Fremmede arter i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Forekomst av fremmede arter undersøkes i noen havner i Norskehavet, men vi har ikke tilstrekkelig grunnlag til å vurdere hvilken risiko de utgjør i havområdet.

Fremmede arter i Norge

233 fremmede arter er vurdert til å utgjøre høy eller svært høy økologisk risiko og kan skade landets naturmangfold. Det kommer fram i fremmedartslista 2018, utgitt av Artsdatabanken. Her har ekspertene vurdert 1473 arter for Fastlands-Norge med havområder, derav 283 dørstokkarter. Dørstokkarter er per idag ikke etablert i Norge, men antas å kunne bli det innen 50 år.

I tillegg er 12 regionalt fremmede arter vurdert. Dette er arter som hører naturlig hjemme i deler av Norge, men som etter 1800 er blitt spredt av mennesker til steder i Norge der de ikke naturlig forekommer. 

Fakta om fremmede arter i marint miljø

Globalt sett er spredning av fremmede arter en av de største truslene mot mangfoldet i naturen. Marine arter har ofte god naturlig spredningsevne, og flere kommer årlig som gjester med havstrømmene. Det kan derfor være vanskelig å avgjøre om en art som observeres for første gang har kommet hit selv, eller er spredt med menneskelig hjelp.

Vi regner en art som introdusert når den etablerer seg i et nytt område den ikke har kunnet spre seg til uten menneskelig hjelp. Resultatet av en slik introduksjon er ofte at den naturlige sammensetningen av arter endres, noe som vil gi endringer i det lokale økosystemet.  

Skipstrafikk er en av de viktigste årsakene til spredning av fremmede marine arter. Spredningen skjer først og fremst når skip tar inn ballastvann i en havn og slipper det ut i en annen, men begroing på skipsskrog er også en viktig faktor.

Status og trend for fremmede arter i Norskehavet

Siden vi ikke har gode overvåkingsdata kan vi vanskelig si om de fremmede artene har økt i antall i Norskehavet. Sannsynligvis har flere arter etablert seg enn det som er registrert.

Svartelistene fra Artsdatabanken gir en oversikt over de registrerte fremmede artene som utgjør høyest økologisk risiko for stedegent naturmangfold. I «svartelista» fra 2012 ble 30 fremmede marine arter risikovurdert, av disse holder ca. ni til langs kysten av Norskehavet.

Siden den første svartelista kom ut i 2007 har metodikken endret seg, og de to svartelistene er derfor ikke automatisk sammenlignbare. I 2012 ble også dørstokkarter, det vil si arter som forventes å etablere seg i Norge, vurdert. En del arter ble tatt ut av 2012 lista, fordi det er uklart i hvilken grad de opprinnelig hører hjemme her eller ikke. Planktonalger og bakterier ble heller ikke vurdert.

Observasjoner av enkelte fremmede arter

Ribbemaneten Mnemiopsis leidyi ble introdusert med ballastvann fra nordøstkysten av USA og har etablert populasjoner i sørlige Nordsjøen. Arten er antakelig ikke etablert med reproduserende bestand i Norskehavet enda. 

I Nordsjøen er arten knyttet til kysten og følger kyststrømmen nordover. Endringer i bestanden i Nordsjøen og Skagerrak vil derfor også gjelde for Norskehavet. Overvåkingen fra Nordsjøen og Skagerrak viser lave forekomster av Mnemiopsis leidyi i 2011 og 2012, ingen observasjoner i 2013, men forekomster langs kysten fra slutten av august 2014.

I 2009 og 2010 ble arten observert langs norskekysten nordover til Trondheimsfjorden, og den hadde dermed en fordeling som strakte seg lenger nordover enn tidligere observert. Fra 2011 til 2013 var det derimot få eller ingen observasjoner av den i Norskehavet, dette er som forventet gitt de lave nivåene i Nordsjøen disse årene. I 2014 ble Mnemiopsis leidyi igjen observert, i hvert fall så langt nord som til Svinøy på Mørekysten.

I 2014 og 2015 har flere fremmede arter blitt registrert som etablert langs kysten av Norskehavet. Blant annet er stillehavsøsters (Crassostrea gigas) registrert på Eide på Nordmøre, og to fremmede arter mosdyr (Bryozoa), henholdsvis Tricellaria inopinata og Schizoporella japonica, er funnet langs kysten fra Florø til Kristiansund.

Disse funnene dokumenterer et annet problem knyttet til overvåking av fremmede arter i Norge; mangel på taksonomisk ekspertise. Funnene ble rapportert av en forskergruppe fra Heriot Watt universitetet i London fra et tokt langs norskekysten.

Årsaker til trendene

Menneskelig aktivitet som skipstrafikk, samt klimaendringer, kan føre til at fremmede arter i økende grad etablerer seg i Norskehavet. Klimaendringer kan gi store effekter og delvis være årsak til at fremmede arter som ellers ikke ville kunne overleve i Norskehavet, nå får en mulighet til å etablere seg her.

Økende skipstrafikk gjennom nordøstpassasjen, på grunn av flere isfrie dager, øker også risikoen for at flere marine arter fra det nordlige Stillehavet kan etablere seg i våre nordlige havområder.

Hva er konsekvensene?

Relativt få fremmede arter er registrert i Norskehavet. Dette skyldes sannsynligvis liten kartlegging og overvåkning, men også at sjøtemperaturen er lavere enn lenger sør, slik at færre av de sørlige fremmede artene har etablert seg her. Dette bildet kan endre seg hvis temperaturen stiger.

Torleiv Brattegard har sett på utviklingen fra 1997 til 20101 for vel 1600 bunnlevende marine arter som tidligere ble definert som sørlige arter for Norge, det vil si at de hadde sin nordlige grense ved norskekysten. 565 av artene hadde forflyttet seg lenger nord i perioden. Den gjennomsnittlige forflytningen for hver art var på 750-1000 kilometer.

En forflytning av arter, det vil si forflytning som følge av utvidet leveområde, faller ikke inn under definisjonen av fremmede arter, men det er likevel verdt å merke seg denne raske forflytningen av arter nordover. Disse endringene i artssammensetning i havområdet påvirker økosystemene, og forskerne antar at de også bidrar til å øke sannsynligheten for at nye introduserte arter lettere kan etablere seg og bli permanente.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: