Miljøgifter i blåkveite i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Filet av blåkveite i Norskehavet har forholdsvis høye nivåer av organiske miljøgifter og kvikksølv. De siste årene har nivåene vært lavere enn tidligere, og stort sett godt under grenseverdiene.

Fakta om blåkveite

Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) er en flatfisk som lever i skråninger på dypt vann på ca. 200-1500 meters dyp ved vanntemperaturer mellom 0 og 4 °C. Den nordøstarktiske blåkveitebestanden har sin utbredelse langs kontinentalskråningen (Eggakanten) i Norskehavet og Barentshavet, samt i dypere områder av Barentshavet.

Det viktigste gyteområdet ligger langs Eggakanten mellom Vesterålen og Spitsbergen, der hovedperioden for gyting er om høsten og vinteren. Blåkveite er en rovfisk som hovedsakelig spiser fisk (torsk, polartorsk, sild og lodde), blekksprut og reke.

Blåkveite er en viktig fiskeressurs i Norskehavet og Barentshavet. Innholdet av miljøgifter i blåkveite er derfor av betydning i forhold til mattrygghet. To områder med høye konsentrasjoner av organiske miljøgifter i blåkveite var stengt for fiske av denne arten fra 2012 til 2016.

Status og trend for miljøgifter i blåkveite

Målinger av miljøgifter i blåkveite

I 2006-2008 ble det gjennomført en stor kartlegging (basisundersøkelse) av miljøgifter i blåkveite. Det ble tatt miljøgiftprøver av 30-55 fisk fra 27 forskjellige steder, derav 23 steder i Norskehavet.

Basisundersøkelsen viste høye nivåer av organiske miljøgifter i blåkveite i områdene mellom Vesterålen og Storegga utenfor Møre, og videre overvåkning i årene 2011-2015 fokuserte derfor på disse områdene.

Resultatene for perioden 2013-2015 kan tyde på at nivået av organiske miljøgifter nå har stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere. Fra 2017 har overvåkningen vært gjennomført i nordlig del av Norskehavet fra sørvest for Bjørnøya til Svalbard der det tidligere ble funnet noe høyere nivåer av kvikksølv.

Nivåene av bly, kadmium og kobber i blåkveitefilet fra Norskehavet er svært lave, mens nivåene av kvikksølv er høyere. Gjennomsnittskonsentrasjonene av kvikksølv i blåkveite har i hele perioden 2006-2017 ligget godt under grenseverdien for mattrygghet.

Kvikksølvnivået er relativt høyt i blåkveite i forhold til andre arter, og i basisundersøkelsen gjennomført i 2006-2008 hadde ni prosent av blåkveitene konsentrasjoner over grenseverdien. Konsentrasjonene varierte ut fra hvilket område fisken ble fanget i. I det nordligste området, fra sørvest for Bjørnøya til Svalbard, hadde 20 prosent av blåkveitene kvikksølvkonsentrasjoner over grenseverdien. Kvikksølvkonsentrasjoner øker med størrelsen på fisken, og det høye nivået i området Bjørnøya til Svalbard kan trolig forklares ved at blåkveitene som ble fanget der var større enn i områder lenger sør i Norskehavet. Overvåkning av blåkveite i dette området i 2017 viste imidlertid lavere nivåer av kvikksølv, og bare fire prosent av blåkveitene hadde kvikksølvnivåer over grenseverdien i 2017.  

Overvåkingen av blåkveite i 2011-2015 fokuserte på spesielle områder mellom Vesterålen og Storegga utenfor Møre. Kvikksølvnivået i dette området har variert noe fra år til år, og har de siste årene ligget noe lavere enn i 2006-2008.

Ingen av blåkveitene som ble undersøkt i perioden 2013 -2015 hadde kvikksølvnivåer over grenseverdien for mattrygghet. I 2012 var det kun samleprøver som ble analysert, og ingen av disse hadde nivåer over grenseverdien.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Nivået av organiske miljøgifter i filet av blåkveite fra Norskehavet er høyere enn i de fleste andre fiskearter. I basisundersøkelsen hadde i alt 31 prosent av blåkveitene fra Norskehavet konsentrasjoner av sum dioksiner og dioksinlignende PCB over grenseverdien for mattrygghet.

Konsentrasjonene var høyere i blåkveite fra Norskehavet enn i blåkveite fra Barentshavet, og i Norskehavet var nivåene høyere sør for Vesterålen enn lenger nord. De høyeste nivåene ble funnet i området Storegga-Vesterålen, hvor mellom 43 og 60 prosent av blåkveitene hadde nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB over grenseverdien i 2006-2008.

I det samme området hadde mellom 11 og 45 prosent av blåkveitene i 2006-2008 nivåer av PCB6 over grenseverdien for mattrygghet.

Den videre overvåkingen av blåkveite i årene 2011-2015 fokuserte på området Storegga-Vesterålen, der nivåene av organiske miljøgifter var høyest. Nye prøver i 2011 viste lavere nivåer, men i 2012 ble det igjen påvist svært høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB i blåkveite fra dette området.

Nye prøver i årene 2013, 2014 og 2015 viste igjen lavere nivåer av organiske miljøgifter i området Storegga-Vesterålen, og nivåene ser nå ut til å ligge stabilt lavere enn grenseverdien for mattrygghet. I 2015 hadde kun 3,2 prosent av de undersøkte blåkveitene nivåer over grenseverdien. Overvåkning i 2017 i et område lenger nord i Norskehavet (sørvest for Bjørnøya til Svalbard) viste at også i dette området er nivåene av organiske miljøgifter i blåkveite nå klart lavere enn i basisundersøkelsen.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Nivået av PCB7, PCB6 og PBDE7 i området Storegga-Vesterålen har variert fra år til år mye på samme måte som nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB. De siste årene (2013-2017) har gjennomsnittsnivået også for disse organiske miljøgiftene sett ut til å stabilisere seg på et lavere nivå enn tidligere, både i området Storegga-Vesterålen og lenger nord.

Samleprøver og enkeltfisk av blåkveitefilet er også analysert for plantevernmidler i perioden 2011-2017. Nivåene av HCB var lave med verdier i samleprøver opp til 5,0 µg/kg våtvekt (2013), og verdier i enkeltfisk opp til 11 µg/kg våtvekt (2017). Den høyeste verdien for sum DDT i enkeltfisk var 88 µg/kg våtvekt (2011) mens høyeste verdi i en samleprøve var 54 µg/kg våtvekt, målt i en samleprøve av 25 blåkveiter fra 2013. Det er ingen grenseverdier for mattrygghet for plantevernmidler i fiskefilet i EU eller Norge.

Årsaker til trendene

Nivåene av miljøgifter i blåkveite påvirkes av forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Norskehavet med luft- og havstrømmer. Innholdet av miljøgifter i blåkveite påvirkes av innholdet av miljøgifter i det blåkveita spiser. 

Blåkveita er en rovfisk som spiser annen fisk, krepsdyr og blekksprut, og det relativt høye nivået i næringskjeden den befinner seg på kan være en årsak til de høye nivåene av miljøgifter i denne arten. I tillegg er blåkveite en fet fisk, noe som gjør at fettløselige organiske miljøgifter kan oppkonsentreres i fileten.

Det er ikke kjent hvorfor nivåene av organiske miljøgifter i blåkveite er høyere i området sør for Vesterålen enn lenger nord, eller hvorfor nivåene varierer fra år til år. Det er ingen signifikant sammenheng mellom nivået av organiske miljøgifter i blåkveitefilet og fiskens størrelse, alder, fettinnhold eller årstid. Variasjonene i konsentrasjonene av organiske miljøgifter mellom områder eller fra år til år kan derfor ikke forklares med variasjon i slike faktorer. En mulig forklaring på variasjonene kan være forskjeller i blåkveitas diett.

Nivået av kvikksølv i blåkveite er noe høyere lengst nord i Norskehavet enn i områder lenger sør. Både i nord og sør i Norskehavet ser det ut til at kvikksølvnivåene var lavere i perioden 2011-2017 enn tidligere år. Kvikksølvnivået i blåkveite øker med økende størrelse på fisken, men variasjonen i kvikksølvnivå mellom ulike områder og ulike år, kan bare delvis forklares med forskjeller i fiskens størrelse.  Det er mulig at endringer i blåkveitas diett er en medvirkende årsak til at kvikksølvnivået i blåkveite har gått ned de siste årene.  

Hva er konsekvensene?

Det er funnet til dels høye konsentrasjoner av enkelte organiske miljøgifter i blåkveitefilet fra Norskehavet som medførte stenging av to fiskefelter fra 2012, ett sørvest for Trænadjupet og ett litt lenger nord.

I 2006-2008 hadde rundt 30 prosent av fisken som ble undersøkt konsentrasjoner av dioksiner og dioksinlignende PCB i filet over grenseverdien for mattrygghet, og i 2012 var nivåene i samtlige seks samleprøver over grenseverdien. De siste årene (2013-2017) har imidlertid nivåene vært lavere og ser nå ut til å ligge stabilt lavere enn grenseverdiene. Fra 2016 ble derfor de to fiskefeltene som har vært stengt siden 2012 åpnet igjen for fiske av blåkveite.

Nivået av kvikksølv i blåkveite er også forholdsvis høyt, men ikke så høyt at det har konsekvenser for mattrygghet eller fiskeri. Ingen av blåkveitene fra områder sør for Vesterålen som ble undersøkt i 2013, 2014 og 2015, og kun fire prosent av blåkveitene fra områder lenger nord som ble undersøkt i 2017, hadde kvikksølvnivåer over grenseverdien for mattrygghet.

Innholdet av miljøgifter i blåkveite vil påvirke innholdet i dyr som er enda høyere i næringskjeden.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: