Fremmede arter i Nordsjøen og Skagerrak

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

De fremmede artene i Nordsjøen og Skagerrak er stort sett knyttet til kystnære områder. Klimaendringer kan gjøre at flere fremmede arter etablerer seg i Nordsjøen og Skagerrak i årene framover. 

Fakta om fremmede arter i Nordsjøen og Skagerrak

Havstrømmene i Nordsjøen vil bidra til at fremmede arter som kommer inn i de sørlige delene av havområdet, vanligvis vil spre seg nordover etter en tid.

Fremmede arter som har etablert reproduserende bestander i de sørlige delene av Nordsjøen har, i likhet med sørlige europeiske arter, en ”spredningsfront” nordover langs norskekysten (Endringer i norsk marin bunnfauna 1997-2010). De sprer seg langs to akser; en langs Kattegat/Skagerrak og en langs Vestlandet.

Nordsjøen er et biologisk ”ungt” system i geologisk målestokk. Dette betyr at det skjer en viss naturlig innvandring av nye, europeiske arter uavhengig av menneskelig aktivitet. I noen tilfeller kan det derfor være en utfordring å vurdere om en art skal regnes som fremmed eller naturlig forekommende.

Det er vanskelig å utrydde marine fremmede arter som har rukket å etablere reproduserende bestander. Tiltak for å utrydde fremmede arter er også svært kostbare. De fleste land har derfor valgt å satse på å forhindre at fremmede arter sprer seg til nye områder. Dette gjelder også Norge. Norge har blant annet sluttet seg til ballastvannkonvensjonen, som skal hindre at fremmede arter spres med ballastvann. Norge deltar også i arbeidet med en liknende konvensjon som skal hindre spredning av organismer som sitter fast på skip og mobile installasjoner.

Forpliktelser til å forvalte fremmede arter finnes blant annet i biodiversitetskonvensjonen(CBD) som Norge har sluttet seg til. Siden fremmede arter kan påvirke økosystemer negativt, bør vi kartlegge, overvåke og eventuelt innføre tiltak uavhengig av artenes status i ulike konvensjoner.

Fremmede arter kan deles inn i fire hovedkategorier:

Kategori Tilhørighet/spredningsmekanisme Tiltak
Fremmed art sensu stricto (A) Ikke-stedegen art som har kommet til Nordsjøen/Skagerrak på grunn av menneskelig aktivitet. Blokkering av transportmåter
Kartlegging/overvåking
Lokale tiltak mot vekst/spredning
  (B) Ikke-stedegen art som har kommet til Nordsjøen/Europa og som har spredd seg naturlig til våre farvann Kartlegging/overvåking Lokale tiltak mot vekst/spredning 
Kryptogen art Art som oppdages i Nordsjøen og Skagerrak, og hvor det ikke er avklart om arten er fremmed eller ikke. Håndteres som fremmed art 
Ekspanderende art Arter med mer sørlig utbredelse som etablerer reproduserende bestander i Nordsjøen og Skagerrak. Håndteres som naturlig forekommende art
Dørstokkart Fremmed art som har spredd seg til områder nær Nordsjøen og Skagerrak, men som ennå ikke er oppdaget her.  Blokkering av transportmåter Kartlegging/overvåking  

Status og trend for fremmede arter i Nordsjøen og Skagerrak

Siden vi ikke har gode overvåkingsdata, er det vanskelig å si om de mindre vanlige artene har økt i antall. Sannsynligvis har flere fremmede arter etablert seg enn det som er registrert av Artsdatabanken. Artsdatabankens svartelister gir en oversikt over de registrerte fremmede artene som utgjør høyest økologisk risiko for stedegent naturmangfold.  Det er ferdigstilt en ny svarteliste for fremmede arter i 2017, og denne blir publisert i 2018.

I likhet med svartelisten fra 2012 behandler 2018-svartelisten dørstokkarter, dvs fremmede arter i som har spredd seg til områder nær Nordsjøen og Skagerrak, men som ennå ikke er oppdaget her. Blant annet på grunn av nye data og andre kriterier for risikovurderinger, vil det bli en del endringer av risikovurderingene for enkeltarter mellom svartelistene.

Eksempler på noen fremmede arter i Nordsjøen og Skagerrak:

De aller fleste av de fremmede artene i Nordsjøen og Skagerrak er knyttet til kystnære strøk, men kammaneten amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi) vil tidvis finnes i åpent Nordsjøvann, selv om den vanligvis opptrer i høyest tettheter nær kysten.

Det er registrert en del flere fremmede arter siden forrige vurdering. Et utvalg av disse nevnes under, sammen med de artene som er mest vanlig i Nordsjøen og Skagerrak:

  • Stillehavsøsters (Magallana gigas , syn. Crassostrea gigas) kan danne tette rev hvor bløtbunn etter hvert dekkes til og omdannes til hardbunn. Den er en såkalt ”ingeniørart”, som gjerne vokser på artsfrender og andre skjell. Den forekommer også med en «hardbunnsform», hvor det ene skallet er dannet direkte ned på underliggende fjell/stein.  Forekomsten av stillehavsøsters har økt i Skagerrak. En ser likevel en form for øst-vest-gradient. I Aust Agder var over 90 prosent av besøkte (antatt gode) habitater kolonisert, mens i Vest-Agder og Rogaland var kun ca 20 prosent av slike habitater kolonisert. Det er foreløpig ikke avklart om dette skyldes generelt dårligere livsbetingelser, eller om det er et uttrykk for tidsforløp i en koloniseringshistorie, altså at habitatene i Vest-Agder og Rogaland ennå ikke er «fylt opp» av arten.

  • Japansk drivtang (Sargassum muticum) er en brunalge som er vidt spredt i Skagerrak og langs Vestlandskysten. Det kan se ut som arten har hatt noe tilbakegang de senere årene, men det er ikke sikre systematiske observasjoner som kan stadfeste dette.  

  • Strømgarn Dasya baillouvian, forekommer, men det er uklart hvordan bestanden utvikler seg.

  • Tøffelsnegl (Crepidula fornicata) filtrerer organismer fra sjøvann og fester seg gjerne på andre skjell, blant annet på blåskjell. Dermed konkurrerer den med disse om føden. Tøffelsnegl er funnet fra Svenskegrensa til Rogaland. Det foreligger ikke sikre data, men basert på artens miljøkrav og en undersøkelse som viste at arten produserte et høyt antall egg i Norge, kan en forvente at bestanden er voksende.

  • Sjørosen (Didemnum lineata) er funnet ved Egersund-kanten, men ser ut til å ha begrenset utbredelse.

  • Mosdyret (Schizoporella japonica) er funnet i Rogaland, men det er ikke kjent hva slags spredningsmønster arten har.

  • Rødalgen japansk sjølyng (Heterosiphonia japonica) ser ut til å øke i antall og forekomst, basert på et mindre antall strand/marinabaserte undersøkelser. 

Årsaker til trendene

Menneskelig aktivitet som skipstrafikk, og klimaendringer kan føre til at fremmede arter i økende grad etablerer seg i Nordsjøen og Skagerrak. Klimaendringer kan gi store effekter og delvis være årsak til at fremmede arter, som ellers ikke ville kunne overleve i Nordsjøen, etter hvert kan etablere seg her.  Tilbakegang hos arter kan blant annet skyldes at livsbetingelsene for ett eller flere livsstadier har endret seg eller at konkurranseforhold med andre arter har endret seg. Flere steder i verden har stedegne arter begynt å beite på fremmede arter etter en "tilvenningsperiode".

Hva er konsekvensene?

Fremmede arter kan ha en negativ effekt på enkeltarter, næringskjeder eller lokale arters leveområder. Hvis flere fremmede arter etablerer seg i et økosystem, kan det gi synergieffekter og endre økosystemet fullstendig. I tillegg kan de fremmede artene overføre sykdommer og parasitter som indirekte kan påvirke stedegne arter.

Årsakene til endringer hos enkeltarter og økosystemer og konsekvensene av endringene er vanskelig å vurdere, siden det er et stort antall faktorer som varierer. Vi mangler dessuten en fast overvåking i Nordsjøen og Skagerrak som kan si noe om utvikling hos enkeltarter skyldes påvirkning fra fremmede arter eller andre faktorer.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: