Plast i havhestmager i Nordsjøen

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

I gjennomsnitt 54 prosent av alle havhester som strander langs Rogalandskysten har mer enn 0,1 gram plast i magen. Vi ser ingen tegn til bedring, selv om andelen var høyere for noen få år siden da svært få havhester strandet i våre farvann.

Fakta om havhest

Havhest Fulmarus glacialis er en kolonihekkende stormfugl som er utbredt over store deler av det nordlige Atlanterhavet. Den er den eneste stormfuglen som holder seg på den nordlige halvkule gjennom hele året. I Europa hekker den fra Frankrike til Barentshavet, med de største bestandene på Island, Færøyene, De britiske øyer og Svalbard. 

På det norske fastlandet etablerte havhesten seg som hekkefugl rundt 1920. Bestanden økte til omkring 6-7000 par på slutten av forrige århundre, men har senere gått kraftig tilbake. I dag er fastlandsbestanden klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2015, mens bestanden på Svalbard er vurdert som livskraftig.

Havhesten er en utpreget pelagisk sjøfugl som vandrer over store områder og ikke begynner å hekke før den er omkring ni år gammel. Dette forklarer blant annet hvorfor den kan påtreffes i stort antall langs det meste av norskekysten til de fleste årstider. Langs Skagerrakkysten sees den ikke så ofte.

Arten registreres regelmessig blant ilanddrevne sjøfugler i de fleste nordeuropeiske farvann.

Status og trend for plast i havhestmager

Stormfugler og plast

  • Halvparten av verdens sjøfuglarter er stormfugler, og havhesten er en av dem. Dette er pelagiske sjøfugler som spiser det meste de finner av lett tilgjengelig mat i overflaten; alt fra små fisk og krepsdyr til utkast og fiskeavfall fra fiskeflåten.
  • Mange stormfugler forveksler flytende mikroplastavfall med mat, og inntaket av slik plast kan forårsake indre skader og nedsatt evne til fødeopptak.
  • Både i Stillehavet og Atlanterhavet har de aller fleste havhestene plast i fordøyelsessystemet (Mallory m fl 2006). Slik er det også i norske farvann (f eks Hals m fl  2011).

I det norske materialet er det en svak, men signifikant økning over tid i andelen havhester med mer enn 0,1 g plast i magen. Antallet havhester som strander hvert år kan variere mye. I vintrene fra 2009/10 til 2014/15 strandet det usedvanlig få havhester langs norskekysten, og vi har derfor mindre data fra disse årene. Selv om det da tilsynelatende var en noe høyere andel (64 %) fugler med mye plast enn tidligere, indikerte den tilsvarende andelen i et like stort materiale fra de to neste vintrene (47 %) at dette ikke reflekterer noen varig trend. Datagrunnlaget for denne sammenligningen er marginal, med 29 individer, og forskjellen er ikke signifikant.

I Nordsjøområdet har andelen vært konstant eller økende, og ligger i dag på omkring 67 prosent. En internasjonal sammenstilling av data indikerte at nivået for Skagerrakområdet lå på omkring 50 prosent i perioden 2003-2007. Heller ikke utviklingen i Nederland indikerer noen større endringer de senere årene (van Franeker & The SNS Fulmar Study Group 2013). Samtlige resultater er altså langt unna OSPARs mål om mindre enn 10 prosent.  Det er vist at andelen med mer enn 0,1 gram plast avtar nordover. Blant 98 havhester innsamlet som utilsiktet bifangst i fiskerier i Nord-Norge siden 2012, var denne andelen 34,7 prosent (Herzke m.fl. 2016, Anker-Nilssen & Langset 2017). Blant 40 havhester innsamlet på Svalbard høsten 2013 var andelen 22,5 prosent (Trevail m.fl. 2015).

Plast i havhestmager 2018 

Årsaker til trendene

Alle kilder til plastforsøpling kan bidra til å påvirke mengden plast i havhestmager, men de viktigste kildene er industri, skipsfart og fiskerinæringen (van Franeker m.fl. 2011).

Hva er konsekvensene?

Totalt sett er det ingen tegn til omfattende bedring. Mens det har vært en klar nedgang i forekomstene av industriplast i havhestmagene, har forekomstene av forbrukerplast økt. Skipsfart og fiskerier er de viktigste kildene til plastsøppelet (van Franeker m.fl. 2011). De fleste norske dataene var inkludert i denne analysen.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv, kan du lese mer her:

Referanser

Anker-Nilssen, T. & Langset, M. 2017. Short report from the EcoQO monitoring of plastic particles in stomachs of fulmars beached on the coast of Southern Norway in 2002-2016. Rapport til OSPAR-sekretariatet. NINA, Trondheim.

Hals, P.I., Standal, E., Riisberg, I., Syvertsen, E.E., Kroglund, M. & Bretten, A. 2011. Kunnskap om marint søppel i Norge 2010. Klima- og forurensningsdirektoratet. TA-nummer 2753/2011.

Herzke, D., Anker-Nilssen, T., Nøst, T.H., Götsch, A., Christensen-Dalsgaard, S., Langset, M., Fangel, K. & Koelmans, A.A. 2016. Negligible impact of ingested microplastics on tissue concentrations of persistent organic pollutants in Northern fulmars off the Norwegian coast. Environmental Science & Technology 50: 1924-1933.

Mallory, M.M., Robertson, G.J. & Moenting, A. 2006. Marine plastic debris in northern fulmars from Davis Strait, Nunavut, Canada. Marine Pollution Bulletin 52: 813-815.

Provencher, J.F., Bond, A.L., Hedd, A., Montevecchi, W.A., Muzaffar, S. Bin, Courchesne, S.J., Gilchrist, H.G.,  Jamieson, S.E., Merkel, F.R., Falk, K., Durinck, J., Mallory, M.L., 2014. Prevalence of marine debris in marine birds from the North Atlantic. Marine Pollution Bulletin 84: 411-417

Trevail, A.M., Gabrielsen, G.W., Kühn, S. & van Franeker, J.A. 2015. Elevated levels of ingested plastic in a high Arctic seabird, the northern fulmar (Fulmarus glacialis). Polar Biology 38: 975-981.

van Franeker, J.A. & the SNS Fulmar Study Group. 2013. Fulmar litter EcoQO monitoring along Dutch and North Sea coasts – update 2010 and 2011. Report C076/13, IMARES, Texel, The Netherlands.

van Franeker, J.A., Blaize, C., Danielsen, J., Fairclough, K., Gollan, J., Guse, N., Hansen, P.L., Heubeck, M., Jensen, J.K., Le Guillou, G., Olsen, B., Olsen, K.O., Pedersen, J., Stienen, E.W.M. & Turner, D.M 2011. Monitoring plastic ingestion by the northern fulmar Fulmarus glacialis in the North Sea. Environmental Pollution 159: 2609-2615.