Norsk vårgytende sild i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Den siste store ungsild-årsklassen i Barentshavet er fra 2004. Det forventes ingen økning i gytebestanden inntil en ny sterk årsklasse kommer inn. 2016-årsklassen er beregnet til å være over middels stor, men det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til størrelsen på denne årsklassen.

Fakta om norsk vårgytende sild

Sild (Clupea harengus) består av flere stammer av sild, som gyter på ulike steder og ulike tidspunkt. Norsk vårgytende sild har gyteområder langs norskekysten fra Stadt til Malangs-grunnen. Silda lever i de frie vannmassene, og danner enorme stimer.

Føden består av små krepsdyr, vingesnegl og fiskeyngel. Silda gyter over hardbunn ned til 250 meters dyp i februar og mars. Eggene bunnslår, og klekkes etter ca 3 uker. Mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet, som er hovedoppvekstområdet for silda.

Når silda er 3-4 år forlater den Barentshavet og lever som voksen i Norskehavsbassenget. Bestanden har et meget variabelt rekrutteringsmønster som fører til stor variasjon i gytebestanden over tid.

Kartet viser deler av utbredelsesområdet til norsk vårgytende sild. Zoom i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for norsk vårgytende sild

Silda ble nesten fullstendig utradert av overfisket som pågikk fram mot 1970.

Det er først de siste årene bestanden har tatt seg opp. Gytebestanden nådde en foreløpig topp i 2009. Etter 2009 har gytebestanden minket og er i 2018 beregnet til å være 3.8 millioner tonn. Dette er over føre-var-nivået på 3.184 millioner tonn, som er satt som nytt føre-var-nivå fra 2018. Når bestanden er under føre-var-nivået, skal det settes i gang tiltak i fiskeriene for å hindre fortsatt nedgang.

Rekruttering fra unge årsklasser til gytebestanden har vært dårlig i mange år. Dette er hovedårsaken til den utviklingen vi ser. 2016-årsklassen er foreløpig beregnet til å være over middels og ventes å bidra til å bremse nedgangen i gytebestanden dersom forvaltningsplanen blir fulgt.

Sildas vandringsmønster synes ikke å ha endret seg betydelig siden 2007, men siden 2010 har silda i større grad beitet i randsonene mot vest og nord i Norskehavet, og ikke i de sentrale delene som tidligere har vært viktige beiteområder. Dette har ført til at deler av bestanden ikke har kommet inn til Norskekysten om høsten for overvintring, men har overvintret i østlige Norskehavet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

I tillegg til fiskeri og naturlig dødelighet, er det først og fremst rekrutteringen til sildebestanden og veksten til hvert enkelt individ i bestanden som påvirker utviklingen av gytebestanden.

Hva er konsekvensene?

En framgang i sildebestanden er avhengig av god fiskeforvaltning og bruk av føre-var prinsippet. På grunn av lav rekruttering har bestanden vært nedadgående siden 2009.

Om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: