Sildemåke i Nordsjøen og Skagerrak

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Hekkebestandene av sildemåke i Skagerrak har gått noe tilbake de siste ti årene, mens bestanden i Hordaland har holdt seg stabil. Årsakene til nedgangen langs Skagerrakkysten er ukjent. Arten er en karakterart for kystnære fiskespisende måker og antas å være en god indikator for tilstanden i det økosystemet den er tilknyttet.

Fakta om sildemåke

Sildemåken (Larus fuscus) er en måkefugl omtrent på størrelse med gråmåke. Den er en fiskespiser, og er gjerne mer knyttet til det marine miljøet enn de andre måkene. Sildemåken er gjennomgående mørkere på oversiden enn svartbak og har gule bein. Sildemåken er en trekkfugl som overvintrer i Afrika. 

I Norge hekker det to underarter av sildemåke L. f. intermedius langs Skagerrak- og Nordsjøkysten og L. f. fuscus videre nordover. Generelt er L. f. fuscus mørkere på ryggen enn L. f. intermedius, som ofte har et grålig skjær i den mørke ryggen. I løpet av de siste årene har man observert et stigende antall intermedius i nordnorske kolonier.

I hekketiden er det avgjørende at sildemåken finner trygge hekkeplasser, som er fri for landrovdyr, oftest øyer og holmer. Arten er en vanlig hekkefugl i hele Skagerrak og Nordsjøen.

Den norske hekkebestanden av intermedius er beregnet til ca. 21 500 par i Skagerrak og Nordsjøen og ca 1000 par i Norskehavet.

Sildemåken er ikke klassifisert på Norsk rødliste for arter 2015 og regnes med andre ord ikke for truet eller sårbar. 

 

Status og trend for hekkebestander

Hekkebestandene langs Skagerrakkysten

I Telemark er det i de koloniene der det telles antall fugl registrert en økning i hekkebestanden i perioden 1974-2017, men hekkebestanden har gått tilbake i siste 10-årsperiode. I de koloniene der det telles antall reir har hekkebestanden vært stabil både i perioden 1989-2017 og i siste 10-års periode.

I Vest-Agder er det registrert en bestandsnedgang i koloniene både for perioden 1988-2017 som helhet, og i siste 10-års periode.

Hekkebestandene i Nordsjøen

telles antall reir har hekkebestanden vært stabil både i perioden 1989-2017 og i siste 10-års periode.

Bestandsovervåkingen i koloniene i Nordsjøen har ikke vært like systematisk som overvåkingen langs Skagerrakkysten. Arten er overvåket i perioder i Rogaland og Sogn og Fjordane, og det er startet opp en tidsserie i Hordaland i regi av SEAPOP. Hekkebestanden i Hordaland har holdt seg stabil i perioden 2009-17.

I Sogn og Fjordane er det registrert en reduksjon på 50-90 prosent i de koloniene som er overvåket i perioden 2004-2014 (Larsen 2014).

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Art  Lokalitet Tidsperiode Antall år med data Antall kolonier7prøvefelt Endring per år (%) Trend Signifikansnivå
 Sildemåke  Telemark  1974-2014  41  19/0  1,7  +  ***
     2004-2014  11    -3,4  **
   Telemark1  1989-2014  26  7/0  0,9 0(+)   n.s.
     2004-2014  11    1,1  0(+)   n.s.
   Vest-Agder  1988-2014  27  15/2  -2,7  -  **
     2004-2014  11    -2,0  0(-)   n.s.
   Rogaland  1988-1996  7  1/0  -7,0  0(-)   n.s.

I tabellen er tidsperiode for tellingene angitt, antall år med tellinger i perioden, antall prøvefelt innenfor kolonien, bestandsendring per år (%), trend (+/0/-) og signifikansnivå for den estimerte trenden beregnet vha. Monte Carlo-simuleringer. *** = p < 0,01, ** = p < 0,05, * = p < 0,1, n.s. = ikke signifikant. For områder med tilstrekkelige datamengder er også trenden for de siste 10 årene (2007-2017) vist. Kilde: NINA/S-H. Lorentsen.

Årsaker til trendene

Sildemåkene kan påvirkes både av tilgang til mat, fiskerier, forurensning, forekomst av rovfugler og forstyrrelser fra mennesker. Arten overvintrer i Afrika der den kan påvirkes av mange faktorer, i tillegg til de som kan opptre på hekkeplassene. Disse inkluderer ulovlig jakt, uttørking av overvintringsområder etc.

Årsaken til nedgangen i sildemåkebestanden i Skagerrak og Nordsjøen er ikke kjent. Arten er sårbar for forstyrrelser, spesielt når noen går i land i hekkekolonier.

Hva er konsekvensene?

Konsekvenser for de andre delene av økosystemene er uklare.

Mer om overvåkingen 

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: