Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Miljøovervåking viser at sjøbunnarealet som er påvirket av THC hadde en solid nedgang fra 1988 til 2008. Overvåkingsresultatene fra 2009 til 2014 kan tyde på at arealet øker igjen, eller i alle fall at nedgangen er i ferd med å bremse opp, men det er en del usikkerhet knyttet til disse resultatene. Forurensningsnivået av barium øker i hele Nordsjøen. Indikatoren er under utvikling og beregningsmetodikken som brukes må sees nærmere på. 

Fakta om overvåking av sjøbunnen i Nordsjøen

Operatørene på norsk sokkel er pålagt å utføre miljøovervåking. Gjennom overvåkingen skal operatørene følge med på hvordan utslipp fra oljeboring påvirker sjøbunnen og bunnfaunaen. Overvåkingen kan også avdekke eventuelle langsiktige endringer som kan knyttes til olje- og gassvirksomheten, og skal kunne brukes til å gi prognoser for utviklingen i økosystemet. Resultatene fra overvåkingen brukes som beslutningsgrunnlag både for operatørene og myndighetene. 

Sjøbunnen rundt oljeinstallasjonene har blitt undersøkt årlig helt siden slutten av 1970-årene. Sjøbunnsovervåkingen ble etter hvert utvidet til å omfatte større områder, og Nordsjøen ble delt inn i følgende fire regioner:

Region 1: Ekofiskområdet (56-58°N), som omfatter feltene Ekofisk, Eldfisk, Embla, Tor, Valhall, Hod, Ula, Tambar, Tambar Øst, Gyda, Oselvar, Yme, Try, Brynhild og Bream. Neste undersøkelse av dette området er planlagt i 2017.

Region 2: Sleipnerområdet (58-60°N), som omfatter feltene Sleipner Øst, Sleipner Vest, Gungne, Glitne, Sigyn, Balder, Jotun, Grane, Alvheim, Heimdal, Skirne, Ringhorne, Øst, Varg, Vale, Vilje, Volund, Volve, Gudrun, Atla, Gaupe, Bøyla, Rev, Evard Grieg, Jette, Svalin og Gina Krog. Neste undersøkelse av dette området er planlagt i 2015.

Region 3: Osebergområdet (60-61°N), som omfatter feltene Oseberg, Oseberg Sør, Oseberg Øst, Brage, Tune, Troll, Fram, Fram H-Nord, Huldra, Veslefrikk og Martin Linge. Neste undersøkelse av dette området er planlagt i 2016.

Region 4: Statfjordområdet (61-62 °N), som omfatter feltene Statfjord, Statfjord Nord, Statfjord Øst, Snorre, Tordis, Vigdis, Sygna, Kvitebjørn, Gullfaks, Gullfaks Sør, Gimle, Visund, Visund Sør, Gjøa, Vega, Knarr og Valemon. Neste undersøkelse av dette området er planlagt i 2017.

Overvåkingen skjer ved faste stasjoner, og alternerer slik at hver region undersøkes hvert tredje år.

Kartet viser deler av Sleipnerområdet. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere, og for å sjekke de andre områdene.

Status og trend for oljepåvirket sjøbunn i Nordsjøen

Overvåkingsdata fra operatørenes siste undersøkelser viser at arealet som er påvirket av THC og barium har økt jevnt gjennom de siste seks årene. Forurensningsnivået av THC og barium øker i tre av fire regioner. Kun i Osebergregionen har arealet med THC- og bariumpåvirket sjøbunn vist en nedgang over lang tid.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Region 1 (Ekofiskområdet)

I Ekofiskområdet ble det funnet konsentrasjon av THC over LSC-verdien på 91 av 119 stasjoner i 2011.Det var en markert økning sammenlignet med 2008, da dette sist ble undersøkt. I 2008 var arealet med THC over LSC-verdien rundt 30 km2. I 2011 hadde det økt til 63 km2. Alle feltene som ble undersøkt i 2011 var forurenset av THC. 

Sjøbunnarealet som var forurenset av barium i 2011 var derimot enten mindre eller på samme nivå som i 2008. Dette gjaldt alle felt unntatt Ekofisk C&BK. Totalt økte arealet med rundt 20 km2; fra 68 km2 i 2008 til 88 km2 i 2011.  

Ekofisk C&BK var det er eneste feltet der arealet forurenset av andre metaller (kadmium, krom, kobber, kvikksølv, bly, sink) økte fra 2008 til 2011. 

Ekofiskområdet ble undersøkt på nytt i 2014, dataene fra disse undersøkelsene vil bli publisert våren 2015. 

Region 2 (Sleipnerområdet)

I 2012 var nivået av THC i Sleipnerområdet i store trekk lavere eller på samme nivå som i 2009, mens nivået av barium var høyere enn i 2009.

THC-nivåene holder seg generelt stabilt på alle feltene og ligger på <1 – 10 mg/kg. I 2012 var det beregnede arealet som var forurenset med THC mellom 1,7 – 5,8 km2. I 2009 ble arealet beregnet til 1 km2, men tallene fra de to undersøkelsene er ikke sammenlignbare.

Det var en økning i bariumnivået fra 2009 til 2012 på de fleste feltene i Sleipnerområdet. Innholdet av barium ligger på mellom 29 – 274 mg/kg. Det beregnede minimumsarealet som var forurenset av barium var i størrelsesorden 15 – 20 km2 i 2012. Økningen var gjennomgående størst på en eller flere av de stasjonene som er plassert nærmest plattformenet forurensede arealet høyst sannsynlig betydelig større enn det estimerte minimumsarealet.

Sammenlignet med tidligere undersøkelser viste undersøkelsen i 2012 ingen stor endring i innhold av tungmetaller (kadmium, krom, kobber, kvikksølv, bly, sink). På noen av feltene var det en liten økning av krom og/eller bly.

Region 3 (Osebergområdet)

I 2013 ble det samlet inn prøver fra totalt 186 stasjoner i Osebergområdet. I området som helhet er det en reduksjon i sjøbunnarealet som er forurenset med THC over 50 mg/kg. Det var en nedgang fra rundt 1,6 km2 i 2010 til 1 km2 i 2013. I undersøkelsen ble det bare funnet THC over 50 mg/kg på sjøbunnen ved Veslefrikk, Oseberg Sør og Brage. Maksimumsarealet på Veslefrikk var 0,4 km2. På Oseberg Sør og Brage var det 0,3 km2. Sjøbunnen ved Oseberg Sør skiller seg ut med høy maksimumskonsentrasjon av THC.

Bariuminnholdet i sjøbunnen på fire av feltene i Osebergområdet har en maksimumskonsentrasjon over 10 000 mg/kg. 

Region 4 (Statfjordområdet)

I 2011 ble det i alt tatt prøver fra 249 stasjoner i Statfjordområdet. Det ble totalt samlet inn 720 prøver til THC-analyse og 711 prøver til tungmetallanalyse (kobber, krom, sink, barium, bly, kadmium og kvikksølv). Arealet av THC-påvirket sjøbunn økte fra 61 km2 i 2008 til 84 km2 i 2011.

Arealet med bariumpåvirkede områder hadde en nedgang fra 57 km2 i 2008 til 30 km2 i 2011. Tungmetallpåvirkede områder økte fra 57 km2 i 2008 til 93 km2 i 2011.

Overvåking viser at arealene med sedimenter som er påvirket av totale hydrokarboner (THC) gikk ned fram til 2008 for alle regioner med unntak av Oseberg, men at nedgangen ser ut til å ha bremset opp, eller også snudd, i enkelte regioner fram mot 2014. Den store endringen i måleserien fra Statfjordregionen har trolig sammenheng med at de som utfører overvåkingen valgte å benytte en annen beregningsmetodikk fra og med 2008.

Årsaker til trendene

THC finnes i store mengder i oljebasert borekaks som tidligere ble dumpet direkte på sjøbunnen. Fra 1993 ble utslipp av oljebasert borekaks forbudt, og operatørene har krav om å ta oljebasert borekaks til land.  

I tiden fram mot forbudet ble overkonsentrasjoner av olje på grunn av foruresning påvist ut til 6-7 km fra feltene, men vanligvis ut til 3-4 km. Oljeforurenset sjøbunn ble rundt enkelte felt beregnet til 38 km2. Etter 1993 har forurensningen gradvis blitt redusert.

Oljeforurenset sjøbunn rundt feltene er i dag i gjennomsnitt mindre enn 1 km2. Samlet forurenset sedimentareal rundt installasjonene på norsk sokkel er utgjør i dag et sterkt redusert fotavtrykk dersom en sammenligner med det totale sokkelarealet. I perioden fram til 1993 var det klare negative effekter av utslipp av oljebasert borekaks på dyr som lever på sjøbunnen, og de verste tilfellene hadde en utstrekning på 3 km fra feltene. I dag er det bare få tilfeller der det er vist effekter lenger ut enn 250 meter fra feltene.

At vi fra 2008 ser en økning i forurenset areal igjen i de mest forurensede områdene, kan skyldes flere forhold som bare videre overvåking vil gi oss mer kunnskap om. Det kan dreie seg om:

  • lekkasjer fra oppsprukne reservoarer (som for eksempel er tilfelle ved feltet Veslefrikk med flere)
  • mudring i gamle kakshauger på sjøbunnen i forbindelse med fjerning av installasjoner etter avsluttet aktivitet (som for eksempel er tilfelle ved feltet Ekofisk med flere)
  • nye felt har nylig fått aktivitet og deretter blitt inkludert i overvåkingen
  • variasjoner i konsulentenes valg av beregningsmetodikk
  • uhellsutslipp som ikke har blitt rapportert
  • spredning fra kakshaugene nærmere utslippspunktet på grunn av havstrømmer
  • usikkerhet med tanke på prøvepunktene

I dag dannes også mer vannbasert borekaks enn tidligere, noe som medfører økte utslipp av barium som brukes som vektmiddel i borevæsken. Hovedmengden av barium på sjøbunnen kommer fra borevæsken. At arealene som er forurenset av barium øker, har sammenheng med økt utslipp av vannbasert borevæske og utslipp av kaks.

Hva er konsekvensene?

Overvåkingsresultater har vist at arealene med THC-påvirket sjøbunn ble kraftig redusert fra 1988 og fram til 2008. Bedringen henger nøye sammen med forbudet mot dumping av oljebasert borekaks.

Overvåkingsresultatene fra 2008 og fram til 2014 kan tyde på at den positive trenden er i ferd med å bremse opp eller snu, men det mistenkes at den rapporterte økningen ikke er så kraftig i virkeligheten.

Innenfor de to nevnte tidsintervallene er det brukt ulik metodikk for å beregne THC-påvirket areal. Det er derfor behov for å gjennomgå alle tidligere data med en felles beregningsmetodikk. Så lenge dette ikke er gjort – vil indikatoren ha status som under utvikling. Det må avklares om økningen er reell og om den i så fall skyldes andre usikkerhetsfaktorer. Videre overvåking og forskning er nødvendig.

Arealene som er påvirket av barium øker i hele Nordsjøen. Dette er forventet så lenge borekaksen er vannbasert, og det er jo ønsket at den skal være det – da vannbasert borekaks er langt mer miljøvennlig enn oljebasert borekaks. 

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: