Dyreplanktonbiomasse i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Dyreplankton er næringsgrunnlag for planktonspisende fisk, pattedyr og fugl. Observasjoner fra midten av 1990-årene viser at mengden dyreplankton nå er på vei opp igjen, etter en periode med nedgang.

Fakta om dyreplankton

Dyreplankton er en samlebetegnelse på dyreorganismer som har for liten horisontal egenbevegelse til å svømme mot havstrømmene. Dyreplanktonet flyter dermed fritt i vannmassene, og utbredelsen bestemmes i stor grad av havstrømmene. Organismene kan derimot bevege seg vertikalt i vannmassene.

Dyreplankton består av en rekke ulike grupper og omfatter både planteetere som for eksempel raudåte og dyreetere som for eksempel amfipoder. Dyreplankton som beiter på planteplankton, spises av arter videre oppover i næringsnettet. Dermed er dyreplankton viktig for alle leddene lenger oppe i næringsnettet, som dyreetende dyreplankton, fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. I Norskehavet er dyreplankton næringsgrunnlag for de pelagiske fiskeartene sild, makrell og kolmule, og for fiskeyngel og -larver av en rekke andre fiskearter, bl.a. torsk. 

Status og trend for dyreplankton i Norskehavet

Havforskningsinstituttet måler biomassen av dyreplankton på sitt økosystemtokt i mai hvert år. Økosystemtoktene er koordinert av ICES. Også fartøy fra Færøyene, Island og Danmark (EU) deltar, og et russisk fartøy dekker deler av Barentshavet. Dyreplankton blir da samlet inn i de øverste 200 meterne ved bruk av håver med maskevidde 180 µm. Denne tidsserien over dyreplanktonbiomasse i mai dekker nå perioden 1995 til 2018.

Fra tidlig på 2000-tallet og fram til 2010 var det en nedgang i mengden dyreplankton totalt sett for hele det undersøkte området i Norskehavet. De laveste dyreplanktonmengdene ble målt i 2006 og 2010, og var da på 5.4 g tørrvekt/m2. Fra og med 2011 har denne trenden snudd, og det kan synes som om dyreplanktonmengden er på vei oppover igjen. I 2018 var biomassen 8.8 g tørrvekt/m2 og dermed på nivå med gjennomsnittet for hele tidsserien. 

I de første ni årene som tidsserien dekker, fra 1995 til 2003, var biomassen generelt høy, med en gjennomsnittsbiomasse på 11.4 g tørrvekt/m2. I perioden fra 2004 til 2018 var biomassen generelt lavere, med et gjennomsnitt på 7.6 g tørrvekt/m2. Det vil si at gjennomsnittsmengden er redusert med 34 prosent i perioden etter 2003. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

Vi vet foreløpig ikke hva som er årsaken til endringene i dyreplanktonmengdene. Endringene kan skyldes klimatiske forhold (bl.a. temperatur), endringer i planteplanktonproduksjonen (både mengde, tidspunkt for våroppblomstringen og artssammensetningen), beiting fra rovdyr som andre dyreplanktonarter og fisk, eller en kombinasjon av disse faktorene.

Disse indikatorene kan påvirker dyreplanktonmengdene:

Hva er konsekvensene?

Siden dyreplankton er viktig føde for flere fiskearter som sild, kolmule og makrell, samt sjøpattedyr og sjøfugl, kan en endring i mengden dyreplankton ha innvirkninger på disse artene.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: