Ærfugl i Nordsjøen og Skagerrak

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Hekkebestanden av ærfugl økte sterkt langs Skagerrakkysten fram til ca. 2005, men har gått tilbake i de fleste fylker etter dette, unntatt i Buskerud, Oslo og Akershus.

Fakta om ærfugl

Ærfuglen (Somateria mollissima) tilhører en gruppe dykkende andefugler som lever av animalsk føde (bunndyr og fisk). Arten hekker og overvinter i sjøen og er utbredt på den nordlige halvkule, særlig i arktiske og subarktiske regioner. Ærfuglen er den største andearten i vårt land. Hannen med sin hvite og sorte praktdrakt er lett å kjenne igjen, mens hunnen er brunfarget og mer anonym. 

I hekketiden er det avgjørende at ærfuglen finner trygge hekkeplasser, fri for landrovdyr, oftest øyer og holmer. Siden ungene finner mat i strandsonen, foretrekker ærfuglen grunne skjærgårdsområder i hekketiden. Arten er en vanlig hekkefugl langs hele kysten, fra Østfold til Sør-Varanger.

Ærfuglbestanden langs Skagerrakkysten antas å være adskilt fra de bestandene som hekker nordover langs vestlandskysten. Ærfugl er en karakterart for de kystnære dykkendene og antas å være en god indikator for tilstanden i det økosystemet den er tilknyttet.

Deler av hekkebestanden i Skagerrak trekker over til danske farvann for å overvintre. Den norske hekkebestanden er beregnet til ca. 87 000 par, hvorav 37 000 par hekker i Nordsjøen og Skagerrak.

Ærfugl er klassifisert som nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter 2015

Status og trend for ærfugl langs Skagerrakkysten

Utviklingen i hekkebestanden i mange av fylkene der ærfuglbestanden overvåkes var generelt positiv fram til rundt 2005. Etter dette har den gått noe tilbake, slik at langtidstrenden for Skagerrak samlet var stabil i perioden 1988-2016. I den siste 10-års perioden har hekkebestanden i Vest-Agder gått noe tilbake, mens bestandene i Østfold og Telemark har holdt seg stabile. Hekkebestandene i Oslo og Akershus og Buskerud har økt i perioden 2007-2016.

Hekkebestandene i Nordsjøen

Hekkebestanden i Hordaland har gått tilbake i hele overvåkingsperioden (fra 2000).  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Tabellen under viser bestandsendringer og trend for ærfuglbestander i for Skagerrakkysten og for Nordsjøen (Hordaland).

Lokalitet

Tidsperiode

Antall år med data

Endring per år (%)

Trend

Signifikansnivå

 Østfold

 1988-2016

 29

 1,0

 +

 *

 

 2007-2016

 10

 -2,4

0(-)

n.s.

 Oslo og Akershus

 1990-2016

 25

 12,0

 ***

 

 2007-2016

 10

 9,1

 ***

 Buskerud

 1990-2016

 25

 4,8

 +

 ***

 

 2007-2016

 10

 8,2

 +

 *

 Vestfold

 1988-2010

 11

 0,6

 0(+) 

 n.s.

Telemark

1988-2016

29

-1,3

0(-)

n.s.

 

2007-2016

10

-3,2

0(-)

n.s.

Aust-Agder

1988-1997

10

2,5

0(+)

n.s.

Vest-Agder

1988-2016

27

-2,3

0(-)

n.s.

 

2007-2016

10

-7,4

-

***

Skagerrak, Samlet

1988-2016

29

-0,4

0(-)

n.s.

 

2007-2016

10

-1,8

0(-)

n.s.

Hordaland

2000-2016

17

-6,7

-

***

 

2007-2016

10

-9,9

-

**

I tabellen er tidsperiode for tellingene angitt, antall år med tellinger i perioden, antall prøvefelt innenfor kolonien, bestandsendring per år (%), trend (+/0/-) og signifikansnivå for den estimerte trenden beregnet vha. Monte Carlo-simuleringer. *** = p < 0,01, ** = p < 0,05, * = p < 0,1, n.s. = ikke signifikant. For områder med tilstrekkelige datamengder er også trenden for de siste 10 årene (2007-2017) vist. Kilde: NINA/S-H. Lorentsen.

Årsaker til trendene

Ærfuglen påvirkes av et bredt spekter av mekanismer, men de fleste er knyttet til endringer i tilgang til næring. Arten er også sårbar for forstyrrelser fra firbente rovdyr (oter, mink, hunder og katter) og mennesker. Den forlater reiret hvis den blir forstyrret, slik at det blir liggende åpent for blant annet kråker og måker.

Det er mange faktorer som regulerer bestandsutviklingen hos ærfugl, men parallelle og like utviklingstrekk over så store områder som disse dataene representerer, tyder på en felles faktor. En nylig publisert dansk studie (Laursen & Møller 2014) viser en nøye sammenheng mellom utslipp av gjødsel og forekomst av blåskjell, som er et av de viktigste byttedyrene for ærfugl. Utslipp av gjødsel økte gjennom hele det 20-århundre og det samme gjorde blåskjell- og ærfuglbestandene. Etter at gjødselutslippene ble redusert rundt år 2000, sank bestandene av både blåskjell og ærfugl. Om tilsvarende effekter har gjort seg gjeldende for bestandene av ærfugl i Nordsjøen og Skagerrak er ukjent.

Konsekvenser

Hva er konsekvensene?

Konsekvenser for de andre delene av økosystemene er uklare.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: