Varmekjære dyreplankton i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Fra 2006 har dyreplanktonarter som tidligere var vanlige i Nordsjøen og lenger sør i økende grad blitt observert i Norskehavet. Etter noen år med en mulig nedgang i mengden varmekjære dyreplankton, ble det i 2017 igjen observert en økning. 

Fakta om dyreplanktonarter i Norskehavet

Dyreplankton er en fellesbetegnelse på flere dyregrupper som flyter fritt i vannmassene. Utbredelsen av dyreplankton bestemmes derfor i stor grad av havstrømmene, men også endringer i havklima vil føre til at artenes utbredelse endrer seg. 

Dyreplankton er føde for andre dyrespisende dyreplankton, pelagiske fiskearter som sild, makrell og kolmule, og for larver og yngel av en rekke andre fiskearter, bl.a. torsk. Endringer i sammensetningen av planktonarter kan derfor ha betydning for vekst og overlevelse hos organismer høyere oppe i næringskjeden.

Dyreplanktonet er følsomt for klimaendringer og kan derfor brukes som indikator for endringer i økosystemet. 

Status og trend for forekomst av varmekjære dyreplanktonarter

Havforskningsinstituttet samler inn dyreplanktondata på strekningen Svinøysnittet sør i Norskehavet ca fem ganger i året. På disse toktene blir blant annet forekomsten av såkalte «varmekjære» eller «sørlige» arter registrert. Dette er arter som er vanlige i Nordsjøen eller lengre sør, og som tidligere ikke har hatt sitt tradisjonelle leveområde i Norskehavet. Eksempler på sørlige arter som er observert i Norskehavet er hoppekrepsene Calocalanus spp, Eucalanus elongatus, Mesocalanus tenuicornis, Pareuchaeta hebes, og vingesneglen Cymbulia peroni.

Figuren under viser en indeks for mengden av utvalgte varmekjære arter i sørlige Norskehavet fra 1998 til 2017.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Fra 2006 har det blitt observert en kraftig økning i sørlige arter i Norskehavet, og den høyeste indeksen ble beregnet for 2011.

Etter 2011 kan det ha vært en nedgang i indeksen frem til 2016. I 2017 var det derimot igjen en økning i forekomsten av sørlige arter i Norskehavet. Dyreplanktonprøvene for 2018 er foreløpig ikke ferdig opparbeidet og vil bli inkludert i neste års status.

I Nordsjøen og langs vestlandskysten har forskerne sett et økende innslag av den sørlige hoppekrepsen Calanus helgolandicus, som er nært beslektet med Calanus finmarchicus. Se også indikatoren Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen. I Norskehavet lever Calanus helgolandicus i utkanten av sitt utbredelsesområde og kan derfor være en god indikator på endringer i havklima. Det må opparbeides flere prøver og gjøres flere analyser før vi kan si noe sikkert om trender og mellomårlige variasjoner i mengden Calanus helgolandicus i Norskehavet. 

Årsaker til trendene

Endringene i forekomsten av sørlige arter i Norskehavet kan skyldes endringer i temperatur eller vanntransport sørfra som følge av klimaendringer eller mellomårlige variasjoner. Høyere havtemperaturer bidrar til å skyve utbredelsesområdet til varmekjære arter nordover, slik at disse mer sørlige artene sprer seg til Norskehavet. Forekomstene vil først øke i sørlige deler av Norskehavet hvor atlantiske vannmasser fra sør strømmer inn. 

Hva er konsekvensene?

De sørlige, varmekjære artene forekommer i lavt antall. De vil derfor i liten grad påvirke resten av økosystemet og den totale biomassen som er vist i indikatoren Dyreplanktonbiomasse i Norskehavet. Dersom havklimaet fortsetter å utvikle seg mot et varmere hav, kan varmekjære arter også få en økologisk betydning. 

Dersom en økning i sørlige arter, som høstgytende Calanus helgolandicus, samtidig fører til en reduksjon i økologisk viktige arter som vårgytende Calanus finmarchicus, kan det ha negative effekter for fiskelarvenes overlevelse.

Selv om endringene i artssammensetningen av dyreplankton som er observert de siste ti årene i liten grad har påvirket resten av økosystemet, kan artene fungere som indikatorer for ulike vannmasser og miljøforhold, og dermed antyde endringer i havklima og havstrømmer.

Mer om overvåkingen

 Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: