Nordøstarktisk sei i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Bestanden av nordøstarktisk sei var på et historisk høyt nivå fra 2001 til 2007. Så fulgte en bratt nedgang i bestanden fram til 2011. Deretter har den tatt seg noe opp igjen og vurderes nå til å være godt over føre-var-nivå.

Fakta om sei

Sei (Pollachius virens) i det nordøstlige Atlanterhavet finnes vest for Irland og Skottland, ved Færøyene og Island, i Nordsjøen og langs norskekysten nord til Kolahalvøya.

Det er vandringer av fisk mellom disse områdene. Stor sei følger norsk vårgytende sild langt ut i Norskehavet, mens umoden sei vandrer sørover inn i Nordsjøen. Hovedføden til seien er raudåte, krill og andre krepsdyr som lever i de frie vannmassene, - og dessuten sild, brisling, kolmule, øyepål og hyseyngel.

Sei finnes pelagisk, dvs i de frie vannmassene, og ved bunnen ned til 300 meters dyp. De viktigste gytefeltene er utenfor Lofoten, Helgeland, Møre og Romsdal og i den nordlige delen av Nordsjøen. Yngelen etablerer seg i strandsonen og vandrer ut på kystbankene når de er to til fire år gamle.

Kartet viser deler av utbredelsesområdet for nordøstarktisk sei. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for nordøstarktisk sei

Som grafen under viser, har gytebestanden av nordøstarktisk sei fluktuert mye, men har vært over føre-var-nivået på 220 000 tonn siden 1996.

Fiskedødeligheten har vært under føre-var-nivå siden 1997, med noen unntak.

Se mer om dette under Fiskedødelighet i Norskehavet

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

Størrelsen på seibestanden påvirkes både av naturlige forhold som sjøtemperatur og forekomst av fisk, sjøpattedyr og andre som har sei på menyen, og ikke minst menneskelig påvirkning. Fiske er den viktigste menneskelige påvirkningen. Avtalt kvote for 2018 er 172 500 tonn. Avtalt kvote for 2017, 2016, og 2015 var på henholdsvis 150 000, 140 000, og 122 000 tonn. Total fangst var på henholdsvis 146 000, 140 400 og 131 700 tonn, altså mer enn kvotene i 2015 og 2016. 

Norge tar om lag 90 prosent av fangstene. De ti siste årene har trålfisket stått for 38 prosent av de norske landingene. Fangst med not har utgjort 27 prosent, garn 20 prosent og line, snurrevad og jukse 14 prosent. 

Hva er konsekvensene?

Med en rekruttering rundt langtidsgjennomsnittet de nærmeste årene og et uttak etter dagens høstingsregel og beskatningsmønster, vil gytebestanden holde seg over føre-var-grensen på 220 000 tonn.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: