Lunde i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Hekkebestanden av lunde i Norskehavet har gått tilbake. Lunden krever rik tilgang på energirik fisk til ungene, spesielt tobis og sild, og hekkingen mislykkes ofte i år der disse uteblir.

Fakta om lunde

Lunde (Fratercula arctica), eller sjøpapegøye som den også kalles, er en alkefugl som hekker på begge sider av det nordlige Atlanterhavet. I Norge hekker den i sjøfuglkolonier fra Rogaland til Finnmark. Ca. 75 prosent av bestanden finnes i Nordland og Troms. De fleste hekker på gresskledde øyer ytterst på kysten. Lunden hekker også på Svalbard.

Den norske hekkebestanden er ca. 1,5 millioner par (2014), noe som representerer 25-30 prosent av verdensbestanden. Lunden ankommer kolonien i mars og legger sitt ene egg i slutten av april (Sør-Norge) eller i midten av mai (Nord-Norge).

Kosten består av småfisk som sild, lodde og tobis (sil), men den kan også ta børsteormer og krepsdyr.

Lunde er klassifisert som sårbar på Norsk rødliste for arter 2015.

Status og trend for lunde i Norskehavet

På Runde i Møre og Romsdal ble det observert en økning i hekkebestanden fra 1980 til ca. år 2000, men har gått tilbake etter dette. Bestanden er nå ca. 75 prosent av bestanden i 1980. På Sklinna i Trøndelag er hekkebestanden redusert med ca. 85 prosent siden 1981. På begge lokalitetene har det vært flere år med dårlig eller moderat ungeproduksjon de siste årene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker

Årsaker til trendene

Lundebestanden påvirkes både av tilgang til mat (små fisk) og menneskelige aktiviteter som fiske (for eksempel etter tobis), forekomst av rovdyr, menneskelige forstyrrelser på hekkeplassene og forurensning. Lunden tilbringer mye tid på sjøen og er derfor sårbar for oljeforurensning. Det gjelder spesielt i hekketiden og når de er samlet i tette konsentrasjoner i vinterhalvåret, for eksempel når de feller fjær, eller ved viktige næringsforekomster).

Tilgang til energirik fisk som tobis og sild til ungene er essensielt for en vellykket hekkesesong, og i år med dårlig tilgang på disse observeres ofte hekkesvikt1. Dette er nok for en stor del også årsaken til de observerte bestandsnedgangene for koloniene på Runde og Sklinna. Gytebestanden av tobis er sterkt redusert gjennom fiskerier. Gytebestanden av sild er stor, men tilgangen på sildelarver for sjøfugl har vært meget dårlig.

Dårlig tilgang på mat i vinterhalvåret, kombinert med perioder med dårlig vær, kan føre til massedød av lunde2. Det er også vist at klimatiske faktorer påvirker næringstilgangen for hekkende lunder. Dette gjelder for eksempel sjøtemperatur og tidspunkt for oppblomstring av planteplankton, som er mat for sildelarvene. Tidlig planteplanktonoppblomstring, kombinert med lave sjøtemperaturer i mars, har en negativt effekt på hekkesuksessen hos lunde3.

Hva er konsekvensene?

Årsakene til bestandsnedgangen på Runde og Sklinna de siste ti årene er dårlig kjent. Det samme mønsteret er imidlertid observert hos flere sjøfuglarter. Dette er alarmerende, og forskningen for å belyse årsakene til dette bør styrkes.

Vi har begrenset kunnskap om konsekvensene for de andre delene av økosystemene.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: