Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Oppblomstring av planteplankton (alger) danner næringsgrunnlaget for produksjon av larver og yngel i havet, og tidspunktet for våroppblomstringen påvirker dermed hele den marine næringskjeden.

Fakta om våroppblomstring av planteplankton

Planteplankton er frittsvevende mikroskopiske alger, og er hovedprimærprodusentene i havet. De danner dermed grunnlaget for en stor del av livet i havet. Ved hjelp av fargepigmentet klorofyll fanger planteplankton opp solenergien. Via fotosyntesen omdanner algene uorganiske forbindelser (som CO2 og næringssalter) til organiske forbindelser, på samme måte som planter på landjorda.

Planteplanktonets fargepigment gjør det mulig å kvantifisere mengden av plankton i havet ved hjelp av måling av spektral lysintensitet fra sensorer i satellitter i bane 800 kilometer over havet. Ved å analysere blant annet endringer i klorofyll-a konsentrasjonen og annen havmiljøinformasjon fra dag til dag, kan tidspunktet for oppstarten av våroppblomstringen av alger bestemmes for forskjellige havområder.

Våroppblomstringen har stor betydning for den marine næringskjeden, blant annet er utviklingen hos mange dyreplanktonarter tett koblet til denne. Det har vært hevdet at selve tidspunktet for våroppblomstringen kan ha større betydning enn mengden planteplankton for veksten i de høyere nivåene i den marine næringskjeden.

Kartet under til venstre viser fordelingen av klorofyll-a som ble observert i SeaWiFS satellittdata 16. juli 2003 fra Nordsjøen og Norskehavet. På denne tiden av året er det høye konsentrasjoner av alger og deres fargepigment klorofyll-a i havet. Mengden av alger er størst i kystnære områder (de grønne, gule og oransje områdene på kartet).

Kartet til høyre viser kontraster i havfargevariasjoner som følge av forskjellige vannmasser, algetyper og algekonsentrasjoner. Skyer er markert hvite. Dette kartet viser ikke en typisk våroppblomstringssituasjon, men potensialet til å kartlegge algeblomstringer ved bruk av blant annet satellittdata.

NASA-SeaWiFS-16072003.png

Bearbeidede satellittdata fra NASA SeaWiFS 16. juli 2003 for Nordsjøen og Norskehavet. Kilde: NASA/Nansen senter for miljø og fjernmåling (hab.nersc.no).

Status og trend for våroppblomstringen

Tidspunktet for våroppblomstringen av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, som er næring for fisk og andre marine dyr og fugler.

Økning i konsentrasjonene av klorofyll-a viser at våroppblomstringen er i gang. Tidspunktet fastsettes gjennom målinger av klorofyll-a ved hjelp av optiske satellittdata under skyfrie forhold. For å bøte på manglende data anvendes middelverdier for åtte dagers perioder med satellittdata.

Fire statistisk signifikant homogene områder er identifisert for Nordsjøen (sonene 27, 31, 32 og 35 i kartet under). I hver av disse blir midlere klorofyllverdier beregnet. Hvert av områdene har spesifikke egenskaper med hensyn til variasjoner i optiske egenskaper og i klorofyll-a.

 test8zncc0_m3tt1manual_rnm-npy_zonal_map_northsea.png

Analyse av satellittdata fra 1998 og fram til i dag viser at det er vanskelig å bestemme datoen for starten på vårblomstringen i sonene, med unntak av sone 31 og 32. Årsaken til dette er stor variabilitet og til dels feil i beregnede klorofyll-a verdier i områder som påvirkes direkte av avrenning fra de store europeiske elvene og grunt kystfarvann med store konsentrasjoner av sedimenter.

Vi har datagrunnlag for å tidfeste våroppblomstringen av planteplankton for to av sonene i Nordsjøen fra 1998 til 2017. Grafen under viser variasjonene i startdato fra år til år for flere av sonene på kartet over.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

Sesongmessige endringer i lysforhold (solinnstrålingen), havoverflatetemperatur, tilgang på næringssalter, vertikal stabilitet, samt omrøring i vannmassene og tilgjengelig utgangsbestand av planteplankton er noen havmiljøfaktorer som påvirker variasjoner i tidspunktet for startdatoen for våroppblomstringen.

I Nordsjøen skaper soloppvarming av overflatelaget vertikal lagdeling av vannmassene. Omrøring av kystvann med lavere saltholdighet kan også påvirke havets lagdeling.

Et klima med endringer i vindmønster, høyere havvanntemperatur og mer omrøring (vertikal blanding) vil påvirke tidspunktet for våroppblomstringen fra år til år. Effektene av eventuelle endringer vil slå forskjellig ut i ulike deler av Nordsjøen.

Forskyvning av tidspunktet for våroppblomstringen kan igjen påvirke de høyere nivåene i det marine økosystemet i havområdet. Hvis det for eksempel er lite planteplankton tilgjengelig når larver og yngel har størst behov for næring fra disse, kan dette påvirke hele den marine næringskjeden i et bestemt år.

Hva er konsekvensene?

Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton kan si noe om hvordan økosystemet i Nordsjøen responderer på mellomårlige og klimatiske endringer i det fysiske havmiljøet. Tidspunktet kan endre seg og avhenger for eksempel av sjøtemperatur, vind og endringer i havsirkulasjonsmønstre.

Så langt ser vi ingen klare trender i tidspunktet for våroppblomstring i de to sonene i Nordsjøen. Med et bedre datagrunnlag og en lengre tidsserie kan vi få mer kunnskap, men foreløpig er tidsserien med satellittdata fra 1998 litt kort for å vurdere eventuelle trender i endringene.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: