Ærfugl i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Hekkebestandene av ærfugl i Norskehavet har gått tilbake mange steder, først og fremst i Trondheimsfjorden og Vikna-området i Trøndelag.

Fakta om ærfugl

Ærfuglen (Somateria mollissima) tilhører en gruppe dykkende andefugler som hovedsakelig lever av bunndyr. Den er knyttet til det marine miljøet hele året. Arten er utbredt på den nordlige halvkule, særlig i arktiske og subarktiske regioner.

Ærfuglen er den største andearten i Norge. Hannen med sin hvite og sorte praktdrakt er lett å kjenne igjen, mens hunnen er brunfarget og mer anonym.

Ærfuglen henter vanligvis sin næring på dyp inntil 10 meter, men den kan dykke helt ned til 40 meter. Den lever hovedsakelig av muslinger, krepsdyr og pigghuder. Blåskjell er noe av det den liker best.

Status og trend for ærfugl i Norskehavet

Hekkebestanden av ærfugl på Mørekysten økte i perioden fra 1986 til 2003, men har gått tilbake etter dette.  I 2018 var bestanden på Mørekysten ca. en femtedel av det den var i 1986. I Trondheimsfjorden har hekkebestanden gått tilbake med 90 prosent siden 1982. I Hortavær i Leka kommune  i Trøndelag er hekkebestanden redusert med 78 prosent siden 2001.

Tellinger fra hele den indre delen av Ranafjorden (Indre Helgeland) og i de midtre områdene av Helgelandskysten er ærfuglbestanden redusert med ca. 70 prosent i perioden 2000-2018.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

Det er sannsynligvis flere årsaker til de observerte endringene i ærfuglbestanden1.

Ærfuglbestandens størrelse påvirkes direkte eller indirekte av rovdyr og rovfugler som mink, ravn, måker og havørn som tar egg, unger eller voksenfugl. Fra Midt-Norge og nordover eksisterte det en gammel tradisjon med drift av beskyttede egg- og dunvær for ærfugl2. Når dette tok slutt var ikke ærfuglen lenger like beskyttet. Rovdyr og rovfugl som tar egg, unger og voksenfugl er sannsynligvis et stort, men ikke kvantifiserbart, problem. Menneskelig forstyrrelse som fører til at rugende hunner forlater reiret kan føre til at rovdyr tar egg og unger.

Etter at hunnene har lagt egg forlater hannene hekkeplassene og samles i konsentrerte flokker i grunne sjøområder for å skifte fjær. Alle vingefjærene felles samtidig på seinsommeren og hannene mister da flygeevnen. I denne perioden er de svært sårbare for menneskelige forstyrrelser, spesielt fra båttrafikk.

Ærfuglen tilbringer mye tid på sjøen for å finne mat, og er derfor særlig utsatt for oljeforurensning. Det er også vist at oljeforurensning i kystområder kan ha stor innvirkning på lokale bestander3. Det antas også at forandringer i leveområdene på kysten kan ha negativ innvirkning på ærfuglen, for eksempel som følge av taretråling, nedbeiting av tareskog og oppdrettsvirksomhet4.

Endringer i næringstilgangen kan også være en årsak til endringene. Det er her verdt å trekke fram to studier som gir eksempler på to forskjellige årsakssammenhenger. En nylig publisert dansk studie5 viser en nøye sammenheng mellom utslipp av gjødsel og forekomst av blåskjell, som er et av de viktigste byttedyrene for ærfugl. Utslipp av gjødsel økte gjennom hele det 20. århundret, og det samme gjorde blåskjell- og ærfuglbestandene. Etter at gjødselutslippene ble redusert rundt år 2000, sank bestandene av både blåskjell og ærfugl.

Et annet studie6 viste at muskelmassen i overvintrende blåskjell ble redusert med økende sjøtemperatur. Blåskjellene hadde ca. 10 prosent mindre muskelmasse i milde vintre enn i kalde. Ærfuglene kan spise blåskjell raskere enn de kan fordøye dem, så hvis det blir mindre mat i blåskjellene kan ikke ærfuglene kompensere ved å spise et større antall skjell. God næringstilgang er særlig viktig i vinterhalvåret, og spesielt på slutten av vinteren, når hunnene skal bygge opp energireservene før hekketiden. Lave energireserver forut for hekketiden kan føre til lavere hekkesuksess, noe som over tid kan føre til lavere bestander.

Hva er konsekvensene?

Tilbakegangen i hekkebestandene er bekymringsfull, og årsakene er ikke er godt nok kjent. Hvilke konsekvenser tilbakegangen vil ha for de andre delene av økosystemene er dårlig undersøkt.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: