art som har stor påvirkning på andre arter i et økosystem og dermed på strukturen og stabiliteten til økosystemet. Dersom en nøkkelart forsvinner, vil hele økosystemet endres, med særlige konsekvenser for arter som er avhengige av nøkkelarten. Eksempler på nøkkelarter: 

  • topp-predatorer, som spiller en viktig rolle for å holde byttedyr nede, f. eks. havoter som beiter på kråkeboller
  • dominante arter som utgjør næringsgrunnlaget for mange andre arter, f. eks. gran, blåbær og lodde 
  • arter som tilrettelegger for andre arter, f. eks. bever som lager demninger som skaper viktige leveområder for andre arter i våtmark

 

Områder med spesiell eller liten artssammensetning er særlig utsatt for endringer i økosystemer. Dersom en nøkkelart forsvinner herfra, finnes det kanskje ikke noen art som kan overta funksjonen, og konsekvensene av at en art forsvinner kan derfor bli alvorlige for andre arter.

Arter kan tilpasse seg endringer i omgivelsene på flere måter, for eksempel ved å akklimatisere seg, ved å flytte på seg, eller gjennom naturlig utvalg.

Arter kan flytte på seg

Arter som opplever endringer i omgivelsene kan flytte på seg og søke mot områder som har likt klima og miljø som de har vært vant med tidligere.

Figuren under viser evnen ulike grupper av dyr og planter har til å flytte seg ut fra hvordan klimaet endrer seg. Scenarier for framtidens klimaendringer er basert på utslippsbanene fra FNs klimapanel.

Det er bare noen få grupper av arter som forventes å holde tritt med klimaet ved de høyeste utslippsbanene. Det betyr ikke nødvendigvis at de andre artsgruppene er truet av utryddelse. Noen vil også tilpasse seg på andre måter (se under).

I framtiden forventes det at arter og økosystem fortsetter å flytte seg mot polene og opp i høyden.

figur_klimasoner_arter_2015_GH.png

Trenger gode bestander med genetisk variasjon

Den mest grunnleggende måten artene tilpasser seg på, er gjennom såkalt naturlig utvalg. Det innebærer at individene som er best tilpasset miljøet, vil overleve og formere seg bedre. Dermed vil disse over generasjoner bli vanligere i bestandene.

For å tilpasse seg på denne måten, må artene ha store nok bestander med stor nok genetisk variasjon.

Den samlede belastningen er viktig

Arealendringer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning er også med på å endre forholdene i naturens økosystemer. Det er den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er.

Å redusere slike påvirkninger kan gjøre naturen i bedre stand til å tilpasse seg klimaendringene - selv om de negative konsekvensene av klimaendringer ikke kan unngås helt.

Trues av utryddelse

Arter som ikke klarer å forflytte seg eller tilpasse seg på annen måte, vil trues av utryddelse på grunn av klimaendringene. Ifølge FNs klimapanel øker risikoen for at arter dør ut for alle utviklingsbaner, men risikoen er større jo større og raskere klimaendringene blir:

  • Risikoen for plutselige og irreversible økosystemforandringer er tilstede for oppvarming på under én grad. Tropiske korallrev og arktiske økosystemer viser allerede tegn på slike endringer.
  • Mange sårbare arter og økosystemer vil utsettes for høy risiko for negative konsekvenser ved en temperaturøkning på ca. to grader.
  • Ved en økning av den globale gjennomsnittstemperaturen på omkring tre grader forventes det store tap av naturmangfold og økosystemtjenester.

Arter i kalde områder er spesielt sårbare

Arter som lever høyere enn skoggrensa og som trives i et kaldt klima, er spesielt sårbare for klimaendringer. De vil kanskje ikke ha noen tilsvarende kalde steder å flytte til, og er derfor avhengige av å tilpasse seg på andre måter. Artene som lever her kan også få nye konkurrenter eller fiender når nye arter etablerer seg i disse områdene.

Sikre gode bestander og redusere annen påvirkning

Det er flere måter vi kan bidra til at artene selv kan tilpasse seg endringer i miljøet: For eksempel kan vi lage korridorer artene kan spre seg gjennom, eller vi kan bidra til at bestandene har tilstrekkelig genetisk variasjon for å tilpasse seg gjennom naturlig utvalg.

Uansett hvordan en art skal tilpasse seg klimaendringene, er det viktig med store bestander og leveområder og velfungerende økosystemer. Derfor er det viktig å redusere andre negative påvirkninger på naturmangfoldet.

Skog lagrer karbon og er viktig levested for arter

Skogen spiller en viktig rolle for jordas klima, både fordi den tar opp og lagrer karbon og er et viktig levested for svært mange av jordas arter.

Skogbruk og mer planting av trær kan være et tiltak for å redusere klimaendringer, men kan også påvirke det biologiske mangfoldet. Vi må derfor ta hensyn til både naturmangfold og klimaendringer.