Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Høyere havtemperatur bidrar til å skyve utbredelsesområdet til flere dyreplanktonarter nordover, og overlevelsesevnen til mer varmekjære dyreplanktonarter har økt. Dette kan få følger for alle ledd i næringskjeden.

 

Fakta om dyreplankton

Dyreplankton omfatter en rekke ulike dyregrupper, som alle har det til felles at de flyter fritt i vannmassene. Utbredelsen av plankton bestemmes derfor av havstrømmene.

Blant dyreplankton finner vi både planteetere (for eksempel raudåte) og rovdyr (for eksempel maneter). Dyreplankton er næringsgrunnlag for flere kommersielt viktige fiskearter i Nordsjøen. De konkurrer også med andre organismer om føde, og de beiter på andre organismer. Dyreplankton har derfor en viktig rolle i økosystemet, og variasjoner i mengden dyreplankton har store konsekvenser for arter høyere oppe i næringskjeden. Plankton er også følsomme for forurensning og klimaendringer og kan derfor brukes som indikator for endringer i økosystemet.

Status og trend for dyreplankton i Nordsjøen

Innsamling av dyreplankton i nordlige Nordsjøen gjennomføres av Havforskningsinstituttet ), ca. fire ganger i året. Innsamlingen skjer langs et fast snitt, mellom Norge (Utsira) og Orknøyene (Startpoint). Dette snittet går på tvers av den norske kyststrømmen og strømmen av varmt atlanterhavsvann, som går nord for de britiske øyer og sørover inn i Nordsjøen.  

Arter som forekommer i lavt antall betyr lite i forhold til den totale biomassen eller produksjonen av dyreplankton. Imidlertid kan de være karakteristiske for ulike vannmasser og miljøforhold og indikere endringer i temperatur eller vanntransport.

I 2017 ble det observert moderate mengder varmekjære dyreplanktonarter i Nordsjøen. Tidsserien fra 2007 til 2017 er foreløpig for kort til å avdekke signifikante endringer.

I 2017 ble det registrert 48 ulike taksonomiske grupper av dyreplankton, hvorav 25 arter av hoppekreps (se tabellen under). Forekomst av varmekjære arter varierer fra år til år, og avspeiler store variasjoner i temperatur og strømforhold i dette området av Nordsjøen.

Totalt antall taksa observert langs snittet Utsira-Startpoint i løpet av et år 

  2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Antall arter hoppekreps 18 29 29 23 26 23 23 27 26 26 25
Antall andre taxa 30 21 23 23 25 22 22 26 23 19 23
Totalt antall taxa 48 44 36 46 51 45 45 53 49 45 48
Kilde: Havforskningsinstituttet


Antallet varmekjære arter (tempererte og varm-tempererte) har vist en nedgang etter 2009, men har holdt seg på samme nivå de fire siste årene. Eksempler på varmekjære arter som er observert langs havsnittet er hoppekrepsene Calocalanus styliremis., Mesocalanus tenuicornis, Pareuchaeta hebes, Rhincalanus nasutus og Candacia armata.  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

I Nordsjøen er det store variasjoner i den totale mengden av Calanus gjennom året. De største mengdene observeres i april-juli. Mengdeforholdet mellom kaldtvannsarten C. finmarchicus (raudåte) og den varmekjære C. helgolandicus er en indikator på endringer i havklima. Den totale mengden av begge Calanus-artene har vist en nedadgående trend de siste fire årene, som figuren under viser. Imidlertid har innslaget av raudåte økt de siste to år. Som tabellen under viser var raudåte den dominerende arten gjennom hele 2017 (70- 90 %).

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Calanus-indeks i nordlige Nordsjøen 

 Calanus finmarchicus og C helgolandicus.png
Tabellen viser en indeks basert på mengdeforholdet mellom kaldtvannsarten raudåte (Calanus finmarchicus) og den varmekjære C. helgolandicus. Indeksen varierer melom 1 (=100% C. finmarchicus) og -1 (100% C. helgolandicus).  

I varme perioder øker utbredelsen av C. helgolandicus nordover, mens forekomsten av C. finmarchicus går tilbake. Variasjoner i forholdet mellom C. finmarchicus og C. helgolandicus er derfor en god indikator på endringer i havklima. 

Årsaker til trendene  

Artsmangfold påvirkes av reproduksjonssyklusen hos de ulike artene, temperatur og strømforhold. Innstrømming av atlantisk vann har stor betydning for variasjoner i artssammensetting av plankton i Nordsjøen. Denne innstrømmingen vist en negativ trend de siste ti år (les mer under indikatoren Transport av vannmasser i Nordsjøen og Skagerrak).

Økt temperatur samt tilførsel av fremmede arter som følge av menneskelig aktivitet, forventes derfor å gi en generell økning i artsmangfoldet i Nordsjøen.

 

Hva er konsekvensene?

Høyere temperaturer som følge av klimaendringer vil føre til at artenes utbredelse endrer seg, slik at vi får et større innslag av ”varmekjære” arter i Nordsjøen, og en reduksjon i mengden av ”kaldtvannsarter”. Høyere temperaturer vil dessuten øke overlevelsesevnen til introduserte, fremmede arter. Framtidige klimaendringer med økning i havtemperatur kan få store konsekvenser for mengden av plankton med store følger for alle ledd i næringskjeden.

Et eksempel er C. finmarchicus (raudåte), som gyter tidlig om våren (februar-mars) samtidig med våroppblomstringen av alger. I løpet av noen uker vokser bestanden til svært store tettheter. Denne perioden sammenfaller med den kritiske perioden for larvene til flere vårgytende fiskearter. Fiskelarvene beiter på C. finmarchicus, og en nedgang i mengden C. finmarchicus vil bety mindre mat for fiskelarvene.

C. helgolandicus er knyttet til varmere, sørligere vannmasser, gyter senere på sommeren og forekommer generelt i lavere tettheter.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: