Lange i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

De siste årene ser det ut til å ha vært en økning i bestanden av lange. Sannsynligvis har dette sammenheng med redusert fiskepress.

Fakta om lange

Lange finnes på hardbunn eller sandbunn med store steiner i varme, relativt dype områder på kontinentalsokkelen, på bankene og i fjordene fra Biscaya til Island, i Skagerrak og Kattegat og i det sørvestlige Barentshavet. Arten kan også forekomme i det nordvestlige Atlanterhavet fra Sør-Grønland til Newfoundland.

Det er vanligst å finne lange på 300–400 meters dyp, men den kan også påtreffes mellom 60 og 1000 meter. Ungfisken er utbredt i relativt grunne, kystnære områder og på bankene, inkludert den nordlige delen av Nordsjøen.

Lange blir kjønnsmoden i 5- til 7-årsalderen. Den har trolig en alders- eller størrelsesavhengig utvandring til dypere områder og til gyteområdene i Nordsjøen, på Storegga, ved Færøyene, bankene vest av De britiske øyer og sørvest for Island.

Kartet viser deler av utbredelsesområdet for lange. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for lange i Norskehavet

Fra 1977 til 2000 økte antallet linebåter så dramatisk at det i 2000 ble innført en ordning med enhetskvote (kvoteordning for torsk og hyse). Ordningen ga hvert fartøy én kvote hver. Denne kunne de selge og gå ut av fiskeriet eller kjøpe flere. Dette førte til en halvering av flåten, fra 70 til 35 båter på seks år, og har ført til en sterk reduksjon i fiskepresset mot lange. Fram til 2011 kunne hver båt ha maksimum tre kvoter. I 2012 ble denne grensen hevet til fem kvoter. Som forventet har antallet båter gått ytterligere ned etter denne justeringen, og i 2016 hadde antallet linebåter større enn 21 meter som fisker lange og brosme blitt redusert til 25.

Dataene vi har fra 2000 til 2016 viser en positiv utvikling for lange med et stabilt nivå de tre siste årene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Årsaker til trendene

Norge er en svært sentral aktør i fisket etter lange, og tar 40–50 prosent av de totale langefangstene i den nordøstlige delen av Atlanterhavet. Andre land med et betydelig langefiske er Frankrike, Færøyene, Island, Spania og Storbritannia.

Lange har hatt samme utvikling i leverte fangster som brosme i det nordøstlige Atlanterhavet de siste ti årene: rundt 45 000 tonn i begynnelsen av perioden, en nedgang til 32 000 tonn i 2004, for så å øke til 46 000 tonn i 2016.

I Norskehavet tar Norge om lag 99 prosent av de leverte fangstene. I 2016 ble det landet 8 800 tonn lange i Norskehavet.

Rådet fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) for 2018 og 2019 er å fiske mindre enn 13 103 tonn i Barentshavet og Norskehavet (ICES område 1 og 2).

Det er ingen kvoteregulering for norske fiskere i norsk sone, mens EU-fartøy har en liten kvote i området.

Hva er konsekvensene?

Etter at lineflåten ble halvert fra 2000 til 2006 ser det ut til å ha vært en økning i bestanden.

Fiskerne foretrekker å fiske etter torsk. Den store torskebestanden og større torskekvoter de siste årene har sannsynligvis redusert fiskepresset på lange.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: