Forurensning i kysttorsk i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

I Norskehavet er nivåene av miljøgifter i torsk stort sett lave. I noen områder er likevel torskelever over grenseverdier for mattrygghet. 

Fakta om torsk

Torsk (Gadus morhua) er en rovfisk som primært spiser annen fisk. Vi skiller mellom to typer torsk i Norskehavet; kysttorsk og nordøstarktisk torsk. I denne indikatoren er det kysttorsken som overvåkes.

Kysttorsken finnes fra tarebeltet og ned mot 500 meters dyp. Den gyter langt inne i fjordene, men også i samme områder som nordøstarktisk torsk - blant annet i områdene ved Lofoten og Vesterålen. Kysttorsken blir tidligere kjønnsmoden, vokser raskere og vandrer i mindre grad enn nordøst-arktisk torsk. Også kysttorsken fiskes kommersielt.

Status og trender for miljøgifter i kysttorsk

Nivåene av miljøgifter er høyere i torskelever enn i -filet for fettløselige PCB (sum av CB-28, -52, -101, -118, -138, -153 og -180), PBDE (sum av BDE-28, -47, -99, -100, -153 og -154) og DDT (representert med p’p-DDE). Det skyldes at torskefilet har lite fett (under 1 prosent), mens torskelever har mye fett (rundt 50 prosent).

Klassifiseringsgrenser

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har målt miljøgifter i kysttorsk fra 1981 til 2017. Kartene under viser kun stasjoner som har blitt undersøkt i 2017 og nivåene som er funnet ved siste måling. Se "Mer om overvåkningen" for forklaring av klassifiseringssystemet.

  • Hvite symboler (pil, sirkel eller firkant) betyr at nivået i 2017 var under antatt provisorisk høy referansekonsentrasjon (PROREF, se Miljødirektoratets rapport M-856).
  • Lyse grå og mørke grå symboler betyr at konsentrasjonene var henholdsvis 1-2 ganger, 2-10 ganger og mer enn 10 ganger PROREF.
  • Pil som går opp eller ned indikerer oppadgående eller nedadgående trender. Sirklene indikerer at forskerne ikke ser noen trend. Firkanter indikerer at det ikke er nok data til å gjennomføre analyser av trendene (det krever minst fem år).
  • Grønn sirkel rundt symbolene viser at konsentrasjonen ligger under EUs EQS eller Norges miljøkvalitetsstandard. For denne indikatoren blir begge omtalt som EQS, der den finnes. Rød ring rundt symbolene betyr at konsentrasjonen ligger over standarden.
  • Den ytterste sirkelen markerer nivået i forhold til grenseverdi for mattrygghet, der en slik grense finnes. Denne sirkelen er grønn hvis konsentrasjonen er under grenseverdien for mattrygghet, og rød hvis konsentrasjonen er over denne grensen.

Konsentrasjonene av miljøgifter i torsk er stort sett lave; mindre enn to ganger PROREF. Unntakene gjelder overskridelser for kvikksølv. På fire av syv stasjoner lå konsentrasjonene på to til ti ganger PROREF.

I 2017 var konsentrasjonene av kvikksølv, PCB og PBDE over EQS på samtlige stasjoner, mens for DDT og HCB lå konsentrasjonene under EQS på samtlige stasjoner. Det finnes ikke EQS for kadmium og bly i biologisk materiale.

Kartene under viser også trender for miljøgifter i kysttorsk fra 2008 til 2017. I bare to tilfeller er trenden økende, og det gjelder kvikksølv og bly på en stasjon (Lofoten, i nærheten til Svolvær).

De fleste kysttorsk-stasjonene ligger inne i fjorder eller nær punktkilder som f.eks. havneområder, slik at resultatene herfra ikke er direkte relevante for forholdene i forvaltningsplanområdet. Fire av stasjonene som overvåkes av Havforskningsinstituttet ligger imidlertid nærmere åpent hav; Møre, Vikna, Træna og Vestfjorden. På disse stasjonene ligger nivåene av miljøskadelige stoffer under PROREF, bortsett fra for kvikksølv på to stasjoner (Møre og Vestfjorden). 

Kvikksølv i torskefilet (2008-2017) Kadmium i torskelever eller -filet
(2008-2017)
kvikksolv_torskefilet_Nhavet_2008-17_350p.png kadmium_torskelever_Nhavet_2008-17_350p.png
Bly i torskelever (2008-2017) HCB i torskelever (2008-2017)
 bly_torskelever_Nhavet_2008-17_350p.png  HCB_torskelever_Nhavet_2008-17_350p.png
DDT i torskelever (2008-2017) PCB i torskelever (2008-2017)
DDT_torskelever_Nhavet_2008-17_350p.png PCB_torskelever_Nhavet_2008-17_ny.png
PBDE i torskelever (2008-2017)  
PBDE_torskelever_Nhavet_2008-17_350p.png
 

Kilde: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet.

Trygg sjømat

For å redusere risikoen for at forbrukere blir eksponert for miljøgifter i mengder som kan gi helseskade over tid har EU og Norge satt øvre grenseverdier for omsetning av fisk for noen spesielt giftige stoffer (Commission Regulation (EC) No 1881/2006). Grenseverdiene angir hvor høye nivåer som er tillatt i spiselige deler av fisk.

Nivåene av kvikksølv, kadmium og bly i filet av kysttorsk fra Norskehavet er alle godt under grenseverdiene for mattrygghet.

Fiskelever akkumulerer generelt mye miljøgifter, og mager fisk som torsk lagrer nesten alt fett og fettløselige organiske miljøgifter i leveren. Derfor er grenseverdier for mattrygghet for lever av fisk satt betydelig høyere enn grenseverdiene som gjelder filet, og filet av torsk analyseres ikke regelmessig for organiske miljøgifter.  

Lever av kysttorsk fra Norskehavet hadde gjennomsnittsnivå av dioksiner og dioksinlignende PCB over grenseverdien for mattrygghet i 2012-2014 og 2016. I 2018 var gjennomsnittsnivået lik grenseverdien. For sum PCB6 var gjennomsnittsnivået like over grenseverdien for mattrygghet i 2013 og 2014 og ellers under.

Ellers analyseres det også for perfluorerte alkylstoffer (PFAS) og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) i torskelever, og konsentrasjonene av disse er for det meste under bestemmelsesgrensene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Fiskelever akkumulerer generelt mye miljøgifter. Mattilsynet anbefaler derfor barn og kvinner i fruktbar alder å unngå å spise fiskelever. Mattilsynet har også innført en generell advarsel mot å spise lever av selvfanget fisk fra skjærgården. Bakgrunnen er undersøkelser som har vist høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB.

Status og trend for radioaktiv forurensning i torsk

Nivåene av cesium-137 viser en nedadgående trend, og er langt under EUs grenseverdier for mattrygghet på 600 Bq/kg våtvekt. Siden 1994 har konsentrasjonen i torsk i Norskehavet og langs kysten av Norskehavet variert fra 0,2 til 2,1 Bq/kg våtvekt. De høyeste nivåene er funnet i torsk langs kysten.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker

Årsaker til status og trender

Torsk påvirkes av forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Norskehavet med luft- og havstrømmer. Innholdet av miljøgifter i torsk påvirkes av innholdet av miljøgifter i maten de spiser, som i hovedsak er annen fisk og skalldyr. Innholdet av miljøgifter i torsk vil i sin tur påvirke innholdet i dyr som er høyere oppe i næringskjeden.

Nedgangen i nivåene av cesium-137 skyldes blant annet radioaktiv nedbryting og mindre utslipp. Tsjernobyl-ulykken i 1986 er fortsatt hovedkilden til cesium-137 i torsk. Cesium-137 har en fysisk halveringstid på rundt 30 år, og nedgangen er dermed som forventet.

Hva er konsekvensene?

Menneskelig aktivitet kan gi utslipp av miljøgifter til naturen. Miljøgiftene kan ha en toksisk effekt på mennesker og på dyrelivet i havet. De kan akkumuleres i næringskjedene, og noen brytes svært sakte ned i miljøet.

Nivåene av miljøgifter som er målt i kysttorsk i Norskehavet er generelt lave, men noe høyere enn i torsk fra Barentshavet.

Nivåene av miljøgifter som er målt i filet er generelt lave. De høyeste nivåene som er målt i filet gjelder kvikksølv. Det gjennomsnittlige innholdet av kvikksølv i filet av kysttorsk fra Norskehavet er høyere enn antatt høyt bakgrunnsnivå (PROREF), og markert høyere enn EQS. I alle målinger som er gjort er kvikksølvnivåene likevel under grenseverdien for mattrygghet.

Nivåene av fettløselige miljøgifter er generelt høyere i torskelever, som er et fettrikt organ, enn i den magre torskefileten. Nivåene av dioksiner, dioksinlignende PCB og ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) i lever av kysttorsk fra Norskehavet er noe forhøyet. I 2018 var gjennomsnittsnivået av dioksiner og dioksinlignende PCB lik EU og Norges grenseverdi for mattrygghet.

Nivåene av HCB og DDT var generelt lave, lavere enn PROREF for de fleste stasjoner og lavere enn EQS på alle stasjoner der de ble målt i 2017.

Nivåene av cesium-137 i torsk er lave og synkende, og er langt under EUs grenseverdier for mattrygghet.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: