Utslipp av produsert vann

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Vann som følger med oljen opp fra reservoarene kalles produsert vann. Det inneholder rester av olje og kjemikalier.  

Redusert produksjon gir lavere utslipp

Det produserte vannet kommer opp av brønnen, blir skilt fra oljen og gassen, renset og deretter sluppet ut i havet eller reinjisert. Det produserte vannet som slippes ut i havet inneholder olje, kjemiske stoffer som finnes naturlig i reservoaret, og kjemikalier som tilsettes under produksjonsprosessen.

Innholdet og sammensetningen av det produserte vannet varierer både mellom feltene – og på ett og samme felt over tid.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

I noen år har utslippene av produsert vann gått ned, noe som skyldes redusert produksjon på norsk sokkel. Utslippene av har ligget rundt 130–150 millioner kubikkmeter de siste årene. 

I 2018 ble det sluppet ut ca. 133 millioner kubikkmeter produsert vann. Det er rundt 29 millioner kubikkmeter mindre enn toppåret 2007. Omtrent 66 prosent av utslippene er fra feltene Statfjord, Gullfaks, Troll, Snorre og Ekofisk.

Når felt blir eldre vil reservoaret etterhvert bestå av mer vann og mindre olje. I tillegg injiseres det ofte vann for å holde trykket oppe i reservoaret. Dermed følger mer vann med oljen opp fra reservoaret.

Lave konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer 

Naturlig bakgrunnsnivå

Om stoffer som forekommer i naturen: Mengden eller konsentrasjonen av stoffer en regner med å finne i naturen dersom ikke menneskelig aktivitet medfører forhøyde nivåer av stoffet. 

Tungmetaller i produsert vann finnes stort sett i lave konsentrasjoner, ned mot det som kalles naturlig bakgrunnsnivå. I 2018 ble det rapportert om utslipp av rundt 8 kilo kvikksølv, 137 kilo bly og 231 kilo krom.

Konsentrasjonene av tungmetaller i produsert vann varierer, både mellom feltene og på ett og samme felt over tid.

Flere stoffer er miljøfarlige ved lave konsentrasjoner

Flere av stoffene i produsert vann er miljøskadelige, selv ved lave konsentrasjoner. Dette gjelder spesielt PAH-forbindelser, benzen, toluen, xylen, etylbenzen, alkylfenoler og fenoler.

Overvåking av miljøet rundt plattformene har vist mulig påvirkning i form av DNA-skade på hyse i Tampenområdet eller sei i Osebergområdet (områder i Nordsjøen med mye olje- og gassvirksomhet).

Dette kan skyldes påvirkning fra produsert vann, gammel borekaks eller borevæske, men den kan også ha andre årsaker. Det er også en annen fettsyresammensetning og kondisjon hos hysa på Tampen enn for eksempel ved Egersundbanken, som ikke er berørt av olje- og gassvirksomhet. 

Rensing og miljøovervåking

Produsert vann blir renset før det blir sluppet ut i sjøen eller pumpet tilbake til formasjoner under havbunnen. Selv om vannet renses, slik at det holder seg godt innenfor de kravene myndighetene har satt, inneholder det små rester av olje og andre oppløste organiske forbindelser.

Risikovurderinger og miljøovervåking av vannmassene rundt plattformene er prioriterte områder, og det arbeides med å finne egnede metoder for å oppdage eventuelle effekter av ulike stoffer i produsert vann.