Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Planteplankton er grunnlaget for det meste av livet i havet. Om vinteren er mengden planteplankton i Norskehavet svært lav. I løpet av våren og tidlig på sommeren øker den.

Fakta om planteplankton

Planteplankton er frittsvevende mikroskopiske alger, og grunnlaget for det meste av livet i havet. Ved hjelp av pigmentet klorofyll a kan de fange opp solenergi. Via fotosyntesen kan de omdanne uorganiske forbindelser (som CO2 og næringssalter) til organiske forbindelser som er næringsgrunnlaget for alle dyr i havet, fra bakterier til hval.

Mengden planteplankton i havet bestemmes av:

  • havstrømmer
  • stabilitet i vannsøylen
  • lysforhold
  • sjøtemperatur
  • tilførsel av næringssalter
  • beitetrykk fra organismer høyere oppe i næringskjeden

Planteplankton vil respondere raskt på vesentlige endringer i disse miljøbetingelsene.

Det er i stor grad en flekkvis fordeling og stor variasjon i mengden planteplankton i ulike havområder og dybdelag. Selv om en rekke planteplanktonarter har egenbevegelse, styres de i vesentlig grad av havstrømmer. Havstrømmer kan føre til akkumulering av planteplankton i enkelte områder. Også oppstrømning av næringsrikt dypvann kan resultere i områder med store mengder planteplankton.

Planteplankton er avhengig av stabilitet i vannsøylen. Den holder algene nær overflaten, hvor det er tilstrekkelig sollys til å opprettholde fotosyntese. Om vinteren er det forholdsvis lite planteplankton. Det er tilstrekkelig med næringssalter, men det er lite lys og lite stabilitet i vannsøylen. Om våren, og tidlig på sommeren, vil økt stabilitet i vannsøylen og rik tilgang på næringssalter resultere i en våroppblomstring av planteplankton. Oppblomstringen fører til en markant nedgang i næringssalter, fordi planteplanktonet "forbruker" næringssaltene.

Om sommeren vil planteplanktonproduksjonen være styrt av regenererte næringssalter og eventuelle tilførsler av næringssalter fra dypereliggende vannlag eller andre kilder, for eksempel menneskeskapte utslipp.

I løpet av høsten vil omrøring i vannmassene føre til økte mengder næringssalter i de øverste, opplyste meterne. Avhengig hvor stabil vannsøylen er vil det kunne dannes en høstoppblomstring, før planktonet går inn i vinteren med lav tetthet.

Status og trend for planteplankton i Norskehavet

Det er store variasjoner i planteplanktonmengdene både i tid og rom. Tidspunktet for når våroppblomstringen av planteplankton skjer varierer, og mengden planteplankton varierer både gjennom året og fra år til år. Tidlig i vekstsesongen er planteplanktonveksten normalt betydelig større enn det som går tapt gjennom beiting fra dyreplankton.

Om vinteren er mengden planteplankton i Norskehavet svært lav. Klorofyllverdiene er som regel under 0,05 mg m-3. I løpet av våren og tidlig på sommeren øker mengden. Denne økningen, som kalles våroppblomstringen, er viktig for all produksjon i havområdet. Oppblomstringen kommer først i gang i kystvannet, og opp til 5-6 uker senere i de atlantiske vannmassene i åpne havområder.

Mengden klorofyll a blir målt i havet langs to transekter, også kalt "snitt"; Svinøysnittet og Gimsøysnittet. Det er foreløpig vanskelig å si noe sikkert om endringer i mengden planteplankton ut fra disse målingene. Vi har data for forholdsvis få år, og tidspunktene for målingene kan variere fra år til år. 

Figurene under viser variasjoner gjennom året i de 30 øverste metrene av vannsøylen.Våroppblomstringen skjer vanligvis i midten eller slutten av mars. Etter våroppblomstringen avtar planktonmengden, og er mer stabil og lavere om sommeren med aktiv beiting fra dyreplankton.

Svinoy_planteplankton_årlig_gjennomsnitt-01.png

Gimsoy_planteplankton_årlig_gjennomsnitt-01.png

Om høsten kan det registreres en ny oppblomstring, men denne oppblomstringen skjer ikke hvert år, og kan variere betydelig. Etter høstoppblomstringen blir det mindre planktonmengder fram mot vinteren. Mengdene reduseres langsommere i kystnære og sørlige deler av Norskehavet, enn i de nordlige delene og i åpne havområder.

Figurene under viser variasjoner i planteplanktonmengder i perioden 2005-2015. Mengden var tilsynelatende større i starten av perioden enn mot slutten, men fordi målingene er gjort på ulike tider av året har vi ikke faglig grunnlag for å si at trenden er reell.

Svinoy_planteplankton-01.png

Gimsoy_planteplankton-01.pngSatellittdata kan potensielt gi oss mer detaljerte og homogene data for planteplanktonmengdene i overflaten av Norskehavet. Vi bruker da klorofyll a konsentrasjon i det øverste vannlaget som et mål på mengden planteplankton. Kartene under viser mengden klorofyll i vekstperioden fra mars til august de to siste årene (2013-2015) sammenlignet med årene 2003-2012.

Klorofyll_mars_august_2013_2015-01.png

 

Klorofyll_mars_august_2003_2012-01.png

Kartet under viser avvik i klorofyllmengde de to siste årene (2013-2015) sammenlignet med årene 2003-2012. De avvikene som er observert er innenfor normalen for disse farvannene. Basert på de satellittdataene vi har, kan vi derfor ikke si at det har vært noen endringer i mengden planteplankton.

Avvik_klorofyll_sammenlignet-01.png

Årsaker til trendene

Planteplanktonveksten avhenger av en rekke forhold, herunder lys, temperatur og saltholdighet. Også næringssaltforholdene vil kunne påvirke veksten. Økt tilførsel av næringssalter vil kunne bidra til vekst i planteplanktonmengen.

Hva er konsekvensene?

Vi har data for forholdsvis få år, og tidspunktene for målingene av planteplanktonmengder kan variere fra år til år. De avvikene som er observert fra 2003 og fram til i dag gir derfor ikke grunnlag for å si at det har vært store endringer i mengdene planteplankton i Norskehavet de siste ti årene.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: