Temperaturøkning

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Den globale gjennomsnittstemperaturen er vesentlig høyere i dag enn da målingene startet på slutten av 1800-tallet. Temperaturen øker mest i Arktis.

2018 var det fjerde varmeste året

2018 var det fjerde varmeste enkeltåret siden målingene av bakketemperatur startet i 1880. 2016 var det varmeste, og 2015 det nest varmeste året. Verden har nå opplevd 42 år på rad med temperaturer over gjennomsnittet for forrige århundre (1900-1999).

I motsetning til 2015 og 2016, ble ikke temperaturen de to siste årene påvirket av den varmende effekten av El Niño. Faktisk startet 2018 med en avkjølende La Niña episode i de tropiske delene av Stillehavet. Likevel ble året svært varmt i global målestokk.

Kartet under viser temperaturen i 2018, oppgitt som avvik fra gjennomsnittet i perioden 1981–2010. De røde områdene var varmere enn normalt, mens de blå områdene var kaldere.

201801-201812.gif

Når vi skal si noe om hvordan temperaturen utvikler seg over tid, gir det å bruke gjennomsnittet for en lengre tidsperiode det riktigste bildet. Siden 1900 har det for eksempel bare vært ett tiår med nedgang i temperaturen. Hvert tiår siden 1980 har vært varmere enn det forrige.

Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt like raskt de siste 15 årene som i hele perioden fra 1951 og fram til i dag. FNs klimapanel skriver at den langsiktige utviklingen i globale målinger siden slutten av 1800-tallet er helt tydelig.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

NASA har satt sammen animasjonen under som viser hvordan overflatetemperaturen har endret seg i ulike deler av verden fra 1880 til 2018. De blå feltene viser temperaturer som er lavere enn normalen mellom 1951 og 1980, og de røde feltene viser temperaturer som er over normalen.

Store forskjeller

Mange steder i verden vil temperaturøkningen bli mye kraftigere enn for gjennomsnittet av verden.

Temperaturen øker mindre over de store havområdene enn over land. Dette er fordi vannet i verdenshavene tar opp mye av varmen, og fører den nedover i dypet.

På grunn av treghet i varmeoverføringen fra havoverflaten og ned i dypet, vil oppvarmingen av havet fortsette i århundrer, selv om utslippene av klimagasser reduseres eller konsentrasjonene holdes konstante.

Kartene under viser temperaturøkningen fram til neste århundreskifte for to av utviklingsbanene fra FNs klimapanel – lave utslipp til venstre (RCP2.6) og høye utslipp til høyre (RCP8.5).

kloder_temperatur.png

Menneskelig påvirkning er hovedårsaken

Det er menneskelig påvirkning som er hovedårsaken til den observerte temperaturøkningen, ifølge FNs klimapanel. Men fra år til år er det flere ting som påvirker temperaturen på jorda – blant annet værfenomenene El Niño og La Niña, variasjoner i omfordeling av varme i havet, kortvarige endringer i solas strålingsintensitet og vulkansk aktivitet.