Oljetilsølt lomvi i Sørvest-Norge

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Bare to (1 prosent) av de mer enn 200 lomviene som ble funnet strandet i overvåkingen langs Rogalandskysten de siste seks årene var tilsølt av olje. Dette stemmer bra overens med funn i andre land i Nord-Europa. Der har man sett en vedvarende reduksjon i andelen oljetilsølte lomvier siden slutten av 1970-tallet.

Fakta om lomvi

Lomvi (Uria aalge) er en kolonihekkende alkefugl som hekker over store deler av det nordlige Atlanterhavet, fra Portugal til Barentshavet. De største bestandene hekker på De britiske øyer, Island og Færøyene. Den norske fastlandsbestanden var tidligere omkring 150 000 par, men er i dag rødlistet som kritisk truet etter langvarig tilbakegang, mens den omtrent like store bestanden på Bjørnøya har tatt seg opp igjen.

Arten er vidt utbredt, og lomvier fra mange hekkeområder overvintrer hyppig i norske farvann (se kart på SEAPOPs tjeneste Seatrack). Lomvien finnes i de fleste europeiske havområder om vinteren, hvor den er blant de mest tallrike ofrene ved oljeforurensninger til havs. Arten registreres også regelmessig og i store antall blant ilanddrevne sjøfugler. En betydelig andel av disse er tilsølt med olje. 

 

Status og trend for oljetilsølte lomvier i Rogaland

Andelen oljetilsølte lomvier som er funnet døde, eller døende, på strender i Rogaland om vinteren har avtatt betydelig i løpet av de ni årene dette har blitt overvåket i Norge.

Det er registrert svært få oljetilsølte lomvier de seks siste vintrene. Den gjennomsnittlige 5-årsandelen har sunket fra 25 prosent til 2,5 prosent. Dette innebærer at for øyeblikket er både det kortsiktige målet (< 20 % over 5 år innen 2020) og det langsiktige målet (< 10 % over 5 år innen 2030) innfridd.

Statistisk usikkerhet gjør det imidlertid for tidlig å konkludere. Bare i fire av de ni vintrene overvåkingen har pågått, har datamaterialet tilfredsstilt målet om at minst 25 individer er undersøkt, og datasettet dekker en så kort periode at det ikke kan forventes å reflektere all variasjon på en tilfredsstillende måte.

 lomvi2_B.png

Årsaker til trendene

Alle kilder til oljeforurensning av marine områder vil bidra til å påvirke indikatoren. De viktigste kildene er skipsfart og offshorevirksomhet.

Hva er konsekvensene?

Det ser ut som vi er på rett vei. Resultatene fra Rogaland bekrefter den langvarige trenden fra undersøkelser i blant annet Nederland (hvor datamaterialet er best), som viser en vedvarende reduksjon i andelen strandede lomvier som er synlig tilsølt av olje siden slutten av 1970-tallet. Der har den gjennomsnittlige 5-årsraten avtatt jevnt og trutt fra godt over 80 prosent tidlig på 1980-tallet, til omkring 35 prosent vinteren 2012/2013. En parallell trend er også avdekket for mange andre arter, blant annet krykkje, gråmåke og ærfugl, og i senere år også for alke og svartand (Camphuysen 2013).

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv, kan du lese mer her:

Referanser

Camphuysen, C.J. 2010. Declines in oil-rates of stranded birds in the North Sea highlight spatial patterns in reductions of chronic oil pollution. Marine Pollution Bulletin60: 1299-1306

Camphuysen C.J. 2013. Monitoring and assessment of the proportion of oiled Common Guillemots from beached bird surveys in The Netherlands: update winter 2012/13. NIOZ Internal Report, June 2013. Royal Netherlands Institute for Sea Research, Texel

Furness, R.W. & Camphuysen, C.J. 1997. Seabirds as monitors of the marine environment. ICES Journal of Marine Science 54: 726–737