Miljøgifter i brosme i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Konsentrasjonene av de fleste miljøgifter som er målt i filet av brosme i Norskehavet er lave, men innholdet av kvikksølv kan være forholdsvis høyt. Lever av brosme har høye nivåer av organiske miljøgifter. Vi har så langt for lite data til å si noe om tidstrender.

Fakta om brosme

Brosme (Brosme brosme) liker seg best på hard bunn. Den finnes på 50-1000 meters dyp, men er mest vanlig på 200-500 meters dyp i dype fjorder og langs kontinentalskråningen.

Brosmen lever i små stimer eller enkeltvis og spiser bunndyr som kreps og børstemark. Den blir kjønnsmoden i 6-10 års-alderen. De viktigste gyteområdene er mellom Skottland, Færøyene og Island, der gytingen forgår mellom april og august.

En gjennomsnittlig brosmehunn kan legge to millioner egg. Yngelen lever pelagisk til de blir omtrent 5 cm lange og slår seg ned nær bunnen.

Status og trend for miljøgifter i brosme

Målinger av miljøgifter i brosme

I perioden 2013 til 2015 ble det gjennomført en stor kartlegging av miljøgifter i brosme fra alle norske hav-, kyst- og fjordområder, inkludert en rekke stasjoner i Norskehavet. Fra før av var det tatt prøver i 2008 og 2012. Prøvene ble analysert for en rekke miljøgifter:

  • en lang rekke metaller, inkludert kvikksølv, arsen, kadmium og bly
  • organiske miljøgifter, inkludert dioksiner, furaner og dioksinlignende PCB ikke-dioksinlignende PCB (PCB6), bromerte flammehemmere (PBDE, HBCD og TBBP-A) og perfluorerte alkylstoffer (PFAS).

Nivået av kvikksølv i brosme er høyt sammenlignet med andre torskefisk. Kvikksølvnivået varierer mye geografisk. I Norskehavet er det høyest nivå i kystområdene i Vestfjorden, der gjennomsnittsnivået i basisundersøkelsen gjennomført i løpet av 2013-2015 var over grenseverdien for mattrygghet. Utover dette er kvikksølvnivåene generelt høyere sør for Lofoten enn nord for Lofoten og litt høyere langs kysten enn ute i åpent hav. I åpent hav sør for Lofoten hadde fem av 289 fisk (1.7 %) kvikksølvkonsentrasjoner over grenseverdien.

kvikksølv_brosme_Norskehavet.jpg


For å vurdere hvordan nivåene varierer over tid, har
vi her bare sett på områder i åpent hav sør for Lofoten, som er en del av selve forvaltningsplanområdet. Her har kvikksølvnivåene vært relativt stabile over tid, selv om nivåene målt i 2008 var noe lavere enn i løpet av 2012-2015. En lengre periode med overvåkning er nødvendig for å se om det er en reell økning over tid.

Både filet og lever av brosme har gjennomgående konsentrasjoner av kvikksølv over miljøkvalitetsstandarden (EQS). I motsetning til grenseverdier som gjelder for mattrygghet, angir miljøkvalitetsstandarden fare for effekter på de mest sårbare delene av økosystemet.

Nivåene av kadmium og bly i filet av brosme er svært lave og langt under grenseverdiene for mattrygghet.

dioksaner_PCB_brosme_Norskehavet.jpg

Nivåene av fettløselige organiske miljøgifter i filet av brosme er svært lave og langt under grenseverdiene for mattrygghet for PCB6 og dioksiner og dioksinlignende PCB. Årsaken er at det er en mager fiskeart med gjennomsnittlig fettinnhold i filet på 0,97 g/100 g. Det høyeste nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB målt i Norskehavet i basisundersøkelsen var lavere enn en trettiende-del av grenseverdien for mattrygghet.

Som hos andre magre fiskeslag blir både fettet og de fettløselige organiske miljøgiftene som brosme tar opp lagret i leveren, og lever av brosme har nokså høye nivåer av organiske miljøgifter. Gjennomsnittsnivået av dioksiner og dioksinlignende PCB og sum PCB6 var over grenseverdiene for mattrygghet i alle områder bortsett fra nord for Lofoten, der bare en samleprøve var over grenseverdien. I Vestfjorden var gjennomsnittsnivået mer enn fire ganger grenseverdien for PCB6. Mattilsynet har gitt en advarsel til kvinner i fruktbar alder og barn om å unngå å spise fiskelever uavhengig av fangstområde. For kystområdene advares alle mot å spise lever av selvfanget fisk.

Det er foreløpig for lite data til å si noe om tidstrender for de organiske miljøgiftene i lever av brosme.

Årsaker til trendene

Brosme påvirkes av forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Norskehavet med luft- og havstrømmer. Innholdet av miljøgifter i brosme påvirkes av innholdet av miljøgifter i det de spiser, som i hovedsak er krepsdyr og børstemark. Brosme er på et relativt høyt nivå i næringskjeden, noe som gjør at den akkumulerer forholdsvis høyt nivå av kvikksølv i den magre fileten og høye nivåer av de fettløselige organiske miljøgiftene i den fete leveren. Det er også en fisk som forflytter seg lite, og kvikksølvnivåene i brosme ser ut til å være mer avhengig av lokale forhold enn hos mange andre fiskearter.

Hva er konsekvensene?

Konsentrasjonene av miljøgifter som er målt i filet av brosme er generelt lave, unntatt for kvikksølv. Med unntak av Vestfjorden er imidlertid kvikksølvnivåene i brosme fra Norskehavet innenfor grenseverdien for mattrygghet.

Lever av brosme har høye nivåer av fettløselige organiske miljøgifter, med konsentrasjoner over grenseverdier for sum dioksiner og dioksinlignende PCB og PCB6 sør for Lofoten. Mattilsynet har tidligere, på bakgrunn av data for andre arter (særlig torsk), gitt advarsel for kvinner i fruktbar alder og barn mot å spise fiskelever generelt. For kystområdene, dvs innenfor grunnlinjen, advares befolkningen generelt mot å spise lever av selvfanget fisk.

Vi har ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å kunne konkludere om tidstrender.

Kvikksølv, PCB og PBDE overskrider alle miljøkvalitetsstandardene for disse stoffene.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: