Tilførsler av olje fra petrolumsinstallasjoner i Nordsjøen

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Totalt hadde 26 av oljefeltene i Nordsjøen utslipp av produsert vann i 2017. For å kunne vurdere om utslippene fører til konsekvenser i økosystemene, blir både havbunnen og vannmassene overvåket regelmessig. 

Fakta om overvåking av olje i produsert vann

Produsert vann

● Produksjon av olje og gass fører til at vann fra reservoaret følger med opp sammen med oljestrømmen. Dette vannet kalles produsert vann.

●Produsert vann inneholder rester av olje og kjemikalier. Etter en renseprosess vil vannet fortsatt inneholde noe olje.

●Mesteparten av det oljeholdige vannet slippes ut til havet. En mindre andel injiseres tilbake til reservoaret. 

Oljeselskapene som er operatører på feltene i drift i Nordsjøen er pålagt omfattende miljøovervåking av både havbunnen og vannmassene rundt installasjonene. De må også ta prøver av vannet de slipper ut (produsert vann).

Operatørene tar vanligvis prøver av oljeholdig vann tre ganger i døgnet. Prøvene blandes sammen til en daglig blandprøve som analyseres for å få en representativ prøve for døgngjennomsnittet av mengden olje i produsert vann. Gjennomsnittlig konsentrasjon av olje i vannet rapporteres, og denne konsentrasjonen er et viktig måltall for å følge mengde utslipp og mulig effekt av utslippene i vannmassene. Analyseresultatene brukes til å regne ut hvor mye olje som er sluppet ut.

Oljemengdene som slippes ut rapporteres årlig til Miljødirektoratet. Dette gjøres ved at operatørene legger dataene inn i en felles database. Informasjonen overføres til Miljødirektoratet, og legges ut på norskeutslipp.no. Miljødirektoratet rapporterer også videre internasjonalt til Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR). 

Status og trend for tilførsler av olje i Nordsjøen

Regelmessige, lovlige utslipp som kaks, vannbasert borevæske med noen kjemikalier, produsert vann og drenasjevann kalles operasjonelle utslipp. 

Fram til 1991 var den største kilden til forurensning fra olje- og gassindustrien utslipp av kaks boret med oljebasert borevæske. Disse utslippene ble forbudt, fordi de påvirket det marine livet på og i havbunnen. Nå er det utslipp av produsert vann som gir de største utslippene av olje. Dette vannet kommer opp fra reservoaret sammen med oljen og gassen som produseres.

Vannet inneholder små mengder olje som renses ut så langt som det er praktisk mulig og hensiktsmessig på den enkelte installasjon. Konsentrasjonen av olje som er i vannet når det slippes ut til sjøen er i størrelsesorden 5-20 mg/l for de feltene som bidrar med den største andelen av utslippene. Vannet inneholder også løste komponenter som forekommer naturlig i reservoaret, både hydrokarboner, tungmetaller og organiske syrer. I tillegg kommer vannløselige deler av kjemikalier som tilsettes i produksjonsprosessen.

Etter hvert som feltene i Nordsjøen har blitt eldre, har mengden produsert vann økt. Når det blir mindre olje i reservoarene brukes mer vann for å øke oljeutvinningen. Operatørene kan injisere vannet ned igjen i reservoaret, eller de kan rense vannet og slippe det ut. Ved enkelte plattformer injiseres en større mengde produsert vann tilbake til reservoaret enn det som slippes ut i havet. I 2017 ble ca 20,5 prosent av produsert vann i Nordsjøen reinjisert.

Nordsjøen mottar ca 80 prosent av de totale mengdene produsert vann som slippes ut på norsk sokkel. Utslippene av olje fra produsert vann i Nordsjøen gikk ned fra ca 2500 tonn i 2001, til ca 1200 tonn i 2008. Etter 2008 har utslippene økt igjen og var 1432 tonn i 2017, noe mindre enn i 2016.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Årsaker til trendene

Økningen i utslipp av olje med produsert vann i Nordsjøen er en naturlig følge av at feltene blir eldre og produserer mer vann i forhold til olje. I følge prognosene for vannproduksjon vil økningen fortsette en liten stund til før den reduseres. Endringer i utslipp av olje med produsert vann avhenger av hvor lenge de gamle feltene er i produksjon og om det blir etablert nye store felt. Dersom produksjonen av vann med olje holdes høy, er man avhengig av bedre rensing eller økt injeksjon av produsert vann ned i reservoaret for å redusere oljeutslippene. I noen få tilfeller har man måttet gå vekk ifra injeksjon tilbake til reservoaret og heller slippe ut produsert vann til sjøen. Dette skyldes hovedsakelig problemer med forsuring av reservoaret. Bedre renseløsninger må til for å få en ytterligere reduksjon i de operasjonelle oljeutslippene. 

Når det planlegges utbygging av nye oljefunn, skal det i utgangspunktet legges opp til injeksjon av produsert vann tilbake til reservoaret.

Hva er konsekvensene?

Det er viktig å følge med på tilførslene av olje til havet. Mengden flere oljekomponenter som er kjent for å gi effekter på marine organismer (bla PAH), henger sammen med den totale oljemengden som slippes ut i havet via produsert vann.

Effekten av produsert vann på organismer som lever i de frie vannmassene avhenger av hvilke stoffer som inngår i det produserte vannet, hvor store konsentrasjonene er, og hvor lenge organismene blir eksponert for skadelige konsentrasjoner.

Opptak av olje i organismene skjer enten direkte fra vannmassene f eks over gjellene eller via føden. Opptak av oljekomponenter kan føre til forskjellige responser hos ulike organismer. Forskning har vist at komponenter i produsert vann kan forårsake en rekke negative effekter som har konsekvenser for helsetilstand, funksjon og reproduksjon i enkeltindivider av fisk og virvelløse dyr. Den økologiske betydningen av utslippene og av effektene på enkeltindivider er imidlertid fortsatt uklar. Gjennom operatørenes vannsøyleovervåking undersøkes også mulige effekter hos forskjellige organismer i felt. Konsentrasjoner av kjemikalier og oljeforbindelser måles i blåskjell, som plasseres i bur nær installasjonene, og i fisk (torsk, hyse, sei osv) fanget ved installasjonene. Så langt har resultatene vist at effektene hovedsakelig er lokale, men det er sett svake tegn til effekter også lenger bort fra plattformene. For hyse og sei er det sett en antydning til økt eksponering for oljekomponenter i henholdsvis Tampen- og Osebergområdet i Nordsjøen sammenliknet med andre deler av sokkelen. 

Konsentrasjonene som gjennom forskning har vist å gi effekter forekommer normalt ikke lengre fra utslippspunktene enn ca en kilometer. Denne avstanden stemmer godt overens både med resultatene fra overvåking og risikovurderinger. Selv om virkningen på enkeltarter og –individer kan være svak, kan vi ikke utelukke risikoen for akkumulerende økologiske effekter

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: