Makrell i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Makrellbestanden  økte kraftig fra 2006 til historisk høye nivåer i 2014, for deretter å bli gradvis redusert. Gytebestanden ble anslått til rundt 4,3 millioner tonn i 2019. 

 

Fakta om makrell

Makrell (Scomber scombrus) er en pelagisk og hurtigsvømmende fisk. Den er utbredt i det nordøstlige Atlanterhavet fra Nordvest-Afrika til Barentshavet, inkludert ved Svalbard, og vestover i Norskehavet til Island og Grønland. Den går også inn i Østersjøen. Videre finnes den i Middelhavet og Svartehavet.

Makrellen gyter i overflatelaget. Larvene måler 3,5 mm ved klekking og vokser til ca. 20 cm allerede samme høst. Makrellen mangler svømmeblære og må svømme hele tiden for ikke å synke. Den er en typisk planktonspiser og svømmer med åpen munn for å sile plankton med gjellene. Den spiser også fiskelarver og småfisk.

Makrellen er varmekjær og foretrekker temperaturer på over 6°C. Den blir kjønnsmoden når den er ca. 30 cm lang. Den kjønnsmodne del av nordsjøbestanden, som makrellen ved norskekysten hovedsakelig tilhører, overvintrer utenfor Vestlandet og i den ytre del av Norskerenna nord til Vikingbanken.

Mengden makrell er en indikator på produksjonen i området, og en stor bestand er en viktig ressurs for fiskeriene. En stor bestand kan også ha potensielle negative konsekvenser. Makrellen spiser sildelarver langs norskekysten, noe som kan ha negativ innvirkning på silda. Det er svært høy dødelighet hos sildelarver, og makrellen spiser antageligvis bare en liten andel av de sildelarvene som er langs kysten. Dette viser vitenskapelige undersøkelser de siste årene. Når makrellen spiser sildelarver blir den også en næringskonkurrent til sjøfugl som er avhengig av sildelarver. En stor makrellbestand konkurrerer også med annen planktonspisende fisk. Siden høsten 2016 har det blitt registrert betydelige mengder ungmakrell langs norskekysten. Dette har tilsynelatende økt i omfang, og 1-gruppe makrell (pir) finnes nå så langt nord som 73°N og langs store deler av norskekysten og delvis ut i Norskehavet.

Målinger av dyreplankton i Norskehavet indikerer at planktonmengdene har økt siden omkring 2010. Det er beregnet at det er en klar sammenheng mellom redusert vekst hos hver enkelt makrell og økning i bestandsmengden av makrell i havområdet. En slik tetthetsavhengig vekst ser ut til å ha vært mindre de siste årene, hvor vekten har økt for ulike aldersgrupper etter at bestandsstørrelsen falt noe fra et historisk høyt nivå i 2014.

Makrellen i europeiske farvann forvaltes som én bestand; nordøstatlantisk makrell, som består av nordsjømakrell som gyter sentralt i Nordsjøen og Skagerrak, vestlig makrell som gyter fra vest for Irland og De britiske øyer til langt nord i Norskehavet, og sørlig makrell som gyter i spanske og portugisiske farvann.
  

Kartet viser deler av utbredelsesområdet for nordøstatlantisk makrell. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for makrellen i Norskehavet

Beregninger tyder på at gytebestanden av makrell har økt siden rundt år 2006 og at den nådde et maksimum i 2014. 
Etter dette har den gradvis blitt redusert, basert på ICES sin metoderevisjon i mars 2019. Bestanden er estimert til å være over gytebestand for maksimalt langtidsutbytte (MSY Btrigger)  siden 2008. Fiskedødeligheten har gått nedover fra høye nivåer på midten av 2000-tallet, men er fortsatt høyere enn fiskedødeligheten som gir høyest langtidsutbytte (FMSY). En rekke sterke årsklasser har blitt produsert etter tidlig på 2000-tallet, og etter 2012 er årsklassene estimert til å være over gjennomsnittet.

Utbredelsen av makrell er fortsatt veldig stor, men gytebestanden er gradvis på vei nedover, delvis på grunn av vedvarende stort fiskepress og årlige internasjonale makrellfangster over 1 million tonn de siste årene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Hva er konsekvensene?

En stor makrellbestand trenger mye større plass enn en liten makrellbestand. Tilgangen på plankton har vært relativt lav og jevnt fordelt de siste årene, selv om det tyder på at vi har hatt en forsiktig økning i dyreplankton i Norskehavet de siste 4-5 årene.  Makrellen må da spre seg utover stadig større havområder for å få nok mat, i takt med økningen av bestandsstørrelsen. Fra 2015 har makrellbestanden gått gradvis nedover. Dette har også ført til mindre geografisk utbredelse, spesielt i vestlige men også i nordlige havområder de siste årene sammenlignet med toppårene 2014-2016.

I tillegg har vi generelt fått varmere overflatetemperaturer i Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder de siste 10-15 årene, selv om det har vært betydelige variasjoner mellom årene. Makrellens høye bestandsstørrelse de siste årene med dokumentert tetthetsavhengig vekst, fører til at makrellen utvider sine beiteområder til helt nye områder som tidligere ikke ble benyttet av makrell. Det er verdt å merke at makrellen hadde akseptable temperaturer både i det nordlige og vestlige Norskehavet tidligere, men valgte ikke å vandre til disse områdene før nå. Det viser nyere vitenskapelige studier. Dette indikerer at temperaturen setter yttergrensene for makrellfordeling, siden makrellen trives best i temperaturer over 6-7ºC. Det er i hovedsak økningen i makrellbestanden på grunn av historisk høy rekruttering over flere år etter år 2000, som har ført til økningen i den geografiske utbredelsen i beiteperioden om sommeren.

Om sommeren dekker den voksne makre­llbestanden nå et område på om lag 2,6 millioner km2. Det utgjør et område som tilsvarer seks ganger Norges flateareal. Samtidig har tettheten økt kraftig i det sterkt utvidete utbre­delsesområdet, inkludert i hele Norskehavet.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: