Olje og gass

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Olje- og gassvirksomheten er Norges økonomisk sett viktigste næring. Næringen er den største enkeltkilden til utslipp av klimagasser i Norge. 

Relativt stabil gassproduksjon, mindre olje

Olje- og gassproduksjon på norsk sokkel foregår i dag i havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Produksjonen i de norske havområdene har vokst kraftig siden 1970-årene. Oljeproduksjonen var på sitt høyeste i 2000/2001 og har siden vært nedadgående. Gassproduksjonen forventes å holde seg relativt stabil de neste årene.

Olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel startet i Nordsjøen og fikk raskt et stort omfang Nordsjøen er et såkalt modent område, men likevel er det gjort nye store funn her de senere årene. Johan Sverdrup er det største av disse.

Norskehavet og Barentshavet er mindre utforsket enn Nordsjøen. Unntaket er Haltenbanken i Norskehavet, der det er blitt produsert olje og gass i over 20 år. I dag produserer 18 felt olje og gass i Norskehavet.

Snøhvit og Goliat er de eneste feltene som er i drift i Barentshavet. De kom i produksjon i henholdsvis 2007 og 2016. Plan for utbygging og drift på Johan Castberg ble godkjent i 2018. Dette blir det tredje feltet som bygges ut i Barentshavet.

Den samlede produksjonen av olje og gass på norsk kontinentalsokkel var rundt 229 millioner tonn oljeekvivalenter i 2018. I forhold til 2017 var det en svak nedgang i produksjonen – både av olje og gass.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Olje- og gassvirksomheten påvirker miljøet

Olje- og gassvirksomheten påvirker miljøet gjennom utslipp til luft og sjø, støy fra seismiske undersøkelser og fysiske installasjoner.

Olje-gass-utslipp-luft-sjo.png

Konsekvenser av utslipp til luft

Olje- og gassvirksomheten slipper ut klimagasser, først og fremst CO2, som bidrar til globale klimaeffekter. Den er også en betydelig kilde til utslipp av forbindelser som NOx, som kan gi lokale effekter som forsuring. NOx bidrar i tillegg til overgjødsling. Utslipp av nmVOC (flyktige organiske forbindelser uten metan) i kombinasjon med NOx bidrar til dannelse av bakkenær ozon.   

Den viktigste årsaken til utslippene er at produksjon av olje og gass krever store mengder energi, både til boring av brønner og behandling av olje og gass som kommer opp fra reservoarene. Energibehovet dekkes ved bruk av gassturbiner og dieselmotorer. Sistnevnte gjelder i hovedsak mobile rigger som brukes til leteboringer og produksjonsboringer. 

Transport av olje og gass gjennom rørledninger fra plattformene til mottaksterminaler på land, enten i Norge eller utlandet, krever også mye energi.

Lasting av olje, særlig bøyelasting ute på feltene, er hovedkilden til utslipp av flyktige organiske forbindelser. Diffuse utslipp fra prosessen og kaldventilering i fakkel gir også utslipp av flyktige organiske forbindelser. Fakling gir i tillegg utslipp av noe sot og partikler.

Konsekvenser av utslipp til sjø

Utslipp av olje og kjemikalier kan gi både akutte og langvarige effekter på livet i havet. Kunnskapen om miljøeffektene er størst når det gjelder akutte utslipp av olje, og utslipp av borevæske og borekaks.

Større eller mindre mengder vann følger alltid med oljen som produseres. Dette vannet kalles produsert vann, og inneholder lave konsentrasjoner av blant annet olje, tungmetaller, radioaktive stoffer og produksjonskjemikalier. De konsentrasjonene av olje og miljøfarlige stoffer som slippes ut sammen med  produsert vann er generelt lave. De samlede mengdene blir likevel store, på grunn av de store mengdene produsert vann som slippes ut. 

Forskning har vist at olje og miljøfarlige stoffer i produsert vann kan ha konsekvenser for helsetilstanden og reproduksjonen hos enkeltindivider av fisk og virvelløse dyr. Konsentrasjonene som har vist å gi effekter forekommer normalt ikke lengre fra utslippspunktene enn i størrelsesorden en kilometer.

Den økologiske betydningen av utslippene er fortsatt uklar, fordi effektene man har klart å måle hos enkeltindivider  ikke kan kobles til konsekvenser for hele bestander og samfunn. Risikoen for at svake virkninger på enkeltarter kan ha akkumulerende økologiske effekter kan fortsatt ikke utelukkes.

Utslipp til sjø av borekaks med vedheng av borevæske vil føre til at de bløtbunnsorganismene som lever i og på sedimentene som dekkes av kaksen dør i umiddelbar nærhet av utslippspunktet (inntil cirka 50 meter unna). Området vil relativt raskt rekoloniseres av bløtbunnsorganismene når boringen avsluttes. Det er grunnen til at det normalt er tillatt å slippe ut borekaks fra boring med vannbaserte borevæsker.

Borekaks kan også tildekke og skade andre organismer på havbunnen som er sårbare for denne typen påvirkning, og som har lang restitusjonstid hvis de blir skadet. Eksempler på slike organismer er koraller, svamper og tobis.

Akutte utslipp av olje og kjemikalier på norsk sokkel har til nå ikke ført til miljøeffekter av betydning. Utslippene har skjedd langt fra land, og på tidspunkter hvor det har vært lite sårbare organismer til stede i de aktuelle områdene. Ny kunnskap har vist at sjøfugl er mer sårbare for akutte oljeutslipp enn tidligere antatt.

Konsekvenser av seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser gjennomføres for å kartlegge geologi og geologiske strukturer under havbunnen. Til dette brukes luftkanoner som skaper en kraftig impulsstøy.

Støy fra luftkanoner kan påvirke marine organismer på flere måter. I umiddelbar nærhet kan mindre organismer som fiskelarver dø. I nærområdet kan sjøpattedyr påføres midlertidig eller permanent hørselsskade. I en avstand av opptil 20–40 nautiske mil kan fisk skremmes bort, noe som kan ha negativ betydning for gyting eller gytevandring, og for fiskeriene. Også sjøpattedyr kan skremmes bort.

Både hval og sel oppfatter og bruker lyd når de kommuniserer, når de søker etter næring og for å unngå rovdyr som spekkhoggere. Lyden de bruker er til dels i det samme frekvensområdet som seismikkskyting. Lyden fra seismikkskyting kan oppfattes over svært store avstander, og kan bidra til å maskere for kommunikasjonen mellom dyrene. Omfanget av påvirkning på marine pattedyr fra seismikk i Norge er generelt lite kjent.

Støy regnes som forurensning, men Miljødirektoratet har hittil ikke regulert seismisk aktivitet offshore etter forurensningsloven. Det er innført en rekke tiltak for å skjerme fisk og fiskerier fra negativ påvirkning. Som følge av økt kunnskap vurderer Miljødirektoratet nå behovet for å innføre reguleringer. Dette kan være særlig aktuelt blant annet i Barentshavet, der det er områder med store forekomster av sjøpattedyr.

Konsekvenser av plassering av fysiske installasjoner 

Olje- og gassvirksomheten påvirker også havbunnen gjennom plassering og flytting av fysiske installasjoner som plattformbein, bunnrammer, ankerkjettinger og rørledninger. I tillegg påvirkes havbunnen av partikkelbelastning fra for eksempel mudring og steinfyllinger når installasjonene skal på plass.

Påvirkningen på havbunnen er i hovedsak lokal. Mulige negative miljøkonsekvenser avhenger av hvilke områder som påvirkes, og om verdifulle og sårbare arter og naturtyper påvirkes og skades.

Store utslipp til luft, vann og havbunn

Leting etter og utvinning av olje og gass fører til store utslipp til luft, sjø og havbunn. Både virksomheten på feltene, legging av rørledninger, transport av olje og gass og foredling fører til utslipp. Når feltene stenges, bidrar disponeringen av installasjoner og utstyr også til utslipp og avfall som må håndteres.

Store utslipp av klimagasser og forsurende gasser

Olje- og gassvirksomheten bidrar med en betydelig del av de nasjonale utslippene til luft. I 2017 bidro virksomheten med rundt en firedel av de norske klimagassutslippene.

I 2018 var CO2-utslippene på ca. 13 millioner tonn. Det har vært en svak nedgang i utslippene siden 2015. Utslippsøkningen i 2007–2008 skyldtes blant annet innkjøringsproblemer på LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Når olje- og gassfeltene blir eldre, kreves det ofte mer energi for å håndtere økte mengder produsert vann som skal renses eller injiseres i berggrunnen. Dermed øker også utslippene av klimagasser.

Felt som drives med kraft fra land er Ormen Lange, Snøhvit, Troll A, Gjøa, Goliat og Valhall. Kraft fra land er også planlagt for Martin Linge og Johan Sverdrup, når disse kommer i produksjon. I tillegg vil det bli etablert en områdeløsning til Utsirahøyden som omfatter feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krogh. 

Kraftig nedgang i utslipp av miljøfarlige kjemikalier

Kjemikalier er en samlebetegnelse for alle tilsetningsstoffer og hjelpestoffer som blir brukt i bore- og brønnoperasjoner, og i produksjon av olje og gass. Det meste av kjemikalieutslippene på sokkelen er knyttet til bore- og brønnvirksomhet, og utslippsmengdene vil variere med aktivitetsnivået.

De mest miljøfarlige kjemikaliene brukes i forbindelse med produksjon av olje og gass. Etter hvert som reservoarene tømmes, kreves det mer kjemikalier for å få ut oljen og gassen. Bruk og utslipp av produksjonskjemikalier på et felt øker derfor som regel med feltets alder.

Det har vært en kraftig reduksjon i bruk av kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoffer. Vi vil likevel ikke nå nullutslippsmålet, som første gang ble etablert i St. meld. Nr 58 (1997-1997). Egenskapene som gjør at kjemikaliene er miljøfarlige – for eksempel oljeløselighet og kjemisk stabilitet – kan være viktige for de funksjonene kjemikaliene har. Av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn vil det derfor fortsatt være noe utslipp av miljøfarlige stoffer i årene som kommer.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Produsert vann største kilde til oljeutslipp

Utslipp av produsert vann er, sammen med utslipp fra skip, den største kilden til oljeutslipp i Nordsjøen og Norskehavet. Totalt ble det sluppet ut 1487 tonn olje sammen med produsert vann på norsk sokkel i 2018.

Mengdene produsert vann øker som regel betydelig når feltene blir eldre. Siden 2004 har det blitt produsert mer vann enn olje på norsk sokkel. Det har vært en svak reduksjon i utslipp av olje fra produsert vann siden 2015. I 2018 ble ca. 24 prosent av det produserte vannet pumpet tilbake til berggrunnen, mens resten ble renset og deretter sluppet ut i havet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Akutte utslipp av olje og kjemikalier

Det har ikke vært noe stort uhellsutslipp i form av utblåsning av olje på norsk sokkel siden Bravo-utblåsningen på Ekofiskfeltet i 1977. Sannsynligheten for et slikt uhell er liten. Dersom det skulle skje, kan både de akutte effektene og langtidseffektene bli alvorlige – særlig for kystmiljø og sjøfugl.

De siste årene har det vært noen få store akutte utslipp av olje og kjemikalier, det største var i 2007. Totalbildet ellers er preget av mange små utslipp. Det har ikke blitt påvist noen direkte effekt av disse utslippene.

Nasjonal regulering og internasjonalt samarbeid

Gjennom flere stortingsmeldinger har myndighetene satt mål for hva som regnes som akseptabel miljøpåvirkning fra olje- og gassvirksomheten. Målene følges opp ved at myndighetene stiller krav gjennom lover, forskrifter og vilkår i selskapenes tillatelser til å drive olje- og gassvirksomhet.

Nasjonal regulering av utslipp

Gjennom HMS-forskriftene og tillatelser etter forurensningsloven setter Miljødirektoratet rammer for utslippene fra olje- og gassvirksomheten.

Miljødirektoratet stiller strenge krav til at operatørene bruker kjemikalier som inneholder minst mulig miljøfarlig stoff, at utslippene er så lave som mulige og at operatørene utvikler ny teknologi. Dette har ført til at mange av utslippene er mye lavere enn før. Pålagt miljøovervåking bidrar til at effektene av utslippene holdes under oppsikt.

Internasjonalt samarbeid for utslippsreduksjon

Norge deltar i internasjonalt samarbeid for å redusere miljøbelastningen fra olje- og gassvirksomheten. De viktigste initiativene er: