Forurensning i sedimenter i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Sedimenter er løsmasser som er avsatt på sjøbunnen. Nivåene av de fleste miljøgifter i sedimenter i de åpne områdene av Norskehavet er lave. Det er observert en svak økning i tilførselen av bly, kvikksølv og PAH de siste 100-200 årene.

Fakta om sedimenter og forurensning

Sedimenter er løsmasser som er avsatt på sjøbunnen og som består av alt fra blokker, grov grus og sand til silt og leire. Sedimenter inneholder en større eller mindre andel organisk materiale. Miljøgifter binder seg gjerne til små partikler og organisk materiale. De ender derfor ofte opp i sedimentene. Dette innebærer at innholdet av miljøgifter og radioaktiv forurensning i sedimenter gjenspeiler den generelle forurensningssituasjonen i et område.

Forurensning kan spre seg fra sedimentene på sjøbunnen til vann, og de kan tas opp av marine organismer. Sedimentene er dessuten habitat (levested) for mange organismer som børstemark, muslinger, snegler, pigghuder og krepsdyr.

I hvilken grad sedimentene er en kilde til forurensning varierer og avhenger blant annet av hvilke miljøgifter det er snakk om. Noen miljøgifter binder seg i sterkere grad opp i partikler enn andre, mens andre løser seg lettere i vann. Dersom sedimentet virvles opp av skipstrafikk, mudring eller sterk strøm kan miljøgifter bli spredd i vannet og eventuelt tas opp i filtrerende organismer, tang eller fisk.

Det er få lokale kilder til forurensning i Norskehavet. Miljøgifter som fraktes langveis fra med hav- og luftstrømmer er hovedkilden til forurensning i området.

Status og trend for forurensning i sedimenter

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet har gjennom MAREANO-programmet tatt prøver av sedimentkjerner fra avsetningsområder i Nordland VI, Skjoldryggen, Mørebankene inkludert Breisunddjupet, Ytre Mørebankene, Storegga, Kristiansund – Halten, Iverryggen og Sularyggen, Eggakanten (Norskehavet og Nordland) og Storegga. Flere lag er analysert og datert nedover i sedimentkjernene.

Vurderingen skjer etter Miljødirektoratets klassifiseringsgrenser, som angi hvor forurenset et område er. Her vurderes effekten som nivåer av ulike miljøgifter i sedimenter forventes å ha på levende organismer ved havbunnen. Systemet er basert på fem ulike klasser, og for sedimenter går disse fra 1 (bakgrunn) til 5 (akutt toksisk effekt). Klassifiseringsgrensene er utarbeidet bl.a. med bruk av europeiske miljøkvalitetsstandarder (EQS – Environmental Quality Standards).

Les mer i Grenseverdier for klassifisering av vann, sedimenter og biota (Miljødirektoratet 2016)

Status og trender for tungmetaller

Målinger av tungmetaller i sedimenter gjøres på stasjoner nær kysten og ut til en avstand 250 km fra kysten. Resultatene viser at det er lave nivåer av tungmetaller og arsen i sedimentene.

Analysene av tungmetaller i sedimenter viser at tilførslene av kvikksølv har økt svakt de siste 200 årene. For bly ser vi en tilsvarende svak økning de siste 100 årene. Det understrekes at nivåene fortsatt er lave og tilsvarer. Klasse I eller II i Miljødirektoratets tilstandsklasser for marine overflatesedimenter.

Kvikksølv (Hg), bly (Pb) og øvrige metaller har generelt lave nivåer på Sklinnabanken og ytre Sklinnadjupet, tilsvarende tilstandsklasse I. Enkelte lokaliteter har litt høyere nivåer av kadmium, kobber, kvikksølv, bly og sink. Nivåene er imidlertid ikke vesentlig høyere enn ellers i Norskehavet.

For andre tungmetaller (kadmium, kobber, krom, nikkel og sink) er nivåene generelt lave, og vi ser ingen eller liten økning i konsentrasjonene over tid. Arsen har enkelte steder nivåer som er noe høyere enn ellers i Norskehavet. Mikroplast er blitt analysert i overflatesedimenter (0-3 cm under overflaten) fra åtte lokaliteter. Innholdet varierer fra 26 – 290 partikler pr. kg sediment.

Arsen_sedimenter_Lofoten og More.jpg

Kartet viser forhøyde nivåer av arsen i sedimenter utenfor Møre og Lofoten. Gule prikker viser tilstandsklasse 3.

Status og trender for organiske miljøgifter

Resultatene viser relativt lave nivåer av hydrokarboner (PAH og THC). Kartet under viser nivåene av PAH16 i det øverste sedimentlaget (0-1 cm) i Norskehavet. Nivåene varierer mye fra sted til sted. Som for kvikksølv og bly, ser vi en økning i PAH-nivåene de siste 100-150 årene mange steder. Enkelte steder ser vi også en nedgang de senere årene, med høyest nivå funnet rundt 1960-1970-tallet.

Nivåene av andre typer organiske miljøgifter er mye lavere enn de PAH-nivåene som er målt, blant annet fordi disse miljøgiftene ikke forekommer naturlig i miljøet.

Det er bare funnet spormengder av bromerte flammehemmere (PBDE) i sedimenter i åpent hav, mens det ved en lokalitet i Heissafjorden ved Ålesund er funnet en del PBDE-forurensning. Nivåene ved andre nærliggende lokaliteter i området er lave.

Det er gjort målinger av fem grupper av «nye organiske miljøgifter» ved seks av lokalitetene i Norskehavet. Siloksaner ble ikke funnet eller var på nivå med målegrensen. Klorparafiner var under målegrensen på alle lokalitetene. Fosfororganiske flammehemmere var enten under målegrensen eller funnet i lave nivåer, først og fremst i den sørlige delen av området som ble undersøkt. Langkjedete alkylfenoler og alkylfenol etoksylater var alle under målegrensen, mens bisfenol A var over målegrensen i den sørligste delen av Norskehavet. Poly- og perfluorerte alkylerte stoffer (PFAS) ble funnet i relativt lave nivåer ved alle stasjoner.

Når det gjelder organiske miljøgifter, ligger de fleste av disse i tilstandsklasse I eller II. Bl.a. PCB-nivåer varierer mye fra sted til sted, men er likevel lave overalt, og tilsvarer Miljødirektoratets klasse 1 for PCB7. Blant PAH ligger kreftfremkallende forbindelsen benzo[a]pyren i tilstandsklassene I eller II. For flere menneskeskapte miljøgifter som ikke har noe naturlig opphav, er det ikke etablert noe tilstandsklasse I, tilsvarende naturlig bakgrunn, og det er tilstandsklasse II som regnes som akseptabel miljøtilstand. PFAS ble målt i Miljødirektoratets tilstandsklasse II for PFOA og PFOS, og tilstandsklasse III for PFOS ved en lokalitet.

 Kartene viser nivåer av PCB7, PBDE og PAH i sedimenter utenfor Møre og Lofoten.

Kartene viser nivåer av PCB7, PBDE og PAH i sedimenter utenfor Møre og Lofoten. Kilde: MAREANO

Blant klorerte plantevernmidler er nivåene av DDT og HCH (inkludert lindan) noe forhøyet enkelte steder, men nivåene er likevel relativt lave, i Miljødirektoratets klasse 1 eller 2. Plantevernmidlene HCB, trans-nonaklor og dieldrin ligger enten under målegrensen eller finnes kun i lave spormengder over alt.

En ny undersøkelse av flere grupper organiske miljøgifter på Sklinnabanken og ytre Sklinnadjupet har ikke kunnet påvise kortkjedete klorparafiner i sedimenter i dette området, men har påvist relativt lave nivåer av klorparafiner med lengre kjedelengde, i tilstandsklasse II for MCCP (mellomkjedete klorparafiner). Nivåer av PCB7 og klorerte plantevernmidler (DDT, lindan, endosulfan) var alle under målegrensen. Når det gjelder dioksiner og furaner (PCDD/PCDF), ligger nivåene ved Sklinnabanken i tilstandsklasse III, og i nedre del av tilstandsklasse IV ved en kystnær lokalitet. Slike nivåer er likevel av omtrent samme størrelse som man finner andre steder i sedimenter fra Norskehavet og Barentshavet. PAH-nivåer ved Sklinnabanken var meget lave og tilsvarte bakgrunnsnivåer, med litt høyere nivå funnet nærmere kysten. 

Årsaker til trendene

Miljøgiftnivåene i sedimenter i Norskehavet påvirkes først og fremst av langtransportert forurensning. Lokale kilder kan påvirke enkelte steder i kystnære strøk, blant annet gjelder dette noen miljøgifter som er funnet nær Ålesund.

Hva er konsekvensene?

Nivåene av de fleste miljøgifter i åpne havområder er lave, og konsekvensene for organismene i havet er antatt å være små.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: