Radioaktiv forurensning i sjøvann i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Radioaktiv forurensning i sjøvann overvåkes langs norskekysten og i havområdene. Nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer i Norskehavet er lave.

Fakta om radioaktiv forurensning i sjøvann

I dag er det tre hovedkilder til menneskeskapt radioaktivitet i norske havområder:

  • atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet
  • utslipp fra reprosesseringsanlegg for brukt kjernebrensel (Sellafield og La Hague)
  • Tsjernobyl-ulykken, med blant annet utstrømning av forurenset vann fra Østersjøen

De høyeste konsentrasjonene av radioaktive stoffer finnes vanligvis i kystområdene, siden utslipp både fra Sellafield og utstrømning av cesium-137-holdig vann fra Østersjøen hovedsakelig transporteres nordover i den norske kyststrømmen.

Status og trend for radioaktiv forurensning

I sjøvann langs norskekysten og i Norskehavet er det lave nivåer av menneskeskapt radioaktivitet. Stabile eller minkende tilførsler og radioaktiv nedbryting fører til at nivåene er stabile eller synkende.

Utslippet av technetium-99 (Tc-99) fra Sellafield til Irskesjøen var relativt høyt i perioden fra 1995 til 2003-2004, da det ble tatt i bruk en ny rensemetode med en renseeffekt på over 90 prosent. Nivåene av Tc-99 i Norskehavet har gått ned som en følge av dette.

Nivåene av cesium-137 (Cs-137) er også lave og synkende. Det måles også lave nivåer av tritium, strontium-90, plutonium-238 og plutonium-239,240 og americium-241. Radium-226 og radium-228 finnes naturlig i sjøvann og oppkonsentreres i det produserte vannet som slippes ut fra oljeindustrien. Nivåene av disse stoffene overvåkes også.  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker

Årsaker til trendene

Det finnes ingen måte å aktivt fjerne radioaktive stoffer som allerede finnes i havet, men det er gjort tiltak for å redusere nye utslipp de seneste årene.

Utslipp av cesium-137 fra Sellafield er drastisk redusert siden 1980-tallet, og utslippet av technetium-99 fra Sellafield har blitt kraftig redusert siden 2004.

Radioaktiv forurensning i havet vil reduseres av seg selv ved at stoffene brytes ned. Hvor fort dette går bestemmes av stoffenes halveringstid. Tsjernobyl-ulykken i 1986 førte til radioaktivt nedfall over Skandinavia, blant annet av Cs-137, og vi ser fortsatt restene etter dette. Halveringstiden for Cs-137 er 30 år, og det har nå gått over en halveringstid siden ulykken.

Hva er konsekvensene?

Nivåene av radioaktiv forurensning i Norskehavet er lave, men det er likevel viktig å overvåke nivåene for å kunne se etter endringer.

Radioaktive stoffer i sjøvann vil overføres og oppkonsentreres i den marine næringskjeden. Utslippene fra Sellafield har påvirket nivåene av technetium-99 i sjøvann fra Hillesøy, og disse nivåene er på vei ned. Det er lave nivåer av cesium-137 i sjøvann, og nivåene vil fortsette å være lave så lenge tilførslene av cesium-137 ikke øker.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: