Toppskarv i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Hekkebestandene av toppskarv har utviklet seg forskjellig i de koloniene som overvåkes i Norskehavet. På Sklinna er bestanden i økning, mens den avtar på Runde.

Fakta om toppskarv

Toppskarven Phalacrocorax aristotelis er en skarvefugl. Den er på størrelse med en and, men har slankere kroppsbygning og lang hals. Fjærdrakten er helsort med grønn metallglans. I parringstiden har begge kjønn en karakteristisk fjærtopp på hodet. Arten er utbredt i Europa og Nord-Afrika.

Toppskarven er en fiskespisende sjøfugl som holder seg i de kystnære økosystemene gjennom hele året. Hekkekoloniene ligger ofte i beskyttede deler av den ytre skjærgården. Arten lever av fisk. Oftest finner den næring i tareskogområder eller over sandbunn på 20-40 meters dyp. Hos oss er sil (tobis) og de yngste årsklassene av sei den viktigste næringen.

Arten er klassifisert som livskraftig på Norsk rødliste for arter 2015.

Status og trend for toppskarv

På Runde i Møre og Romsdaler det registrert en kraftig tilbakegang i hekkebestanden siden 1980. Nedgangen har vært spesielt stor etter 2005, og i årene etter 2012 er det observert fullstendig hekkesvikt for toppskarven i de områdene der den overvåkes på Runde. Det virker imidlertid som om hekkingen har vært vellykket på andre deler av øya, så situasjonen var sannsynligvis ikke så ille som overvåkingsresultatene kunne tyde på.

På Sklinna i Nord-Trøndelag har hekkebestanden vært i sterk vekst siden overvåkingen startet i 1984. Årsaken er delvis at et nytt hekkeområde har blitt tilgjengelig etter at en ny steinmolo ble bygget i 1990. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker

Årsaker til trendene

Toppskarvbestanden kan påvirkes av tilgangen på fisk av riktig størrelse, fiskerier, forandringer i kysthabitatene (for eksempel på grunn av arealbeslag), taretråling, nedbeiting av tareskog, oppdrettsvirksomhet, oljeforurensning, rovdyr og menneskelige forstyrrelser på hekkeplassene.

På Sklinna har bestanden økt som følge av byggingen av en steinmolo i 1990. Bestanden her påvirkes også av tilgangen på 0- og 1-årig sei. Seien gyter i de frie vannmassene og larvene svømmer inn til kysten, der de gjerne etablerer seg i tareskogsområdene. Her blir de til de er ca. 3 år da de vandrer ut i havet, og rekrutteres til den voksne bestanden.

Studier har vist at tilgangen av spesielt 1-årig sei har en positiv sammenheng med hekkebestandens størrelse, hekketidspunkt, kullstørrelse og hekkesuksess1. 2 Det er ennå uklart om det har vært endringer i bestanden av ung sei som følge av taretråling, så dette må det forskes mer på.

Konsentrasjonen av miljøgiftene DDT, PCB og HCB i toppskarvegg er redusert med 50-75 prosent siden 1984 (se indikatoren om miljøgifter i toppskarvegg).

Årsaken til den dramatiske nedgangen på Runde er usikker, men den er sannsynligvis koblet til næringstilgang. Mange turister besøker fuglekoloniene på Runde, men det er usikkert om dette har bidratt til nedgangen.

Hva er konsekvensene?

Status for toppskarven i Norskehavet er generelt sett god, med unntak av bestanden på Runde.

Vi har begrenset kunnskap om konsekvensene for de andre delene av økosystemene. Det er beregnet at toppskarvbestanden på Sklinna, som teller 2700 par, spiser ca. 340 tonn fisk i løpet av hekkesesongen. Med gjennomsnittlig 78 prosent sei i dietten utgjør dette ca. 266 tonn, eller ca. 30 millioner individer 0- og 1-årig sei34. Det er usikkert hvorvidt dette påvirker rekrutteringen til voksenbestanden av sei.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: