Makrell i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Makrellbestanden har økt kraftig de siste ti årene. Gytebestanden har vært rekordhøy, og tilveksten har vært rekordstor gjennom veldig god rekruttering. I de siste par årene ser det ut til at rekrutteringen har blitt redusert og at gytebestanden er på vei nedover. Utbredelsen er fortsatt veldig stor. For første gang registreres det nå 0-gruppe yngel og 1-gruppe pir langs store deler av norskekysten og østlige deler av Norskehavet.

 

Fakta om makrell

Makrell (Scomber scombrus) er en pelagisk og hurtigsvømmende fisk. Den er utbredt i det nordøstlige Atlanterhavet fra Nordvest-Afrika til Barentshavet, inkludert ved Svalbard, og vestover i Norskehavet til Island og Grønland. Den går også inn i Østersjøen. Videre finnes den i Middelhavet og Svartehavet.

Makrellen gyter i overflatelaget. Larvene måler 3,5 mm ved klekking og vokser til ca. 20 cm allerede samme høst. Makrellen mangler svømmeblære og må svømme hele tiden for ikke å synke. Den er en typisk planktonspiser og svømmer med åpen munn for å sile plankton med gjellene. Den spiser også fiskelarver og småfisk.

Makrellen er varmekjær og foretrekker temperaturer på over 6°C. Den blir kjønnsmoden når den er ca. 30 cm lang. Den kjønnsmodne del av nordsjøbestanden, som makrellen ved norskekysten hovedsakelig tilhører, overvintrer utenfor Vestlandet og i den ytre del av Norskerenna nord til Vikingbanken.

Mengden makrell er en indikator på produksjonen i området, og en stor bestand er en viktig ressurs for fiskeriene. En stor bestand kan også ha potensielle negative konsekvenser. Makrellen spiser sildelarver langs norskekysten, noe som kan ha negativ innvirkning på silda. Det er svært høy dødelighet hos sildelarver, og makrellen spiser antageligvis bare en liten andel av de sildelarvene som er langs kysten. Dette viser vitenskapelige undersøkelser de siste årene. Når makrellen spiser sildelarver blir den også en næringskonkurrent til sjøfugl som er avhengig av sildelarver. En stor makrellbestand konkurrerer også med annen planktonspisende fisk.

Målinger av dyreplankton i Norskehavet indikerer at planktonmengdene har økt siden omkring 2010. Det er beregnet at det er en klar sammenheng mellom redusert vekst hos hver enkelt makrell og økning i bestandsmengden av makrell i havområdet. En slik tetthetsavhengig vekst ser ut til å ha vært mindre de siste par årene, hvor vekten har økt for ulike aldersgrupper.

Makrellen i europeiske farvann forvaltes som én bestand, nordøstatlantisk makrell, som består av nordsjømakrell som gyter sentralt i Nordsjøen og Skagerrak, vestlig makrell som gyter fra vest for Irland og De britiske øyer til langt nord i Norskehavet, og sørlig makrell som gyter i spanske og portugisiske farvann. 

 

Kartet viser deler av utbredelsesområdet for nordøstatlantisk makrell. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for makrellen i Norskehavet

Totalbestanden og gytebestanden har økt kraftig de siste ti årene. Alle de seks sterkeste årsklassene siden 1980 har kommet etter årtusenskiftet - i 2002, 2005, 2006, 2010 og 2011 og 2014. 

Etter 2014 er det indikasjoner på at rekrutteringen har blitt redusert. Dette har ført til at ICES estimerer gytebestanden til å være på vei nedover fra et historisk toppnivå rundt 2014. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor gytebestanden virkelig er, men det er mest trolig at makrellbestanden har nådd et toppnivå, og beveget seg nedover de siste par årene.

Samtidig råder det stor usikkerhet om hvor stor makre­llbestanden egentlig har vært i tidligere perioder. Da hadde vi bare en hovedmetode for å estimere makrellbestanden, nemlig eggtelling hvert tredje år. Det var og er en usikker affære, både i forhold til nivået på og utviklingen av gytebestanden.

Fangststatistikkene tilbake i tid er også beheftet med betydelig usikkerhet, inkludert en kraftig underrapportering av reelle fangster. Dette fører til at vi bør være forsiktige med å tallfeste de historiske bestandsstørrelsene. Men det er hevet over tvil at vi nå har en rekordstor makrellbestand og utbredelse.

Det er generelt mindre forskjeller i årsklassestyrkene for makrell enn for norsk vårgytende sild, hvor forskjellen mellom sterke og svake årsklasser kan være formidabel. Sterke årsklasser av makrell består av 6-12 milliarder 0-åringer, svake av 1-3 milliarder. Nå har vi hatt tre sterke årsklasser på rad, skjønt foreløpig ikke så sterke som «rekordårsklassene» 2002 og 2006. 2006-årsklassen talte over 10 milliarder 0-åringer. I 2014 kom enda en ny sterk årsklasse som talte over 10 milliarder 0-åringer. Både 2015- og 2016- årsklassene ser ut til å være ganske svake i forhold til foregående årsklasser.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Tilveksten i makrellbestanden har vært rekordstor. Nå ser vi at denne tilveksten sannsynligvis har nådd toppen og at gytebestanden er på vei til å bli redusert. En negativ utvikling for makrellbestanden de siste 10 årene er at fiskens vekst og vekt ved en gitt alder har gått betydelig tilbake, noe som sannsynligvis skyldes reduserte muligheter for en voksende makrellbestand til å finne føde. Nye sterke årsklasser fram til 2014 har også bidratt til å øke konkurransen om tilgjengelig føde.  Svakere årsklasser i 2015 og 2016 og redusert gytebestand ser ut til å gi makrellbestanden bedre beiteforhold, siden vi nå registrerer en økning i vekt i den enkelte aldersklasse. Det er trolig mindre konkurranse om tilgjengelig føde enn tidligere i makrellbestanden.

Den fremdeles sterke makrellbestanden kan gi potensielt negative konsekvenser for andre arter i Norskehavet og langs norskekysten, uten at vi foreløpig har sikre kvantitative data på de økologiske effektene av en stor makrellbestand. Larver og yngel av norsk vårgytende sild, brisling, tobis og andre pelagiske arter antas å bli påvirket negativt gjennom økt predasjon fra makrell om våren og om sommeren. Men vi vet ikke hvor stor denne påvirkningen er, eller om den kan virke populasjonsregulerende.

Videre er det antatt at makrellen konkurrerer om føde i et felles begrenset matfat med norsk vårgytende sild og atlantisk laks. Men her er det viktig å poengtere at den største konkurrenten for en makrell er nabomakrellen. Videre er det spekulasjoner om makrellens betydelige beiting på larver og yngel kan virke negativt på sjøfuglbestander langs norskekysten, og bidra til dårligere vekst og hekkesuksess, spesielt for alkefuglene. På den andre siden registrerer vi at makrellen er et viktig byttedyr med stort næringsinnhold for en rekke arter av sjøpattedyr, større sjøfugl, makrellstørje, torsk, sei og andre rovfisker i Norskehavet og langs norskekysten.

Hva er konsekvensene?

Vi er definitivt på rett vei når det gjelder makrellbestanden. Både størrelsen og utbredelsen er fremdeles stor, selv om siste vurdering tyder på en nedgang. Bare i løpet av de siste åtte årene har makrellens utbredelsesområde om sommeren ekspandert med 1,5 millioner kvadratkilometer i nordlig og vest­lig retning. Dette henger sammen med at bestanden har økt kraftig. Utbredelsen av makrell er fortsatt veldig stor, men det antas at gytebestanden er på vei nedover på grunn av stort fiskepress og redusert rekruttering de siste tre årene.

En stor makrellbestand trenger mye større plass enn en liten makrellbestand. Tilgangen på plankton har vært relativt lav og jevnt fordelt de siste årene, selv om det tyder på at vi har hatt en forsiktig økning i dyreplankton i Norskehavet de siste 4-5 årene.  Makrellen må da spre seg utover stadig større havområder for å få nok mat, i takt med økningen av bestandsstørrelsen.

I tillegg har vi generelt fått varmere overflatetemperaturer i Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder de siste 10-15 årene, selv om det har vært betydelige variasjoner mellom årene. Makrellens høye bestandsstørrelse de siste årene med dokumentert tetthetsavhengig vekst, fører til at makrellen utvider sine beiteområder til helt nye områder som tidligere ikke ble benyttet av makrell. Det er verdt å merke at makrellen hadde akseptable temperaturer både i det nordlige og vestlige Norskehavet tidligere, men valgte ikke å vandre til disse områdene før nå. Det viser nyere vitenskapelige studier. Dette indikerer at temperaturen setter yttergrensene for makrellfordeling, siden makrellen trives best i temperaturer over 6-7ºC. Det er i hovedsak økningen i makrellbestanden som har ført til økningen i den geografiske utbredelsen i beiteperioden om sommeren.

Om sommeren dekker den voksne makre­llbestanden nå et område på om lag 2.6 millioner kvadratkilometer. Det utgjør et område som tilsvarer seks ganger Norges flateareal. Samtidig har tettheten økt kraftig i det sterkt utvidete utbre­delsesområdet, inkludert i hele Norskehavet.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: