Norskehavet

Miljøtilstanden i Norskehavet regnes som god, men i flere tilfeller ser vi likevel tydelig påvirkning fra menneskelig aktivitet.

Utsikten fra toppen av vestsiden av Runde er fantastisk. Dette bildet er tatt mellom Sandshornet og Rundabranden. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no
Lunde er Norges mest tallrike sjøfugl, men mange bestander har opplevd en kraftig nedgang. Her holder en av dem på med å samle inn reirmateriale. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no
Øyekorall, sjøtre og medusahode på Tautraryggen. Øyekorall og sjøtre er klassifisert som nær truet i Norskehavet. Foto: ©UWPhoto/Erling Svensen
Norsk vårgytende sild er verdens største sildebestand. Denne silda gyter hovedsakelig utenfor Møre i februar og mars, men også langs kysten av Nordland og Vesterålen. Etter gyting drar den voksne silda ut i Norskehavet. Foto: Havforskningsinstituttet
Fiskeri påvirker nødvendigvis økosystemet, og det gjelder å finne en god balanse mellom fangst og vern. Foto: iStockphoto

Generelt god miljøtilstand i Norskehavet

Norskehavet er et artsrikt område med blant annet store bestander av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl.

Temperaturen er avgjørende for livet i havet. Høye temperaturer kan påvirke produktivitet og bane vei for at sydligere arter etablerer seg i området. Siden midten av 1990-tallet har temperaturen i Norskehavet økt betydelig. Etter det har den vært høy mesteparten av tida, fordi vannet som strømmer inn har vært relativt varmt. I 2017 og 2018 har dette vannet vært kjøligere, men temperaturen har likevel ikke gått ned fordi varmetapet til atmosfæren har vært lavt på grunn av økning av sørvestlige og varme vinder. Nord i Norskehavet har mengden havis avtatt de siste tiårene, men med betydelig variasjon i isdekke fra år til år.

Makrell, sild og kolmule er fiskeartene som dominerer i Norskehavet. Bestanden av Norsk vårgytende sild, verdens største sildebestand, avtok i årene etter 2009 på grunn av sviktende rekruttering, men kan være stabilisert de siste årene på grunn av noe bedre rekruttering. Makrellbestanden økte i flere år frem til 2015 og har etter det gått noe ned.  Andre kommersielt viktige fiskebestander i Norskehavet er sei, vassild og uer. Vanlig uer er vurdert som truet, og bestanden minker fortsatt.

Norskehavet er viktig for noen av de største sjøfuglbestandene i den nordøstlige delen av Atlanterhavet. Flere har høy verdi både i nasjonal og internasjonal sammenheng. For flere av sjøfuglartene vil overlevelse i en global målestokk kunne avhenge av at de lykkes med hekkingen i Norskehavet.

Sjøfugl er helt eller delvis avhengig av havet for å skaffe næring. Typiske sjøfuglarter som havhest, havsule, skarv, alkefugler og mange måker, henter all sin næring fra havet. De fleste sjøfuglbestandene har hatt en negativ utvikling de senere årene. Krykkje og lomvi har gått betydelig tilbake siden 1990-årene, og lundefuglene har hatt mange år med dårlige eller mislykkede hekkinger. Havsula er en av svært få bestander som har hatt en positiv utvikling de senere årene.

Langs kanten av kontinentalsokkelen finnes det store korallrev. Forskere har de senere årene gjort flere nye funn av korallrev, korallskog, sjøfjær og svampsamfunn. De tror at verdens tetteste utbredelse av Lophelia-rev finnes i Norskehavet. Dette er rev dannet av steinkoraller som vokser svært sakte, slik at korallrevene kan være svært gamle. Korallrevene er viktige fordi de tiltrekker seg og er levested for mange ulike arter.

Fiskeri største påvirkningsfaktor i dag

Fiskeri er den menneskelige aktiviteten som har størst påvirkning på økosystemet i Norskehavet i dag. Forurensning og klimaendringer påvirker også forholdene for artene som lever her.

Fiskeri

Mesteparten av fisket i Norskehavet foregår utenfor Møre, ved Haltenbanken, på Sklinnabanken og Sklinnadjupet og langs Eggakanten. De viktigste kommersielle fiskebestandene er sild, kolmule, makrell, sei, vassild og uer.

Fiskeriene er i tillegg til å være kvotergulert, også regulert med bestemmelser om minstemål på fisk og bestemmelser om størrelsen på maskevidde i garn, nøter og trålposer. Hvert år fiskes mellom 10 og 40 prosent av de fiskbare delene av bestandene, og de fleste bestandene anses å høstes bærekraftig.

Også bunnsamfunn, som korallrev og svampsamfunn, påvirkes av fiske, spesielt bunntråling. I løpet av de siste 15 årene er det gjort mye, gjennom reguleringer og teknologisk utvikling, for å redusere påvirkningen på bunnsamfunnene.

Mangel på næring er trolig det som påvirker sjøfuglbestandene mest. Det er usikkert hvor mye fiskeriene og klimaendringene har bidratt til å redusere næringstilgangen for sjøfuglene.

Skipstrafikk og olje- og gassvirksomhet

Skipstrafikken i Norskehavet er tettest langs kysten. Skipstrafikken kan påvirke miljøet gjennom utslipp av klimagasser, olje, kjemikalier og støy. Det er også en risiko for at skip kan spre fremmede arter i norske farvann når de slipper ut ballastvann i sjøen. Fremmede arter kan i tillegg ha festet seg på skipsskroget, og spre seg derfra. I tillegg kommer faren for akutte utslipp ved uhell, grunnstøtinger og skipsforlis.

Olje- og gassaktiviteten i Norskehavet har vært størst ved Halten- og Dønnterrassen utenfor Trøndelag og Nordland. Utslipp av blant annet klimagasser, oljeholdig vann og kjemikalier påvirker miljøet negativt. I tillegg kommer påvirkninger fra støy fra seismiske undersøkelser på havbunnen, som kan forstyrre fisk og sjøpattedyr. Produksjonen på de store olje- og gassfeltene er fallende.

Akutte utslipp

Akutte utslipp i Norskehavet kan ha store konsekvenser for sårbare og verdifulle områder som Mørebankene/Stad, Haltenbanken, Sklinnabanken, Vestfjorden, Froan med Sularevet. Konsekvensene av eventuelle akutte oljeutslipp forventes å bli størst for sjøfugl og strandsonen. 

Kartet viser skipsleder og olje- og gassaktiviteter i deler av Norskehavet. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Miljøgifter og radioaktive stoffer

Norskehavet anses i dag som lite forurenset, og sjømaten herfra vurderes i hovedsak som trygg. Et unntak er kveite fra Sklinnadjupet, som har nivåer av både kvikksølv og organiske miljøgifter over grenseverdier for mattrygghet. Her har også et avgrenset område blitt stengt for fiske etter kveite. Ellers er filet av brosme og blåkveite og lever av kysttorsk og brosme til dels over grenseverdiene for noen stoffer. Forurensningen fraktes stort sett til området med luft- og havstrømmer. I tillegg kommer noe fra lokale kilder. Fordi miljøgifter fortynnes i vann, er nivåene som måles i vannmassene og på havbunnen, lave. Også nivåene av radioaktive stoffer er generelt sett lave.

Nivåene av miljøgifter i Norskehavet regnes for å være forholdsvis lave og stabile eller avtakende. Likevel er nivåene av enkelte miljøgifter i fisk såpass høye at de kan tenkes å påvirke arter høyt i næringskjeden, som sjøpattedyr og sjøfugl.

Klimaendringer og havforsuring

For Barentshavet og Nordsjøen er det relativt gode data for å måle biologiske effekter av klimaendringer, og en har funnet betydelige effekter. For Norskehavet finnes det midlertid ikke like gode data. Det er derfor usikkert hvilke biologiske effekter klimaendringene vil ha i Norskehavet. Fra 2006 til 2011 ble det observert en kraftig økning i forekomsten av sørlige dyreplanktonarter. Etter 2011 kan det ha vært en nedgang frem til 2016. I 2017 var det derimot igjen en økning i forekomsten av sørlige arter. I tillegg må det forventes at nedgangen i mengden havis i den nordlige delen av Norskehavet har hatt effekter på resten av økosystemet der.

De siste tiårene er det påvist at havområdet er blitt noe surere, og havforsuringen ser ut til å skje raskere i Norskehavet enn i andre havområder. Det er usikkert hvilke effekter havforsuring vil kunne ha på miljøet i Norskehavet.

Økosystembasert forvaltning

Marin verneplan

For å sikre mangfoldet av arter og naturtyper, arbeider også myndighetene med en nasjonal marin verneplan. Særegne områder, eller leveområder som er typiske for kysten vår, skal beskyttes. Et eksempel på et særegent område er Saltstraumen, som er verdens sterkeste malstraum.

Så langt er det opprettet to marine verneområder kystnært i Norskehavet, Tauterryggen i Nord-Trøndelag og Saltstraumen i Nordland.

Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for planen, og samarbeider med en direktoratsgruppe. Fylkesmennene og regionkontorene til Fiskeridirektoratet har ansvaret på lokalt og regionalt nivå.