Filter
Laster...
Havområde Norskehavet
Tema Plankton
Type indikator Tilstand
Om indikatoren

Indikatoren skal gi et bilde av hvilke planteplanktonarter som er tilstede i Norskehavet og vise hvordan de dominerende artene veksler over tid, både i løpet av året og fra år til år. Indikatoren vil bidra med kunnskap omkring innslag av fremmede arter og sjeldne arter.

Indikatoren kan også bidra med informasjon om algenes tilstand, for eksempel forekomst av misdannede kalkskall som kan skyldes forsuring.

Artssammensetningen overvåkes hovedsakelig ved å samle inn vannprøver fra ulike dyp. Dette gjøres av ARCTOS-nettverket og på Havforskningsinstituttets tokt i Norskehavet. Planteplankton artsbestemmes ved bruk av mikroskop.

Det arbeides med å utvikle et klassifiseringssystem for artssammensetning av planteplankton i de kystnære områdene. Dette arbeidet vil kunne bidra med viktig informasjon og tankegang for utviklingen av slike systemer i havområdene på sikt.

Mål for havområde
Nasjonalt miljømål
Geografisk dekning Norskehavet
Kvalitet og usikkerhet

Det arbeides fortsatt med datagrunnlaget og metodikken for denne indikatoren. Å samle, analysere og evaluere eksisterende planteplanktondata er et stort prosjekt.

Metoder

Tradisjonell mikroskopiering: er den eneste metoden som fullt kan dekke indikatorens behov. Mikroskopiering gir informasjon både om arter og konsentrasjoner samt tilstand hos de algene som observeres.

Tradisjonell mikroskopiering er den metoden vi bruker i dag. Metoden er tidkrevende og krever svært god taksonomisk kompetanse. Taksonomisk kompetanse er en mangelvare i Norge, som i store deler av verden forøvrig.

I tillegg er man avhengig av forholdsvis regelmessige innsamling mellom årene, slik at man samler inn prøver på omtrent samme tidspunkt og samme område hvert år.

I dag foreligger det ingen alternative metoder som fullt ut vil kunne erstatte klassisk mikroskopering. Nye metoder er stadig under utvikling for å finne alternativer eller supplement. Noen nye metoder er tilgjengelige, men vil kreve investeringer hvis de skal tas i bruk.

Satellittbilder: Fra satellitter får vi daglige, høyoppløselige (1000 x 1000 meter) bilder av Norskehavet med data om blant annet klorofyllkonsentrasjon, havets optiske
egenskaper og mengden sollys som treffer havet. Havforskningsinstituttet bruker
disse bildene for å studere både utbredelsen og mengden av planteplankton. Blomstringer av enkelte arter kan også identifiseres, som Emiliania huxleyi, en kalkflagellat som reflekterer lyset som hvit overflate. Satellittbilder gir oss god informasjon om den romlige fordelingen. Både eventuelle romlige endringer og endringer i tidspunktet for naturlige oppblomstringer vil kunne avdekkes raskt.

Eksempler på alternative metoder

Genetiske markører: Fortsatt er det langt igjen før en database på grunnlag av genetiske analyser av planktonmateriale kan komme med konklusjoner om artssammensetning, men bør på sikt vurderes for å identifisere de viktigste artsgruppene.

Bildeanalyser, flow systemer: Det er utviklet et system for analyse av planteplanktonprøver ved bruk av bilder og ulike lasere. Dette systemet har potensial til å kunne bli et viktig og nyttig verktøy. Krever en del arbeid knyttet til utvikling av artsdatabaser.

Fluoresens spektra: Er en metodikk som kan skille mellom hovedgruppene i et planteplanktonsamfunn. Kan brukes både in situ eller på laboratorier, men krever både forholdvis store investeringer og opplæring.

Pigmentanalyser: De ulike gruppene av planteplankton har unike pigmenter.
Ved å bruke kromatografiske teknikker kan man se hvilke pigmenter, og dermed også
hvilke planteplanktongrupper, som forekommer i prøvene.

Referansenivå

Historiske data.

Tiltaksgrense

Det er ingen tiltaksgrense i dag.

Status – sist oppdatert
Oppdatering Årlig
Ansvarlig etat Havforskningsinstituttet
Forfattere

Stuart Larsen, Havforskningsinstiuttet, stuart.larsen@imr.no

Sekretariatet: Tone Vollen tone.vollen@imr.no

Kontaktinformasjon Miljøstatusredaksjonen

miljostatus@miljodir.no

Datasett
Datagrunnlaget rapporteres også til