Klimatilpasning

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

I Norge har vi et godt utgangspunkt for å tilpasse oss klimaendringer. Men også vi må forberede oss på at klimaendringer vil påvirke store deler av samfunnet. 

Klimaendringer påvirker natur og samfunn

Variasjoner i klima har alltid påvirket natur og samfunn. Omfanget av klimaendringene vi ser i dag og hastigheten på endringene, er likevel vesentlig større enn de vi har opplevd tidligere. Et endret klima vil påvirke hver og en av oss og hele samfunnet vi lever i.

Akkurat hvordan framtidens klima vil bli er vanskelig å fastslå med sikkerhet. Det avhenger blant annet av hvor store klimagassutslippene blir i årene framover. Usikkerheten er større lokalt enn globalt. I Norge vil klimaendringene føre til mildere vær og mer nedbør. Spesielt vintrene vil bli varmere her i nord.

Konsekvensene av klimaendringer avhenger ikke bare av hvordan klimaet endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er.

En hetebølge vil naturlig nok utgjøre en større risiko for syke og eldre enn for unge og friske.  En flom vil ikke ramme like hardt dersom de som bor der er godt forberedt (og dermed mindre sårbare), eller om flommen rammer et sted der nesten ingen bor (eksponering).  Figuren under viser denne sammenhengen.

Risiko_klimaendringer_klimatilpasning.png

Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer de negative konsekvensene av klimaendringene – og som utnytter de positive konsekvensene.

Eksempler på klimatilpasning er å skaffe seg mer kunnskap om hvor elvene vil gå utover sine bredder, eller kunnskap om hvor sårbar ulike arter er for klimaendringer, slik at tiltak kan iverksettes. Den lokale kunnskapen om sårbarhet, utfordringer og muligheter er viktig for å gjøre gode valg om klimatilpasning.

Verdens land har ulik sårbarhet for klimaendringer

Mens noen land vil rammes svært hardt dersom temperaturstigningen blir høy, vil andre rammes i mindre grad. Samtidig er evnen til å tilpasse seg endringer ulik på tvers av land. 

Norge synes å være mindre sårbar og mer tilpasningsdyktig enn de fleste andre land. I figuren under er landene gitt farger etter økonomisk utviklingsnivå og deretter sortert etter både utsatthet og tilpasningsevne. Norge er rødmerket, og ligger høyt på tilpasningsevne og lavt på utsatthet. 

Tilpasningsevne-globalt.png

Figuren viser lands utsatthet og evne til å tilpasse seg klimaendringer. Kilde: University of Notre Dame, Global Adaption Index

Også Norge må forberede seg

Konsekvensene av klimaendringene avhenger blant annet av hvor godt forberedt samfunnet er. Norge har et godt utgangspunkt for å tilpasse seg klimaendringer, sammenlignet med andre deler av verden.

Evnen til å tilpasse seg vurderes for eksempel ut fra nivået på kunnskap i befolkningen, hvor fungerende offentlige institusjoner er, hvor vidt infrastrukturen er robust og økonomiske ressurser. Myndighetene har et ansvar både for å framskaffe ny kunnskap og tilrettelegging, men kommuner, næringsliv og organisasjoner har også et ansvar for å gjennomføre tilpasningstiltak.

I Norge har alle et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene – i dag og i framtiden. Klimaendringene vil ha ulike konsekvenser i ulike områder, og tiltakene vi må gjøre for å tilpasse oss vil derfor variere.

Nord-Norge er for eksempel utsatt på en annen måte enn Sør-Norge. På samme måte vil kysten og innlandet påvirkes ulikt av klimaendringer. Dyr og planter som lever i høyfjellsområder eller i Arktis er spesielt sårbare. På den norske rødlista er klimaendringer angitt som viktigste påvirkningsfaktor for truede og nær truede arter på Svalbard.

Klimaservicesenteret (KSS) skal formidle hvilke klimaendringer vi får i Norge. De har blant annet utarbeidet klimaprofiler for alle landets fylker. Klimaprofilene beskriver forventede klimaendringer for hvert fylke mot slutten av dette århundret, basert på at klimagassutslippene fortsetter å øke som i de siste tiårene. 

Kommunene har en sentral rolle

I Norge har alle sektorer og forvaltningsnivåer et selvstendig ansvar for å redusere konsekvenser av dagens og framtidens klima innenfor eget ansvarsområde. Hensynet til klimaendringer må inn i alle beslutninger og planleggingsprosesser på alle nivåer.

Kommunene har en spesielt sentral rolle i arbeidet med klimatilpasning. Planlegging gjennom plan- og bygningsloven er et av kommunens viktigste verktøy. En ny statlig planretningslinje for klimatilpasning ble vedtatt i september 2018. Den tydeliggjør hvordan klimatilpasning skal integreres i arealplanleggingen. Mange kommuner er allerede i gang med å planlegge for et endret klima, men flere har langt igjen.

Klimaptilpasning.no skal støtte planleggere og beslutningstakere – både private og offentlige – som må ta hensyn til at klimaet vårt er i endring. Nettsiden skal bidra med kunnskapsheving, veiledning og erfaringsdeling, og det gis flere eksempler på tiltak i ulike sektorer.

Det finnes flere tilskudds- eller bistandsordninger for klimatilpasning:

  • Miljødirektoratet kan gi tilskudd til å øke kunnskapen om hvordan klimaendringene berører kommunens eller fylkeskommunens ansvarsområder, og til utredninger om hvilke tiltak kommunen må sette i verk for å møte klimaendringene.
  • NVE kan gi bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å redusere risikoen for eksisterende bebyggelse som er utsatt for flom- og skredfare.

Elleve bykommuner i Norge deltar i klimatilpasningsnettverket I-front, som koordineres av Miljødirektoratet. Erfaringsutveksling, samarbeid og deling av kunnskap er målet for nettverket.

Filmen er ment for ansatte i kommuner og andre som skal jobbe med klimatilpasning i årene som kommer. Den kan vises som en introduksjon til temaet, for eksempel i forbindelse med foredrag og møter om klimatilpasning og klimaendringer i Norge.

Stortingsmelding om klimatilpasning

Stortingsmeldingen om klimatilpasning ble vedtatt i Stortinget i 2013. Den baserer seg på et regjeringsoppnevnt utvalg som redegjorde for sårbarhet og behovet for klimatilpasning i Norge (NOU 2010:10 Tilpasning til et klima i endring).

Den sier blant annet at høye alternativer for de nasjonale klimaframskrivingene legges til grunn når konsekvensene av klimaendringer skal vurderes. I tillegg skal vektlegging av hensynet til klimaendringene i den enkelte sak balanseres opp mot andre viktige samfunnshensyn.