Miljøgifter i toppskarvegg i Norskehavet

Miljøgifter over en viss konsentrasjon vil kunne ha en effekt på sjøfuglers helse. Konsentrasjonene som er målt i toppskarvegg fra Norskehavet er trolig ikke høye nok til at stoffene hver for seg kan gi slike effekter. Funn av "nye" miljøgifter i eggene gir imidlertid økt bekymring for den samlede effekten av alle stoffene.

Toppskarv. Foto: Torgeir Nygård, Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Fakta om toppskarv

Toppskarven Phalacrocorax aristotelis er en skarvefugl. Den er på størrelse med en and, men har slankere kroppsbygning og lang hals. Fjærdrakten er helsort med grønn metallglans. I parringstiden har begge kjønn en karakteristisk fjærtopp på hodet.

Arten er utbredt i Europa og Nord-Afrika, mens vår underart P.a.aristotelis bare finnes i Nordvest-Europa.

Toppskarven er en ren marin art og hekker i kolonier. Koloniene ligger ofte i beskyttede deler av den ytre skjærgården. Arten lever kun av fisk. Oftest finner den næring i tareskogområder eller over sandbunn på 20-40 meters dyp. Hos oss er de yngste årsklassene av torskefisk og sil (tobis) den viktigste næringen.

Sklinna i Trøndelag er den største toppskarvkolonien i Norge. Også Røst i Nordland og Hornøy i Finnmark er viktige hekkelokaliteter. 

Den norske toppskarvbestanden trekker ikke ut av landet i vinterhalvåret, og oppholder seg i kystfarvann hele året. Toppskarven er derfor en god indikator for miljøgift tilstanden langs den ytre delen av kysten.

Fiskespisende sjøfugler står øverst i næringskjedene i det marine økosystemet, og organiske miljøgifter vil generelt øke med en tierpotens for hvert ledd i næringskjeden.

Status og trend for miljøgifter i toppskarvegg

Måling av miljøgifter i toppskarvegg

  • Hvert år samler Norsk institutt for naturforskning inn 20 egg av toppskarv fra hhv Tjør/Grønningane i Rogaland, Sklinna i Trøndelag, Røst i Nordland og Hornøya i Finnmark.
  • Prøvene legges inn i Miljøprøvebanken og er tilgjengelige for miljøgiftanalyser i framtida, og de muliggjør også retrospektive analyser.
  • Eggprøver har blitt analysert ca. hvert tiende år. Det er ønskelig med en hyppigere frekvens for å unngå at tilfeldige avvik enkelte år slår ut på måleresultatene.
  • Organiske miljøgifter er fettløselige, og overføres fra morfuglen til egget, hvor de i hovedsak finnes i plommen. Innholdet av miljøgifter i egg kan derfor sees på som representativt for innholdet i hunnen på tidspunktet når hun la eggene.

Det blir samlet inn 20 egg av toppskarv til Miljøprøvebanken hvert år, fra hver av følgende lokaliteter: Tjør/Grønningane i Rogaland, Sklinna i Trøndelag, Røst i Nordland og Hornøya i Finnmark. Eggene samles inn av Norsk institutt for naturforskning.

Målinger av miljøgifter i toppskarvegg fra Sklinna viser at konsentrasjonene av de tradisjonelle miljøgiftene (DDT, PCB, HCB og klordaner) er på vei ned. Fra 1984 til 2004 ble konsentrasjonene av DDT, PCB og HCB i toppskarvegg redusert med mellom 50 og 75 prosent, men nye målinger fra Sklinna viser en tendens til utflating. Kvikksølvnivåene ser imidlertid ut til å holde seg stabile.

pcb_toppskarv_2013.png

Det er en del usikkerhet rundt konsentrasjonene av nye miljøgifter som bromerte flammehemmere og per- og polyfluorerte forbindelser (PFASer). Her finnes det lite data, så det er viktig å følge utviklingen over tid for disse miljøgiftene. En kartleggingsundersøkelse av 201 miljøgifter ble foretatt av Miljødirektoratet i 2012. Undersøkelsen avslørte en hel rekke nye miljøgifter som ikke hadde vært kjent hos toppskarv før. Dette gjaldt spesielt bromerte flammehemmere, fosfororganiske flammehemmere, klorparafiner og perfluorerte forbindelser. Funnene tyder på at nye miljøgifter kommer inn i næringskjeden og at miljøgiftene overføres fra fuglemoren til eggene.

Konsentrasjonene som er målt både av tradisjonelle og nye miljøgifter er trolig ikke høye nok til at stoffene hver for seg kan gi biologiske effekter på toppskarven, selv om nivåene av enkelte stoffer nærmer seg verdier som er vist å ha effekter på andre fuglearter.

En litteraturstudie gjort av Miljødirektoratet i etterkant av undersøkelsen i 2012 viser imidlertid at den samlede konsentrasjonen av alle miljøgiftene er så høy at en ikke kan utelukke effekter. 

Årsaker til trendene

Havstrømmene langs norskekysten fører med seg miljøgifter fra industrialiserte områder lenger sør. Disse stoffene kan også fraktes med luftmasser og avsettes på havet. I havet tas miljøgiftene opp av plankton, og kommer på den måten inn i næringskjedene. Miljøgiftene kan dermed ende opp i hekkende toppskarv langs kysten vår.

Toppskarvens hekkelokaliteter ligger som regel såpass langt fra land at påvirkning fra lokale forurensningskilder kan utelukkes. 

Hva er konsekvensene?

Generelt har nivåene av langtransporterte tradisjonelle miljøgifter langs norskekysten en nedadgående tendens.

Det er imidlertid en viss usikkerhet knyttet til utviklingen både for bromerte flammehemmere, per- og polyfluorerte forbindelser (PFASer), fosfororganiske flammehemmerer og klorparafiner. PFASer binder seg til proteiner og er funnet i relativt høye nivåer.

Konsentrasjonene som er målt, både av tradisjonelle og nye miljøgifter, er trolig ikke høye nok til at stoffene hver for seg kan gi biologiske effekter på toppskarven, selv om nivåene av enkelte stoffer nærmer seg verdier som er vist å ha effekter på andre fuglearter. Imidlertid er den samlede konsentrasjonen av alle miljøgiftene så høy at en ikke kan utelukke effekter.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: