Lomvi i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål før arten forsvinner som hekkefugl i mange fuglefjell langs norskekysten.

Fakta om lomvi

Lomvi (Uria aalge) er en fiskespisende sjøfugl som har en vid utbredelse i det nordlige Atlanterhavet. Om våren hekker den i kolonier fra Runde og nordover, men beiter langt til havs på andre tider av året. Lomvien overvintrer i det nordlige Atlanterhavet, fra Barentshavet til Skagerrak.

Mesteparten (90 prosent) av bestanden holder til i Nord-Norge. Totalt teller hekkebestanden langs den norske fastlandskysten rundt 17 000 par, hvorav ca. 2600 i Norskehavet. Lomvi bygger ikke reir, så egget legges direkte på ei fjellhylle eller på bakken i slutten av mai eller i begynnelsen av juni. Hvis egget går tapt, kan lomvien legge et nytt egg.

Lomvien lever av fisk, blant annet lodde og tobis (sil), samt unge årsklasser av torskefisk.  Den kan dykke dypere enn 150 meter for å finne fisk.

Arten er klassifisert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter 2015.

Status og trender for lomvi i Norskehavet

I de fleste koloniene langs norskekysten er det registrert en dramatisk tilbakegang i hekkebestanden siden begynnelsen av 1980-årene. Størst har nedgangen vært i de nordnorske koloniene.

På Runde er det registrert rekordlave hekkebestander i perioden etter 2008. Tellingene tyder på en nedgang i bestanden på over 99 prosent de siste 30 årene. Den årlige prosentvise nedgangen har vært mer enn dobbelt så stor de siste ti årene som de siste 30 årene sett under ett.

Hekkebestanden på Sklinna har hatt en usedvanlig kraftig økning de siste 30 årene. Hekkebestanden her talte i 2018 ca. 1100 par, noe som gjør Sklinna til den største lomvikolonien i Norskehavet.

Hvorfor Sklinnakolonien skiller seg såpass sterkt fra de andre lomvikoloniene, er ukjent. En faktor er åpenbart at lomviene her hekker i skjul, slik at de er mindre utsatt for predasjon. I tillegg foregår det en viss innvandring utenfra. Funn av flere fugler merket i Skottland, samt en fra Østersjøen, bidrar til å underbygge dette.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

Lomvibestandene kan påvirkes både av tilgang til mat, fiskerier, forurensning, bifangst, forekomst av rovfugler og menneskelig forstyrrelse.

I hekkekoloniene i Norskehavet er det de første årsklassene av torskefisk (torsk, sei, hyse), tobis og sild som står på menyen1. Forekomsten av torskefisk i dietten ser ut til å være ganske stabil fra år til år, men forekomsten av tobis kan variere mer, muligens relatert til fiskerier.

En del av lomviene fra Sklinna vandrer nordover etter hekketiden og deler av bestanden tilbringer en periode på høsten  i de østlige delene av Barentshavet2. De vil derfor være påvirket av miljøforhold og tilgang på mat i disse områdene. Andre deler av bestanden kan vandre inn i Nordsjøen3, og påvirkes av miljøforholdene der.

Lomvier som hekker på åpne hyller (for eksempel på Runde) er svært utsatt for angrep fra rovfugler, spesielt havørn. Når ørnene styrter ned langs fjellhyllene flykter voksenfuglene og drar ofte med seg egg eller unger. Med gjentatte slike angrep vil hekkehyllene fort tømmes for fugl4. I noen områder, der arten kan hekke i skjul for havørna, er bestandene enten stabile eller økende. Dette gjelder for eksempel på Sklinna.

Bifangst har muligens vært en medvirkende årsak til en tidlig fase av bestandsnedgangen hos lomvi5, men har sannsynligvis mindre betydning nå.

Oljeutslipp kan av og til ta livet av store mengder lomvi.

Hva er konsekvensene?

Tilstanden for den nordnorske bestanden av lomvi er svært alvorlig, og det kan være et tidsspørsmål før arten forsvinner som hekkefugl i mange fuglefjell langs norskekysten. 

Den årlige tilbakegangen i hekkebestanden av lomvi på Runde i Møre og Romsdal har vært mer enn dobbelt så høy de siste ti årene som de siste 30 årene sett under ett.

Det samme mønsteret ser vi hos flere sjøfuglarter. Dette er alarmerende og forskningen for å belyse årsakene til dette bør styrkes.

Vi har begrenset kunnskap om konsekvensene for de andre delene av økosystemene.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: