Truede arter og naturtyper i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Tilstanden for truede arter i Norskehavet har blitt noe bedre siden 2010. I 2015 er 10 av 34 arter vurdert som mindre truet. For blåhval og fire av åtte sjøfugler - alke, makrellterne, havhest og polarlomvi - har tilstanden blitt mer alvorlig. Resten av artene er plassert i samme kategori på rødlista som tidligere.

Fakta om truede arter og naturtyper 

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut fra Norge. Artene blir vurdert ut fra et kriteriesett som har blitt utviklet av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN).

Kriteriesettet er bygd opp av fem kriterier, som grovt kan sammenfattes slik (se Henriksen og Hilmo, 20151):

  • sterk populasjonsreduksjon

  • begrenset utbredelsesområde eller forekomstareal, pågående nedgang og fragmentering

  • begrenset populasjonsstørrelse, pågående nedgang og små delpopulasjoner

  • svært få reproduksjonsdyktige individer, eller svært begrenset forekomstareal

  • risiko, det vil si kvanititativ analyse av risiko for utdøing.

Norsk rødliste for naturtyper tar utgangspunkt i Artsdatabankens klassifiseringssystem for naturtyper fra 2009. Kriteriesettet som er benyttet er:

  • reduksjon i areal
  • få lokaliteter og reduksjon
  • svært få lokaliteter
  • tilstanden er vesentlig endret

I 2011 ble marine naturtyper vurdert og klassifisert for første gang, og de har foreløpig ikke blitt revidert. 

Status og trend for truede arter

I 2015 er 10 av de 34 artene på rødlisten vurdert til en lavere kategori (mindre truet) ut i fra endringer i bestandsutviklingen siden 2010. For fire av åtte sjøfugler og blåhval har tilstanden blitt mer alvorlig. Resten av artene er plassert i samme kategori som i 2010.

Storskate er den eneste fisken som nå regnes som kritisk truet. Blålange er fremdeles vurdert til å være sterkt truet, mens pigghå og ål er strøket fra den mest alvorlige kategorien. For snabeluer går det enda bedre, arten er nå ute av lista. Dette er ikke tilfelle for slektningen vanlig uer, som er vurdert som sterkt truet, noe den også var i 2010. Det er nå foreslått en rekke strenge reguleringstiltak for vanlig uer, blant annet stans i alt direkte fiske, bortsett fra et lite fiske med juksa.

I Norskehavets dypvannsområder finnes en unik naturtype, "muddervulkanbunn", samt de aller tetteste og største forekomstene av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa, som danner naturtypen korallrev. Begge disse naturtypene er klassifisert som sårbare. Bunnområder med utsiving av varme og mindre varme gasser,"varm havkildebunn", og korallskogbunn er vurdert som nær truet. Nærmere kysten er skoger med stortare også vurdert som en nær truet naturtype.

I tabellen under ser du en oversikt over de rødlistede artene i Norskehavet. De truede artene er plassert i følgende kategorier:

  • CR= kritisk truet
  • EN = sterkt truet
  • VU = sårbar

I tillegg kommer kategoriene: 

  • NT= nær truet
  • LC =livskraftig
  • DD= datamangel
  • NA= ikke egnet, skal ikke vurderes

Tabellen viser rødlistede arter i Norskehavet i 2006, 2010, 2015 og hva slags menneskelig påvirkning som har betydning for artene. De artene som er farget med grønt hadde en bedring i utviklingen fra 2010 til 2015. De som er farget med rødt hadde en forverring i utviklingen.

Rødlistede arter i Norskehavet

Viten-skapelig navn

Norsk 

navn

Kat. 2006

Kat. 2010

Kat. 2015

Påvirkningsfaktorer

Pattedyr

 

 

 

 

 

Balaneoptera musculus

Blåhval

NT

NT

 VU

Høsting (historisk)

Balaena mysticetus

Grønlandshval

CR

CR

 CR

Klimaendringer, påvirkning på habitat (næring)

Cystophora cristata

Klappmyss

VU

EN

 EN

Høsting, klimaendringer

Lutra lutra

Oter

VU

VU

 VU

 

Monodon monoceros

Narhval

DD

EN

 EN

Klimaendringer

Phoca vitulina

Steinkobbe

VU

VU

  LC

 

Fisk

 

 

 

 

 

Dipturus batis

Storskate

DD

CR

 CR

 Høsting (uregulert), tilfeldig mortalitet (bifangst)

Anguilla anguilla

Ål

CR

CR

 VU

Forurensning, høsting, påvirkning på habitat, tilfeldig mortalitet

Squalus acanthias

Pigghå

CR

CR

 EN

Høsting, klimaendringer, tilfeldig mortalitet

Molva dypterygia

Blålange

VU

EN

 EN

Høsting, menneskelig forstyrrelse, tilfeldig mortalitet

Sebastes norwegicus

Vanlig uer

VU

EN

 EN

Forurensning, høsting, menneskelig forstyrrelse, tilfeldig mortalitet

Sebastes mentella

Snabeluer

VU

VU

 LC

Forurensning, høsting, tilfeldig mortalitet

Lamna nasus

Håbrann

VU

VU

 VU

Høsting, klimaendringer, tilfeldig mortalitet

Cetorhinus maximus

Brugde

NA

EN

 EN

Høsting, tilfeldig mortalitet

 

 

 

 

 

 

Fugler

 

 

 

 

 

Uria aalge

Lomvi

CR

CR

 CR

Høsting, påvirkning fra stedegne arter

Cepphus grylle

Teist

NT

VU

 VU

Fremmede arter, høsting, menneskelig forstyrrelse

Fratercula artica

Lunde

VU

VU

 VU

Høsting, påvirkning fra stedegne arter

Alca torda

Alke

 

VU

 EN

Høsting, påvirkning fra stedegne arter

Rissa tridactyla

Krykkje

VU

EN

 EN

Høsting, påvirkning fra stedegne arter

Sterna hirundo

Makrellterne

VU

VU

 EN

Påvirkning fra stedegne arter

 Fulmarus glacialis

Havhest

 

NT

 EN

Påvirkning fra næringsdyr og predatorer

Uria lomvia

Polarlomvi

NT

VU

 EN

Høsting, påvirkning fra stedegne arter

Evertebrater

 

 

 

 

 

Yoldia amygdalea

Speilskjell

 

NT

 VU

Påvirkning på habitat (strandsonen, poller), klimatiske endringer

Chrysallida pellucida

 

 

EN

 

 LC

 

Axinopsida orbiculata

 

 

VU

 LC

 

Mya arenaria

 Vanlig sandskjell

VU

VU

 VU

 

Littorina compressa

 

EN

NT

 LC

 

Ebala nitidissima

 

DD

EN

 LC

 

Alger

 

 

 

 

 

Chara canescens

Hårkrans

VU

EN

 VU

Forurensning, påvirkning på habitat

Chara baltica

Grønnkrans

VU

EN

 EN

 

Tolypella normaniana

Nordlandsglattkrans

EN

EN

 VU

Påvirkning på habitat

Koralldyr

 

 

 

 

 

Lophalia perthusa

Øyekorall

NT

NT

 NT

 Påvirkning på habitat, klimatiske endringer, havforsuring

Paragorgia arborea

Sjøtre

DD

NT

 NT

 Påvirkning på habitat, tilfeldig mortalitet

Kilde: Norsk rødliste for arter 2006,  2010 og 2015

Hva er årsaker til status og trender?

De artsgruppene som er tatt med her er de som det foreligger tilstrekkelig data for. Hva som er den største påvirkningsfaktoren vil variere fra artsgruppe til artsgruppe. For de fleste ser man at menneskelig aktivitet i form av høsting, ødeleggelse av leveområder eller forurensning er de viktigste årsakene.

Hva er konsekvensene?

Fra 2010 til 2015 endret flere arter i Norskehavet status på rødlista til en bedre kategori. For de fiskeartene som har endret kategori til det bedre kan man si at man er på rett vei. For evertebratene er det vanskelig å konkludere, fordi vi har lite kunnskap om årsakene til endringene.

I noen tilfeller har man hatt  lite kunnskap om arten på grunn av datamangel. Med økt kunnskap vil flere arter i Norskehavet bli vurdert fortløpende.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: