Brosme i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

De siste årene ser det ut til å ha vært en økning i bestanden av brosme. Stor torskebestand og større torskekvoter har sannsynligvis redusert fiskepresset på brosme.

Fakta om brosme

Brosme er en bunnlevende art som foretrekker steinbunn på kontinentalsokkelen og -skråningen fra 100 til 1000 meters dyp. Den lever sitt voksne liv i relativt dype områder, men ungfisk kan påtreffes på ganske grunt vann. Dietten består av fisk og større krepsdyr.

Leveområdet strekker seg fra Irland til Island og Grønland, og omfatter også Skagerrak, Kattegat og det vestlige Barentshavet. Brosme finnes også i den nordvestlige delen av Atlanterhavet, for eksempel på Georges Bank utenfor USA og Canada, ved Vest-Grønland og langs Den midtatlantiske rygg til om lag 52°N.

Brosme er en art som lever lenge og blir kjønnsmoden i relativt høy alder. Man forventer derfor ikke å se store svingninger i bestanden fra år til år.

Brosmen blir kjønnsmoden i 8- til 10-årsalderen (dette varierer mellom områder). Kjente gyteområder finnes utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge, og sør og sørvest for Færøyene og Island, men brosmen gyter trolig også andre steder.

Kartet viser deler av leveområdet til brosme. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for brosme i Norskehavet

Fra 1977 til 2000 økte antallet linebåter så dramatisk at det i 2000 ble innført en ordning med enhetskvote (kvoteordning for torsk og hyse). Denne ordningen ga hvert fartøy én kvote hver, denne kunne de selge og gå ut av fiskeriet eller kjøpe flere. Dette førte til en halvering av flåten, fra 70 til 35 båter på seks år, og har ført til en sterk reduksjon i fiskepresset mot brosme. Fram til 2011 kunne hver båt ha maksimum tre kvoter, i 2012 ble denne grensen hevet til fem kvoter. 

Som forventet er antallet båter gått ytterligere ned etter denne justeringen, og i 2016 hadde antallet linebåter som fisker brosme og lange blitt redusert til 25.

Dataene vi har fra 2000 til 2016 viser en positiv utvikling for brosmen.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker

Årsaker til trendene

Norge er en svært sentral og til dels dominerende aktør i fisket etter brosme. Norske fartøyer tar om lag 70 prosent av den totale fangsten av brosme i det nordøstlige Atlanterhavet, men også Færøyene og Island fisker vesentlige mengder.

I 1998 ble det totalt fisket 29 000 tonn brosme. Deretter sank fangstene fram til 2004 da det ble tatt 19 000 tonn. De fire siste årene har leverte fangster ligget stabilt på ca. 20 000 tonn.

Norge tar om lag 99 prosent av fangstene i Norskehavet. I 2016 landet norske fiskere 11 400 tonn brosme i dette havområdet.

Rådet fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) for 2018 og 2019 er å fiske mindre enn 10 451 tonn i Barentshavet og Norskehavet (ICES område 1 og 2).

Det er ingen kvoteregulering for norske fiskere i norsk sone, mens EU-fartøy har en liten kvote i området.

Hva er konsekvensene?

Etter at lineflåten ble halvert fra 2000 til 2006 ser det ut til å ha vært en økning i bestanden av brosme. Fiskerne foretrekker å fiske etter torsk. Den store torskebestanden og større torskekvoter de siste årene har sannsynligvis redusert fiskepresset på brosme.

Mer om overvåkingen

 Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: