Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Målinger viser at sjøtemperaturen i Norskehavet har vært relativ høy de siste 15 årene, samtidig som mengden næringssalter har hatt en nedgående trend fram til 2013. Sjøtemperatur og tilgang til visse næringssalter har blant annet betydning for sammensetningen av planktonsamfunnene i havområdene.

Fakta om havklima og næringssalter i Norskehavet

Sjøtemperaturen har betydning for primærproduksjonen i havet. Den påvirker veksthastigheten hos dyreplankton og larver, og dermed lengden på de mest sårbare livsstadiene til disse dyrene. Sjøtemperaturen har også betydning for utbredelsen av mange arter, og dermed for artssammensetningen i et område.

Næringssaltene, spesielt nitrat og silikat, er helt nødvendige for veksten av de vanligste planteplanktonartene i Norskehavet. Hvordan næringssaltene fordeler seg i havet om vinteren gir en pekepinn om mengdene som er tilgjengelig før planteplanktonets vekstsesong starter om våren. Fordelingen om sommeren gir en indikasjon på hvor vellykket planteplanktonets vekst har vært.

Status og trend for temperatur og saltholdighet

Måling av sjøtemperatur, saltholdighet og næringssalter

Havforskningsinstituttet har faste såkalte "snitt" i Norskehavet hvor sjøtemperatur, saltholdighet og næringssalter måles. 

Snittene som er valgt er Svinøysnittet og Gimsøysnittet. Begge snittene strekker seg fra kysten og ut i det åpne Norskehavet. De går på tvers av den norske strømmen av varmt atlanterhavsvann som går nordover langs kontinentalskråningen (”Eggakanten”).

De to snittene dekker to helt forskjellige vannmasser. Derfor er de delt inn i to områder; ett for kystvann og ett for atlanterhavsvann.

Hvert år måles både temperatur og saltholdighet i kjernen av kystvannet og atlanterhavsvannet. Dette gjøres fem ganger ved Svinøysnittet og fire ganger ved Gimsøysnittet. Målingene gir en god pekepinn på klimatiske forhold i Norskehavet.

Målinger viser at både sjøtemperaturen og saltholdigheten i atlanterhavsvannet har hatt en oppadgående trend siden 1978. Temperaturen har økt med omkring 1°C og saltholdigheten har økt med 0,1 ‰ i de to faste snittene i Norskehavet der målingene gjøres. Særlig etter 2000 har atlanterhavsvannet vært bemerkelsesverdig varmt og salt.

Økningen i temperatur og saltholdighet begynte i midten av 1990-årene og skyldes hovedsakelig storskala endringer i havsirkulasjonen i det nordlige Atlanterhavet. Endringene har medført at atlanterhavsvannet som har strømmet inn i Norskehavet de siste 15 årene har vært varmere og saltere enn tidligere. Dette ser nå ut til å endre seg, og de siste årene viser en nedadgående trend i både temperatur og saltholdighet.

I Svinøysnittet var sommertemperaturen i 2011 den høyeste som har blitt observert på denne årstiden siden målingene startet i 1978. Etter dette falt sommertemperaturen kraftig og var like over middelverdien i 2015. Vintertemperaturen har ikke sunket tilsvarende like mye de siste årene og var også over middelverdien i 2015.

I 2015 var vinter- og sommertemperaturene henholdsvis 0,3°C og 0,2°C over middelverdien.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Vinter- og sommertemperaturene i 2012 var blant de høyeste som har blitt målt på Gimsøysnittet. Etter 2012 falt sommertemperaturen betydelig to år på rad, men den steg igjen i 2015. Vintertemperaturen falt også betydelig i 2013 - men økte igjen både i 2014 og 2015. I 2015 var både vinter- og sommertemperaturen 0,7 °C høyere enn middelverdien.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Saltholdigheten i Svinøysnittet i 2009-2011 er den høyeste som har blitt observert siden målingene startet i 1978, men har siden sunket betydelig både om vinteren og sommeren. I 2015 var saltholdigheten nær middelverdien for både vinter og sommer, henholdsvis lik og 0,01 ‰ over middelet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

I Gimsøysnittet var saltholdigheten i 2010 den høyeste som har blitt observert siden målingene startet i 1978. Etter dette sank saltholdigheten betydelig over flere år både om vinteren og sommeren, men steg igjen vinteren 2014 og sommeren 2015. I 2015 var saltholdigheten henholdsvis 0,04 ‰ og 0,05 ‰ over middelverdien.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Status og trend for næringssalter

Fordelingen av næringssalter varierer sterkt med dypet. Hvert snitt er derfor delt inn i tre dybdelag; 0-20 meter, 20-50 meter og 50-200 meter. Det er bare ytterst små variasjoner under 200 meter.

De årlige avvikene i fordelingen av næringssalter om vinteren er små, men de viser en svak nedgående tendens fra 2000 til 2013. Dette gjelder spesielt atlanterhavsvannet. Nedgangen har vært størst for silikat og er koblet til den oppadgående ”trenden” som er observert både i sjøtemperatur og saltholdighet i den samme perioden. I løpet av 2014-2015 så ser det ut til at vinterkonsentrasjonene av silikat i atlanterhavsvannet har stabilisert seg (Gimsøysnittet) eller har begynt å øke igjen (Svinøysnittet).

Om vinteren er det små forskjeller i næringssaltkonsentrasjonene i de ulike dybdelagene, noe som tyder på en god omrøring av vannmassene om vinteren i de øverste 200 meterne.

Om sommeren er det større forskjell mellom lagene og større variasjon fra år til år enn om vinteren. Dette gjelder både atlanterhavsvann og kystvann. Årsaken er at næringssaltene i overflatelaget brukes opp av planteplanktonet om våren. Men det er også en nedgang i det midterste laget. I det dypeste laget er konsentrasjonene ganske like de vi finner om vinteren, noe som indikerer lavt forbruk av næringssalter her.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

I det dypeste laget er næringssaltkonsentrasjonene i kystvann større på Svinøysnittet enn på Gimsøysnittet om sommeren. Dette skyldes hovedsakelig forskjellen i bunndypet i de to snittene, der kontinentalsokkelen på Svinøysnittet er dypere. Om sommeren strekker dypere atlanterhavsvann med høyt næringssaltinnhold seg langt østover under kystvannet. Dette fenomenet ser vi ikke så ofte på Gimsøysnittet, hvor sokkelen er mye grunnere.

Årsaker til trendene

Endring i klima og havsirkulasjonen i det nordlige Atlanterhavet vil påvirke temperaturen i vannet som strømmer inn i Norskehavet. I tillegg forekommer det naturlige svingninger i sjøtemperatur, saltholdighet og næringssalter gjennom året, og fra år til år.

Hva er konsekvensene?

Sjøtemperaturen og saltholdigheten de siste 15 årene har vært vesentlig høyere enn de tidligere tiårene. Dette skyldes storskala endringer i havsirkulasjonen i det nordlige Atlanterhavet. Etter 2012 har vi imidlertid sett en endring, med nedadgående trender for både temperatur og saltholdighet, selv om de steg noe igjen i 2015.

Den observerte nedgangen i silikat var på ca. 10 prosent mellom 2000 og 2013. Atlanterhavsvann, karakterisert av høye temperaturer og lave silikatverdier, har hatt en forholdsmessig stor innvirkning på Norskehavet i denne perioden. Nedgangen kan ha betydning for diatomeenes vekst, og dermed mattilbudet til for eksempel raudåta i Norskehavet, og sammensetningen av planteplanktonsamfunnet generelt. Vinterverdiene av silikat begynte igjen å øke i 2015, men det er for tidlig å si om denne trenden vil fortsette.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: