Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Nivåene av miljøgifter og radioaktive stoffer er undersøkt i norsk vårgytende sild i Norskehavet. Generelt sett er nivåene lave, og godt under EU og Norges grenseverdier for mattrygghet.

Sildestim. Foto: Hege Iren Svensen, Havforskningsinstituttet

Fakta om norsk vårgytende sild

Norsk vårgytende sild (Clupea harengus) er ved siden av torsk en av de viktigste kommersielle fiskeartene i Norge. Etter den kraftige nedgangen i bestanden som fulgte etter overfisket på slutten av 1960-tallet, har bestanden tatt seg opp igjen.

Tidligere ble sild i stor grad brukt til mel- og oljeproduksjon, men sild er viktig som menneskeføde og går nå i stor grad til konsum. Miljøgifter i sild er derfor av stor betydning for mattrygghet.

Den voksne sildebestanden vandrer mellom gyteområdene utenfor norskekysten, beiteområdene ute i Norskehavet og overvintringsområdene utenfor kysten av Nord-Norge. Gytingen skjer i februar-mars langs kysten fra Troms og til og med Rogaland. Etter klekking driver larvene med kyststrømmen nord til Barentshavet der de tilbringer de 3-4 første leveårene.

Egg og larver av fisk har kompliserte fysiologiske og biokjemiske reguleringsmekanismer som gjør dem følsomme overfor forurensning. Samtidig har de liten grad av egenbevegelse og små muligheter til for eksempel å unnslippe et oljeutslipp. Sild som har passert yngelstadiet er mindre sårbar.

Status og trend for miljøgifter i sild

Status for miljøgifter i sildefilet 

Konsentrasjonene av metaller og organiske miljøgifter er lave i norsk vårgytende sild sammenlignet med sild fra andre havområder, særlig Østersjøen. Konsentrasjonene ligger stort sett godt under EU og Norges grenseverdier for mattrygghet.

Kvikksølvnivået målt i hele perioden fra 1995 til 2017 var godt under grenseverdien for mattrygghet. Det høyeste gjennomsnittsnivået ble målt i 2014, med 0,067 mg/kg våtvekt.

Også for kadmium er konsentrasjonene stort sett lave. I perioden 2007 til 2017 hadde en enkelt sild hvert år kadmiumnivå like over grenseverdien. For bly er nesten alle prøver lavere enn bestemmelsesgrensen, og nivået er dermed også langt under grenseverdien for mattrygghet.

Variasjoner i både kvikksølv- og kadmiumnivåene fra år til år skyldes til dels variasjoner i størrelse og alder på fisken som blir analysert. Dessverre har vi begrenset med data om størrelse og alder for sild analysert før 2006. Men det forholdsvis høye kvikksølvnivået i 2014 og 2017 skyldes trolig at silda var nokså gammel, med gjennomsnittlig alder på henholdsvis 8,1 og 8,4 år, mot 7,4 i 2011. Kvikksølvnivået i fisk øker som oftest med alderen fordi det akkumuleres over tid.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Konsentrasjonene av organiske miljøgifter var lave i filet av norsk vårgytende sild fra 2003 til 2017. Nivåene var godt under grenseverdiene for mattrygghet for sum av dioksiner og sum av dioksiner og dioksinlignende PCB. Nivået har vært nokså jevnt i perioden overvåkingen har pågått. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Konsentrasjonen av sum ikke-dioksinlignende PCB (PCB6 og PCB7) i filet analysert fra 1995 til 2017 har også vært lave. Nivået er godt under EU og Norges grenseverdi for mattrygghet for PCB6 på 75 µg/kg våtvekt. Også her har nivåene vært relativt stabile. De høyeste gjennomsnittsnivåene ble målt før 2004.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Gjennomsnittsnivået av sum PBDE7 i filet av sild som ble analysert fra 2003 til 2017 varierte fra 0,45 til 2,4 µg/kg våtvekt. De høyeste nivåene ble målt i 2005. Senere har nivået vært betydelig lavere, med lavest gjennomsnittsnivå i 2017.  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Basisundersøkelsen viste at nivåene av både de klororganiske forbindelsene (dioksiner, furaner og PCB) og de bromerte flammehemmerne (PBDE) varierte med årstiden. De høyeste nivåene ble målt i fisk som det ble tatt prøver av før gyting, i januar-februar. Oppfølgende overvåking gjøres derfor nå i januar-februar hvert tredje år.

Status og trend for miljøgifter i sildelever

Havforskningsinstituttet (HI) har funnet meget lave gjennomsnittlige konsentrasjoner av miljøgifter i lever av norsk vårgytende sild i sine undersøkelser. HI samler inn prøver fra to ulike posisjoner i Norskehavet. Det er noe forskjell på konsentrasjonene som er funnet i de to områdene, men i begge tilfeller er konsentrasjonene betydelig lavere enn konsentrasjonene som er funnet i kolmule.

PCB7 har de høyeste nivåene med et snitt i lever på 3,6 og 13 µg/kg våtvekt. SumDDT har et snitt på henholdsvis 2,8 og 8,0 µg/kg våtvekt. Bromerte flammehemmere (PBDE) ligger på 5,3 og 2,4 µg/kg våtvekt, mens de andre organiske miljøgiftene ligger rundt 1 µg/kg våtvekt eller lavere.

Status og trend for radioaktive stoffer i sild

Fra 1994 til i dag har konsentrasjonen av radioaktivitet (cesium-137) variert fra under 0,1 til 0,6 Bq/kg våtvekt. Vi finner de høyeste verdiene i kystnære områder, i åpne havområder har nivåene vært under 0,2 Bq/kg våtvekt.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker

Årsaker til trendene

Norsk vårgytende sild påvirkes av forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Norskehavet med luft- og havstrømmer. Innholdet av miljøgifter i sild påvirkes av innholdet av miljøgifter i det de spiser, som i hovedsak er dyreplankton, særlig raudåte.

Hva er konsekvensene?

Nivåene av miljøgifter som er målt i sild fra Norskehavet er generelt lave og uten betydning for mattryggheten.

Nivåene av radioaktive stoffer er lave og synkende. Nedgangen av cesium-137 skyldes blant annet radioaktiv nedbryting og mindre utslipp.

Innholdet av miljøgifter og radioaktivitet i sild vil i sin tur påvirke innholdet i dyr lenger oppe i næringskjeden.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: