Miljøgifter i kolmule i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Målinger av miljøgifter i kolmule fra 2011-2017 viser at nivåene stort sett er lave. Det likevel grunn til å være oppmerksom på nivået av dioksiner for fisk som brukes til utvinning av fiskeolje for fôrindustrien.

Fakta om kolmule

Kolmule (Micromesistius poutassou) spiser for det meste krepsdyr som krill og amfipoder. Kolmule er et viktig byttedyr for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

Kolmule har vært den viktigste industrifisken for Norge i mange år. Den blir hovedsakelig forarbeidet til fiskeolje og fiskemel, som er de viktigste ingrediensene i fôr til oppdrettsfisk. Kolmule brukes vanligvis ikke som menneskeføde i Norge, dette er mer vanlig i Sør-Europa.

Status og trend for miljøgifter i kolmule

Arsen og tungmetaller i hel fisk og filet

Grenseverdier for miljøgifter i kolmule

  • EU og Norge har grenseverdier for fôr og fôrråvarer og for mat. 
  • Kolmule som skal brukes til fiskefôr blir først prosessert til fiskemel og fiskeolje. Grenseverdiene for fôr og fôrvarer gjelder etter at denne prosesseringen er gjennomført.
  • EUs miljøkvalitetsstandarder (EQS) kan være relevant for hel kolmule. Disse er satt mye lavere enn grenseverdier for mattrygghet for å beskytte de mest sårbare delene av økosystemet, som sjøfugl og sjøpattedyr som bare spiser fisk.

Nivåene av arsen, bly, kadmium og kvikksølv i hel kolmule er godt under grenseverdiene som gjelder fôrvarer. Nivåene av bly, kadmium og kvikksølv i kolmulefilet analysert i 2013 var også under EU og Norges grenseverdier for mattrygghet.

Gjennomsnittsnivået av kvikksølv i hel kolmule var godt over miljøkvalitetsstandarden i 2012 og 2013, og like over i 2017. I 2014 var begge samleprøvene under denne grensen. Fisk oppkonsentrerer kvikksølv med økende alder og størrelse, og forskjellene i kvikksølvnivå fra år til år kan blant annet skyldes ulik størrelse på fisken. Gjennomsnittsvekten av stikkprøvene var svært ulik i de forskjellige årene, og er ikke representativ for fiskebestanden.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Organiske miljøgifter i hel fisk og filet

Dioksin, PCB, og bromerte flammehemmere (PBDE) ble undersøkt i hel fisk fra 2012 til 2017 og i 2013 også i filet.

Nivåene av dioksiner, dioksinlignende PCB og ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) i filet av kolmule var godt under grenseverdiene for mattrygghet. Selv om prøvene av hel fisk har høyere nivå av disse stoffene enn filet, ble ikke grenseverdiene for fôrvarer overskredet. Men disse stoffene er bundet til fett, og konsentrasjonen av sum dioksiner på fettbasis var i en av to prøver over grenseverdien som gjelder for dioksiner i fiskeolje til bruk i fôr.

Grenseverdiene for fôrvarer gjelder prøver med tørrstoffinnhold på 88 prosent. I figuren er grenseverdiene regnet om til verdier som tilsvarer et tørrstoffinnhold på 24,4 prosent (gjennomsnittet for kolmuleprøvene).

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Nivået av PCB7 var over miljøkvalitetsstandarden i alle prøver, mens dioksiner og dioksinlignende PCB var godt innenfor miljøkvalitetsstandarden.

Av andre klorerte organiske miljøgifter som er analysert er HCB, DDT, α-HCH, aldrin, dieldrin, klordan, heptaklor og toksafen funnet i målbare nivåer, mens gamma-HCH og endosulfan er under bestemmelsesgrensene. Alle stoffene var med god margin under grenseverdier både for fiskefôr og miljø.

Bromerte flammehemmere PBDE er over miljøkvalitetsstandarden i alle prøver, mens nivåene av alle målte perfluorerte alkylstoffer i kolmule er så lave at de er under målegrensene og dermed også langt under miljøkvalitetsstandardene som gjelder for PFOS og PFOA. Nivået av PBDE var lavere i 2014 og 2017 enn i 2012 og 2013.

Nivået av polyaromatiske hydrokarboner (PAH) var under målbart nivå i alle analyserte prøver av kolmule.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Organiske miljøgifter i lever 2011

I 2011 ble lever av kolmule analysert for PCB og plantevernmidler (DDT, HCB, HCH (inkludert lindan) og trans-nonaklor (TNC)) fra to ulike posisjoner i Norskehavet. De gjennomsnittlige nivåene var relativt lave, alle lå under 200 µg/kg våtvekt.

Nivåene i kolmule er imidlertid høyere enn nivåene som er funnet i sild. Nivåene av PCB7 er høyest med snittnivåer på 183 og 105 µg/kg våtvekt ved de to posisjonene, mens Sum DDT er nest høyest med snittnivåer på henholdsvis 165 og 100 µg/kg våtvekt.

Nivåene/konsentrasjonen av bromerte flammehemmere er på 16 og 8,8 µg/kg våtvekt, mens konsentrasjonen av TNC ligger på 43 og 26 µg/kg våtvekt og HCB på 17 og 15 µg/kg våtvekt. HCH er lavest, med kun 1,2 og 2,0 µg/kg våtvekt.

Årsaker til trendene

Kolmule påvirkes av forurensning som føres til Norskehavet med luft- og havstrømmer. Noen miljøgifter kan også finnes naturlig i Norskehavet, - som arsen og tungmetaller. Menneskelig aktivitet er derfor ikke årsaken til all forekomst av disse stoffene.

Nivåene av miljøgifter i kolmule påvirkes i stor grad av innholdet av miljøgifter i det de spiser. Hvor høyt nivået er i kolmule vil i sin tur kunne påvirke innholdet i dyr som er høyere i næringskjeden.

Konsekvenser

Nivåene av miljøgifter i kolmule fra Norskehavet i 2012-2017 var stort sett lave. Det ble ikke funnet overskridelser av EU og Norges grenseverdier for mattrygghet i kolmulefilet i 2013. EU og Norges grenseverdier for fôr ble heller ikke overskredet i hel fisk i løpet av overvåkningen, men konsentrasjoner av dioksiner på fettbasis var til dels over grenseverdiene som gjelder fiskeolje til bruk i fôrindustri.

I hel fisk var det ellers overskridelser av miljøkvalitetsstandardene for kvikksølv, PCB7 og bromerte flammehemmere (PBDE). Disse miljøkvalitetsstandardene er satt svært lavt for å beskytte de mest sårbare delene av økosystemet, slik som toppredatorer.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: