Utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Fiskeoppdrett gir utslipp av næringssalter og organisk stoff. Økt produksjon av oppdrettsfisk gjør at utslippene har økt de siste 20–30 årene. I dag er fiskeoppdrett den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter langs kysten. 

Utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett har økt

De første oppdrettsanleggene som ble etablert på 1970-tallet var små, og ofte plassert på beskyttede områder med relativt dårlig vannutskiftning. Organisk materiale hopet seg opp under merdene og førte til nedslamming og dårligere vannkvalitet.

Økt kunnskap om disse effektene har ført til at oppdrettsanleggene etter hvert har flyttet ut på dypere, mer åpne og eksponerte områder med bedre vannutskiftning og sirkulasjon.

I dag er det færre, men større anlegg, og produksjonen har økt kraftig de siste 20–30 årene. Utslipp av næringssaltene fosfor og nitrogen har økt som følge av den økte produksjonen. I dag er fiskeoppdrett den klart største kilden til menneskeskapte tilførsler av fosfor til våre kystområder. Fiskeoppdrett er også en stor kilde til utslipp av nitrogen, sammen med jordbruk og naturlig avrenning.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Det finnes ulike modeller for å beregne hvor mye næringssalter som slippes ut fra et oppdrettsanlegg. Ifølge TEOTIL-beregninger kan utslipp fra produksjon av ca. 780 tonn laks, ørret og regnbueørret sammenlignes med størrelsen på næringssaltutslipp fra en befolkning på mellom 7 800 og 11 700 innbyggere. Forskjellen er at utslipp fra fiskeoppdrett ikke medfører risiko for spredning av smittestoffer og uønskede bakterier.

Utslippene fra fiskeoppdrettsanlegg vil variere i noen grad med fôrsammensetning, mengde fôrspill, fiskestørrelse og sjøtemperatur. Man mistenker at endring i fôrsammensetning fra fôr basert på marine planter til terresteriske planter, har ført til høyere utslipp av næringssalter da oppdrettsfisken ikke klarer å fordøye dette fôret like godt.

Fare for forurensning i områder med dårlig vannutskiftning

Miljøpåvirkningen er størst rett under og i umiddelbar nærheten av hvert anlegg. Men avhengig av blant annet strøm og bunnforhold kan intensiv fiskeoppdrett også gi effekter i varierende utstrekning rundt anleggene.

I mange områder hvor det er god vannkvalitet og vannutskifting, vil fiskeoppdrett ofte ikke utgjøre noe forurensningsproblem. I områder hvor de naturlige forholdene ikke er like gode, kan den totale belastningen blir stor. Eksempelvis gjelder dette der vannutskiftningen er dårlig, eller der det er mange anlegg nær hverandre.

Utslippene kan påvirke livet på sjøbunnen

Store tilførsler av næringssalter kan gi høy algeproduksjon. Når algene dør, synker de ned til bunnen og brytes ned. Nedbrytningen forbruker oksygen og kan føre til lavt oksygeninnhold på sjøbunnen. Oksygensvikt i områder med begrenset vannutskiftning kan få alvorlige konsekvenser for både bunnfauna og fisk. Klimaendringer med høyere sjøtemperaturer øker denne risikoen for oksygensvikt.

Norske fjorder har stort sett god vannutskiftning, noe som hindrer opphoping av næringssalter og organisk stoff. Vi vet imidlertid ikke med sikkerhet hvor mye næringssalter fjordene tåler, og vi mangler i tillegg lange tidsserier med data for vannkvalitet fra fjorder på Vestlandet og nordover. Sjøområder med dårlig vannutskifting, for eksempel terskelfjorder, er mer sårbare for overgjødsling og egner seg mindre for fiskeoppdrett enn områder med god vannutskifting.

Utslipp fra oppdrettsanlegg kan i tillegg utgjøre en risiko for nedslamming og begroing av viktige oppvekstområder for fisk og andre organismer. Koraller er spesielt sårbare for ulike miljøpåvirkninger, men det er så langt uklart hvordan de reagerer på tilførsler av næringssalter og organisk stoff fra fiskeoppdrett. Hovedtrekkene i utbredelsen av koraller er at de lever i områder med god vannutskiftning og på hardbunn, men utover det er det behov for betydelig mer kunnskap om korallenes utbredelse.

Fisken må ha god vannkvalitet for å trives

Oppdrettsfisken må ha god vannkvalitet for å vokse og trives. Dersom vannkvaliteten blir dårlig, kan den miste appetitten og veksten kan bremse opp. Dette gjør også at oppdrettsfisken blir mindre motstandsdyktig mot sykdommer.

Bedre fôring og overvåking

Tidligere var lokal forurensning fra oppdrettsanleggene et stort problem både for miljøet og for fiskeoppdretteren. I dag er man oppmerksom på faren. Næringen og myndighetene legger vekt på langsiktig, bærekraftig drift på lokalitetene. En vesentlig økning av produksjonen kan imidlertid øke risikoen for at utslipp fra flere anlegg kan føre til overbelastning i et fjordområde.

Gode fôringsrutiner og overvåking av miljøforholdene 

Bedre fôringsrutiner har ført til at utslippene per tonn produsert fisk har blitt betydelig redusert de siste 15–20 årene. Det stilles i dag ingen krav om oppsamling eller rensing av utslipp fra oppdrettsanlegg i sjø, men det forskes på ny teknologi som kan redusere utslippet til sjø som for eksempel lukkede anlegg og oppsamlingsmetoder.

Miljøforholdene på bunnen og i vannmassene over gjenspeiler seg i bunnfaunaen. Artssammensetning og antallet arter på bunnen gir et bilde av miljøforholdene. Derfor krever myndighetene at oppdretterne overvåker påvirkningen fra anleggene. Siden 2005 har næringen hatt krav om regelmessig overvåking av bunnforholdene under og i umiddelbar nærhet av oppdrettsanleggene, slik at det er mulig å følge med på effektene og sette inn tiltak før miljøet tar skade.