Miljøgifter i klappmyss i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Undersøkelser av klappmyss på Vestisen viser at miljøgifter overføres fra voksne hunner til unger. Miljøgifter i klappmyss er bare undersøkt noen få ganger i dette området. Vi kan derfor ikke si noe særlig om hvordan nivåene utvikler seg over tid.

Fakta om klappmyss

Klappmyssen (Cystophora cristata) er en selart som vandrer over lange avstander i det nordlige Atlanterhavet. I Svalbardområdet kan den observeres sommer og høst, oftest på steder med drivis.

Klappmyssen spiser både dyphavsarter (uer, blåkveite, blekksprut) og fiskearter som lever i de frie vannmassene (sild, lodde, torsk).

I paringstiden kan voksne hanner blåse opp nesepartiet for å imponere hunner og for å avskrekke andre hanner. Klappmyssungene har en pels som er blågrå på ryggen og lysgrå på undersiden og de kalles derfor «bluebacks». Under dieperioden drikker ungene melk som inneholder 70 prosent fett og de mer enn dobler fødselsvekten sin i løpet av fire dager.

Klappmyss er klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2010 og har vært fredet siden 2007.

Kartet viser utbredelse av klappmyss i Nordøstatlanteren. Det skraverte feltet viser området hvor ungene fødes i Vesterisen, mens de blå feltene viser områder hvor selene legger seg opp på isen i juni-august for å felle den gamle pelsen. Det nordligste hårfellingsområdet brukes av den Nordøst-Atlantiske klappmyssbestanden, mens det sørlige brukes av den Nordvest-Atlantiske klappmyssbestanden som føder ungene sine ved Newfoundland.

Status og trend for miljøgifter i klappmyss

Målinger av miljøgifter i klappmyss

Det foregår ikke systematisk overvåking av miljøgifter i klappmyss, men i 1990, 1997 og 2007 ble det tatt miljøgiftprøver fra klappmyss ved Vestisen (nord for Island mellom Grønland og Jan Mayen). Dette er et område hvor mange klappmysser yngler.

Prøvene er analysert for:

  • organiske miljøgifter: PCB, polyklorerte naftalener, bromerte flammehemmere og perfluorerte organiske forbindelser
  • plantevernmidler: DDT, klordan, heksaklorosykloheksane, heksaklorobenzene

I 1990 ble klappmyssen undersøkt for ”tradisjonelle” miljøgifter som PCB og plantevernmidler. Undersøkelsen inkluderte voksne hunner og unger og tydet på at unger får i seg miljøgifter gjennom morsmelk.

miljogifter_klappmyss_1990.png

Polyklorerte naftalener ble målt i prøver tatt av voksne hunner i 1990, 1997 og 2007. De laveste nivåene ble målt i 2007. Det er behov for mer data for å kunne si noe mer sikkert om en tidstrend. Konsentrasjonene som ble målt i klappmyss fra Vestisen var relativt lave og omtrent det samme som de som ble målt i ringsel fra Øst-Grønland.

PCP_klappmyss.png

Det er ukjent om de påviste miljøgiftene fører til skadelige effekter hos klappmyss. Nivåene av miljøgifter i voksne hanner er ukjent.

Årsaker til trendene

Menneskelig aktivitet kan påvirke klappmyssen i form av forurensning som oppstår lokalt eller spres til arktiske områder med luft- og havstrømmer. Klimaendringene kan påvirke tilførselen og transporten av miljøgifter til og i Arktis.

Hva er konsekvensene?

Høye konsentrasjoner av miljøgifter kan være toksiske ved å forstyrre dyrenes immun-, hormon og reproduksjonssystem. Miljøgiftene kan ha en toksisk effekt på dyrelivet i havet. De kan være persistente og akkumulere i næringskjedene. Klappmyssen kan derfor påvirkes av nivået av miljøgifter i fisken den spiser.

Klappmyss produserer den feiteste melken som er registrert for noe pattedyr, og ungene drikker så mye som 10 liter melk om dagen. Derfor er overføring av fettløselige miljøgifter til neste generasjon via morsmelk en viktig årsak til forurensning i nyfødte klappmyssunger.

Mer om indikatoren

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: