Truede arter og naturtyper i Nordsjøen og Skagerrak

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Antall truede arter i Nordsjøen og Skagerrak økte i perioden 2006-2015. I 2011 kom den første rødlista for naturtyper. Tre naturtyper i Nordsjøen og Skagerrak er med på lista. 

Fakta om rødliste for arter og naturtyper

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut fra Norge. Den norske rødlista for arter utarbeides av Artsdatabanken og blir revidert ca. hvert femte år, sist gang var i 2015. Artene på rødlista er plassert i ulike kategorier, vurdert ut fra et kriteriesett som er utviklet av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Kriteriesettet er bygd opp av fem kriterier, som i tråd med metodekapittelet i rødlista grovt kan sammenfattes slik:

  • sterk populasjonsreduksjon 
  • begrenset utbredelsesområde eller forekomstareal, pågående nedgang og fragmentering
  • begrenset populasjonsstørrelse, pågående nedgang og små delpopulasjoner 
  • svært få reproduksjonsdyktige individer, eller svært begrenset forekomstareal 
  • risiko, det vil si kvantitativ analyse av risiko for utdøing

Norsk rødliste for naturtyper ble første gang lansert i 2011, og i 2018 kommer en ny rødliste for naturtyper. Arbeidet med rødlista bygger på Naturtyper i Norge, Artsdatabankens system for naturtypeinndeling.
Vurderingen av sårbarheten til hver enkel naturtype skjer ved hjelp av et kriteriesett som er spesielt utviklet for formålet. Dette bygger på kriteriesettet for arter fra IUCN, men er tilpasset for særskilte vurderinger av naturtypers risiko for å forsvinne.

Kritieriesettet som er benyttet er:

  • reduksjon i arealet av naturtypen
  • få lokaliteter og reduksjon
  • svært få lokaliteter
  • tilstanden er vesentlig endret

Status og trender i Nordsjøen og Skagerrak

Tabellen som viser et utvalg sårbare og truede artsgrupper viser artenes truethetskategori i hhv 2006, 2010 og 2015. De truede artene er plassert i følgende kategorier:

  • CR= kritisk truet
  • EN = sterkt truet 
  • VU = sårbar

I tillegg kommer kategoriene: 

  • NT= nær truet
  • LC =sikre bestander (levedyktige)
  • DD= datamangel
  • NA= ikke egnet, skal ikke vurderes

 Tabellen viser hvilke arter som har hatt en endring i kategori. Artene markert med grønt hadde en forbedring i utviklingen fra 2010 til 2015, mens de som er farget med rødt hadde en forverring i utviklingen i samme periode. Tabellen viser dessuten hva slags menneskelig og naturlig påvirkning som kan ha betydning for artene. 

 Ny kunnskap, og det at man har satt i gang tiltak, har ført til at noen arter ble vurdert som mindre truet i 2015 enn i 2010. Dette gjelder for eksempel steinkobbe. For andre, som for eksempel makrellterne, har det vært en reell populasjonsnedgang siden før 2006. Hekkebestander er blitt borte, noe som ført til at makrellterne nå vurderes som sterkt truet.

Rødlistede arter i Nordsjøen og Skagerrak

Vitenskapelig navn Norsk navn Kat. 2006 Kat. 2010 Kat.
2015
Påvirkningsfaktorer (i henhold til Norsk rødliste for arter 2015)
Pattedyr          
Phoca vitula Steinkobbe  VU VU   LC Etter 2010 har kvotene blitt mindre og fastsatt i samsvar med vitenskapelige anbefalinger for å opprettholde det ønskede bestandsnivå. Bestanden er nå økende og tilfredsstiller ikke kriteriene for rødlisting.
Lutra lutra Oter  VU  VU  VU Faunakriminalitet, påvirkning på leveområde, forurensning
 Fisker          
Dipturi batis Storskate DD  CR  CR Garnfangst, tilfeldig mortalitet/bifangst
Leucorja fullonica Nebbskate  DD NT  DD Uregulert fangst, tilfeldig mortalitet/bifangst
Bathyraja spinicauda Gråskate  DD NT LC   
Dipturus nidarosiensis Svartskate  DD NT DD  Høsting, bifangst
Anguilla anguilla  Ål  CR CR  VU

Høsting (opphørt, kan inntreffe igjen), påvirkning på leveområde (kyst, ferskvann), forurensning, tilfeldig mortalitet/bifangst/vandringshinder, sykdom/parasitter, påvirkning utenfor Norge

Squalus acanthias Pigghå  CR  CR   EN Tilfeldig mortalitet/bifangst
Molva dypterygia Blålange VU  EN EN  Høsting, menneskelig forstyrelse/rekreasjon og turisme, tilfeldig mortalitet/bifangst
Sebastes marinus Vanlig uer VU  EN EN

Høsting, menneskelig forstyrrelse, forurensning/oljeutslipp (har opphørt, kan inntreffe igjen), tilfeldig mortalitet

Petromyzon marinus Havniøye    LC  NT  Påvirkning på habitat, forurensing
Lamna nasus Håbrann VU VU VU 

Klimatiske endringer, tilfeldig mortalitet, høsting (er opphørt, kan inntreffe igjen)

Sprattus sprattus Brisling   LC NT

Påvirkning fra stedegne arter/predatorer og byttedyr, påvirkning på habitat/petroleumsaktivitet og marin akvakultur, høsting, bifangst 

Somnius microcephalus  Håkjerring NT NT   DD

Forurensning/organiske gifter, klimatiske endringer, tilfeldig mortalitet/bifangst, høsting (er opphørt, kan inntreffe igjen), uregulert høsting

Cetorhinus maximus  Brugde  NA  EN   EN Høsting (er opphørt, kan inntreffe igjen), tilfeldig mortalitet/bifangst
Fugler          
Somateria mollissima Ærfugl    LC  NT  Fremmede arter/predatorer, ukjent
Uria aalge Lomvi CR  CR   CR Høsting (indirekte, av artens næring), påvirkning fra stedegne arter/predatorer, klimatiske endringer
Larus canus  Fiskemåke  LC  NT  NT Påvirkning fra stedegne arter/byttedyr
Sterna hirundo  Makrellterne   VU   EN Påvirkning fra stedegne arter/byttedyr
Cepphus grylle  Teist NT  VU  VU

Fremmede arter/predatorer, høsting (indirekte, av artens næring), menneskelig forstyrrelse

Stecorarius parasiticus  Tyvjo    NT  NT  Påvirkning utenfor Norge, påvirkning fra stedegne arter/byttedyr
Rissa tridactyla Krykkje   EN   EN Høsting (indirekte, av artens næring), påvirkning fra stedegne arter/predatorer
Fulmarus glacialus  Havhest  LC  NT   EN Påvirkning fra stedegne arter/predatorer og byttedyr 
 Kilde: Norsk rødliste 2006, Norsk rødliste for arter 2010 og Norsk rødliste for arter 2015  

Tabellen viser rødlistede arter som forekommer i Nordsjøen og Skagerrak. Kategoriene CR, EN og VU er vurdert som truet. Tabellen inkluderer også arter som var vurdert som truet ved forrige rødlistevurdering (2010), men som nå er vurdert å ha sikre bestander (2015). Grønn markering angir bedring i tilstand fra 2010 til 2015, rød angir forverring.

Rødlistede naturtyper i Nordsjøen og Skagerrak

Marine naturtyper Kat. 2011 Påvirkningsfaktorer
Korallrev VU Klimatiske endringer, påvirkning på leveområde
Korallskogbunn NT Påvirkning på leveområde, forurensning
Kald havkildebunn DD Påvirkning på leveområde
Sukkertareskog Nordsjøen VU Påvirkning på leveområde, forurensning, klimatiske endringer
Sukkertareskog Skagerrak EN Klimatiske endringer, forurensning
Tareskogsbunn NT Påvirkning fra stedegne arter, påvirkning på leveområde, forurensning, klimatiske endringer
Kalkalgebunn DD Høsting
Kil DD Påvirkning på leveområde, forurensning, klimatiske endringer
Fjord DD Påvirkning på leveområde, forurensning, klimatiske endringer, påvirkning på
Kilde: Norsk rødliste for naturtyper 2011  

Tabellen viser rødlistede naturtyper i Nordsjøen og Skagerrak. Kategoriene CR, EN og VU er vurdert som truet.

Årsaker til trendene

Det er ikke foretatt noen samlet analyse av årsakene til trendene utover det som er oppgitt i rødlistevurderingene. Påvirkningsfaktorer som har betydning for flest truede eller nær truede marine arter er i følge rødlistevurderingen i perioden 2006 -2010 -2015 først og fremst arealendringer, overgjødsling/forurensning, beskatning og klima, samt bestandsendringer til byttedyr eller predatorer.

For de fleste naturtypene er menneskelig aktivitet i form av høsting, ødeleggelse av leveområder eller forurensning viktige årsaker. I flere tilfeller vil flere påvirkningsfaktorer som klimaendringer og endret sammensetning og mengdeforhold av byttedyr eller predatorer sammen gi en forsterket negativ effekt.

Hva er konsekvensene?

I 2015 er situasjonen er noe bedret for enkelte arter ved at man satt i gang tiltak. Situasjonen er fortsatt kritisk for lomvi og storskate og artene blålange, vanlig uer, brugde og krykkje er sterkt truet. Ærfugl som før var vanligere, har hatt en ytterligere nedgang og er nå blitt truet.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: